- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 39. Aarg. 1926 /
486

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 6. december 1926 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tarifproblemet.
Næste spørsmaal vil vel være: hvordan fordele
1926, No. 34
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
disse forskjellige slags utgift er paabelastningen? Atter
et diskussionsrikt tema, hvis utredning heller ikke
længere kan ansees uoverkommelig.
»Knapt i nogen ting avviker fagfolks mening saa
meget fra hinanden som ved spørsmaalet om strøm
tarifer« -lyder en sætning i »E. T. Z.« i 1910. Den
kunde med endnu større ret staa som slutningstirade
paa samme spørsmaal den dag i dag.
Desværre er definitionen av de forskjellige fakto
rer ikke stort bedre end i 1911, da herr direktør
Norberg Schulz paaviste forskjellige definitioner samt
opstillet en bestemmelse av samme for samtidighets
faktoren. Imidlertid vil benyttelsen av en og samme
definition inden landet allerede bety et stort fremskridt.
I dette avsnit ligger imidlertid et forhold jeg antar de
fleste elektricitetsverksledere forgjæves har ofret opmerk
somhet nemlig konsumenten med den korte bruks
tid, der fra verkenes side altid har været betragtet som
en abonnent, der kun bringer verket tap, seiv om pri
sen har været noksaa høi, mens abonnenten paa sin
side har været meget misfornøiet med den efter hans
mening meningslös høie avgift.
Prof. G. Dettmar karakteriserte i et foredrag iaar
forholdet paa følgende maate: man har mangen gang
det indtryk at det at skape en ny slags tarif til en
viss grad betragtes som en elektricitetsverksleders
» dygtighetsbevis «.
Det har forbauset mig at den diskussion som periode
vis har været ført om tarifspørsraaalet i vore tidsskrif
ter i de sidste 6—7 aar i alle fald tilsyneladende ikke
har medført noget positivt resultat. Det er blit be
roende med interessante artikler, der kanske kan ha
blit av nogen betydning for enkelte verk, eller vækket
interessen for spørsmaalet hos nogen eller hvad jeg
mest har indtryk av egget diskussionslysten og viljen
til at staa paa sin mening hos artiklenes forfattere
jfr. diskussionen om kWh-pris contra fast-pris. Re
suméet det av slagger befridde produkt, der kan
egne sig for den videre bearbeidelse, har vi ikke
set noget til.
Prof. Dettmar har i E. T. Z. nr. 2,3, 4 og 7 for
i aar git en omfattende utredning av dette forhold.
En utredning der utvilsomt vil bevirke at man maa
revidere sin opfatning av disse abonnenters foraarsa
kelse av tap for verket.
Resuméet av hans utredning av denne forskjellig
hetsfaktor er at man hittil omtrent utelukkende har
betragtet hver konsument for sig og saaledes overført
summen av disse enkelte konsumenters brukstid paa
kraftstationen, i stedet for at betragte disse som et
fælleskonsum, hvor samvirkningen utjevningen
av enkeltbelastningene blir av særlig betydning for
prisbestemmelsene. Da der ved et elektricitetsverk i
almindelighet er et større antal av konsumenter med
kort brukstid vil disse nogenlunde let kunde inddeles
i grupper f. eks. for bolig —, forretnings —, offent
lig belysning etc, for motordrift i haandverk, smaa
og storindustri, for kokning, opvarmning o. s. v.
Vel det er et overmaade ømfindlig tema, hvor
opfatningen som nævnt er høist forskjellig og mulig
heterne for at faa frem et produkt for videre bearbei
delse fremdeles synes smaa. Det er derfor til en viss
grad forstaaelig at man gaar utenom denne bøigen.
Men for atter at citere Prof. Dettmar: »seiv
om fastsættelsen av tarifer ad forsøkenes vei var be
rettiget for 20—30 aar siden, saa kan det idag ikke
betragtes som tidsmæssig.«
Nåar diskusionen her hjemme ikke har ført til
hoget resultat, beror dette efter min opfatning derpaa,
at diskussionen har befattet sig i størst utstrækning
med enkeltdelene specialtarifer etc. uten at sorge
for først og fremst et grundlag man kan bygge videre
paa. Saaledes ogsaa med den sidst indledede diskus
sion om tarif for kokning i udmerkede og interessante
artikler fra ingeniørene Haukaas-Malde, Grassdal
o. fl. Jeg er ikke i tvil om at de fleste verker, der
vilde forsøke at følge efter, ved at indføre disse spe
cialtarifer straks vilde føle sig paa gyngende grund
og paa eksperimenternes vei. Og hvorfor: Fordi
specialtarifer ikke kan etablereres uten i forbindelse
med de øvrige tarifer. For mig staar det som man
maa faa spørsmaalet op i hele sin bredde og begynde
med begyndeisen.
Disse gruppers brukstid ligger inden visse be
grænsede tidsrum i døgnet. Dette tidsrum betegnes
med »mulig brukstid «. Ved f. eks. motorbelastning
vil denne mulige brukstid ligge mellem 7 fm. og 5 em.
Prof. Dettmar paaviser i sin avhandling at der hvor
abonnentens brukstid er mindre end halvparten av den
»mulige brukstid « indtræder utjevning og i stadig
større utstrækning jo flere abonnenter og jo kortere
brukstid.
Det vilde føre for vidt i denne artikel at gjengi
denne utredning seiv i meget forkortet form og det
vilde føre bort fra, hvad jeg anser som hensigten her
med nemlig at faa tarifspørsraaalet op igjen til diskus
sion og da i hele sit omfang helst saaledes at det
utvalg, der blev bebudet nedsat til behandling av dette
spørsmaal paa sidste aarsmøte, faar visshet for at det
er en forutsætning at utvalget tar fat fra grunden av.
Spørsmaalet maa derfor først og fremst bli, hvad
er grundlaget? Som bekjendt: Selvkostende. Om dette
spørsmaal slaar straks atter diskussionens bølger. Nu skulde
det ikke længe være uoverkommelig at angi arten av
anlægs- og driftsomkostningerne, specificeringen, for
delingen av samme i grupper samt erfaringstal for
disses ptc.andele hvad » faste «, »træge« og »bevægelige«
utgifter angaar, baseret paa bl. a. delenes amortations
tid, der nu angis vidt forskjellig.
i1 ørst nåar man har bestemt sig for en fælles de
finition-’av de i betragtning kommende faktorer, angit
ensartede hovedlinjer for bestemmelse av selvkostende
og fordelingen av disse, vil der være skapt en basis
for en frugtbringende diskussion om hvilke tarifformer
der er de bedst egnede for de forskjellige formaal,
derefter kommer igjen detaljeringen og specialtarifferne
under hensyntagen til brukstid, tidspunkt etc.
486

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1926/0508.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free