- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 39. Aarg. 1926 /
485

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 6. december 1926 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No. 34, 1926 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 485
Vi har: Har man en stivere kompeosator med .x =370, blir
„, _(.+3)(. + *).3°3 X 1 ooo ioiooo/f WA,_ 3 oo_ y-W^
For at bestemme K maa først a0 findes. j -j-jj.8 i3o2Xiooo
Av 3) tinder vi: WA = j— 9}6
40 000 X 300 o
sin az = s ’=0,71 ax =45 Da a blir meget nær den samme som med den
1 20 1000 °
0 mykere kompensator, blir K uforandret og følgelig
40000X100 0 0ffsaa WA
og sin a2 = r =0,237 a2 = 14 ug&d,d »»
130 1000 Man vinder følgelig i dette tilfælde intet hvad
ao 3 l svingningen angaar ved at ta den stivere fasekompen
.- _ , •a. jr _ _i sator. Hermed er det dog ikke sagt, at den mykere
f "’ . , ’ ~ <3 7 5-p > 5 kompensator er at foretrække, idet den stive maskine
° ’ vil gi bedst spændingsregulering og høiere stabilitet
W = —37 5°° kw> største pludselige paaslag og overføringsevne for systemet ved belastningsstøt av
W =+106000» » » avslag. længere varighet.
Dette er teoretiske værdier som man naturligvis I ovennævnte eksempler er der ikke tat hensyn til
ikke tør regne med i praksis; man maa ha en pas- den omständighet at støtreaktancen er noget større end
sende sikkerhetsfaktor f. eks. 2 eller 3. den vanlige stationære statorspredningsreaktance, hvor-
For maskiner med laminerte poler og uten dæmper- for de utregnede værdier av WA er noget for høie.
vikling vil man saaledes kunne tillate paaslag av Hvis i de to sidste eksempler fasekompensatorer
12 —18000 kW, for maskiner med dæmperviklinger undermagnetiseres f. eks. tilsvarende 50 kV, vilde man
18—36000 kW beroende paa dæmpesviklingens kon- foat w = 40000X130X5° _ kw istedet.
struktion, og for maskiner med massive polsko men 1302
uten dæmpervikling antagelig 15 —23000 kW. for 40000 kW.
Hvis belastningen ikke som antat er uberoende av T . . ..,> ~ ~ . . . „
~ , to , , .. Dette tilfælde tilsvarer et system 1 tomgang eller
spændingen (motorer) men bestaar væsenthg av varme- , ~<. , , t . rt <. , . • . , ?
r , ~, , -,r ,j , • , med liten belastning. Det er paapekt, vistnok først av
apparater, hvilket som regel er tilfældet her 1 landet, r\ c 1 1 • ar* n u
f,* P ’ .. „ . , . , . r , . Dreyfus, at synkronmaskiner med liten eller ingen be
vil faren for at parallelkiørende stationer skal falde ut , ’. , „ , , .. , • ~
r , ~. , • , , , • r, , lastning har, eller kan ha, negativ dæmpning, altsaa
av fase betydelig reduceres, idet belastningen falder . ’° . , , T ...... r. • , ,
, j & ’ _, : &, . at et tomt løpende system seiv uten ydre aarsak kan
av med anden potens av spændingen. Paa den anden , ... m j j u *-i a *
... / f. . b komme 1 svingninger. Tas endvidere hensyn til det
side har man den omstændighet, at kraftmaskinerne e r j u* r j t 1
, . . , . ... , ovenfor fundne resultat for undermagnetiserte synkron
med sine regulatorer under visse omstændigheter kan r , . . . , ’ . .
.. . ° , . , , r ° . . fasekompensatorer, maa man anta at et saadant tomt
virke negativt dæmpende, d. e. de forstørrer svingnin- T , , , , r , . ~
~ , X l 1 r , , løpende system med synkronfasekompensator er særlig
gernes amplitude. Dette fænomen avhænger av forhol- c ~. , . ~ f , , .., f , , . , . •
j „ , . , • , • • , , ømfindlig og da specielt for det tilfælde at avlastning
det mellem det elektriske systems svingetid og den c , ’°, °. u , f. r ... , . c , , . , .
, , • , , ,- , - . . tinder sted pludselig fra en liten last, f. eks. kvart last,
hurtighet hvormed turbinydelsen folger variationer 1 ..; , „ 1 u 1 I.* *. 1 c
6 . J 6 tilnul. Herav skulde man kunne slutte at asynkrone fase
in° * kompensatorer er at foretrække forsaavidt svingninger
angaar.
Eksempel 2. £)et er k]art at det i nærværende artikel behand-
I foregaaende eksempel vil vi istedenfor station B lede fænomen ikke er det eneste som er av betydning
anta der er en synkron fasekompensator paa 10 000 for et systems stabilitet, tvert imot det er kun et av mange.
kVA med X= 500 og J2’ 170. aQ vil da være Som regel maa svingningsfænomenet sees i sam
ca. 400. menhæng med spørsmaalet om systemets stabilitet eller
«v/ 2000 W 300 kanske rettere dets overføringsevne ved jevn støtfri
= =ll,BO, 2=- =0,6 og overgang fra en tilstand til en anden. Hertil kommer
2 3t ’ A’ 5 turbinregulatorens samt turbinernes og i tilfælde vandets
y/WA* træghets indflydelse. Hvis turbinregulatoren er træg og
JJ Wa, ’ l vandets og turbinens bevægede masser store og som
2 følge derav den tid som hengaar inden turbinydelse
Wa= T II> I 3° Xiooo j£ = 42 000 j£ følger en belastningsvariation er lang i forhold til det
1 7» 1 800 elektriske systems svingetid, kan man se bort fra kraft-
Avfig. 14 findes K= -0,28 og -fi,i og følgelig: indflydelse, likesaa hvis det omvendte
skulde væse tilfældet, at det elektriske systems egen
WA = —11 700 kW største pludselige paaslag og frekvens er stor i forhold til kraftmaskinernes, hvilket
WA = —|— 46 000 » » » avslag. sidste dog formentlig sjelden förekommer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:09:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1926/0507.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free