- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 40. Aarg. 1927 /
95

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1927 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

(Forts,)
Vi skal siden se nærmere paa dette.
Stavanger 25. februar 1927.
Chr. Grassdal.
Telefonkabler.
No. 7, 1927 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
paa tysk, crosstalk paa engelsk, »induktion* er de*
populære ord for det hos os.
spørsmaalet er grundig undersøkt, skal jeg imidlertid
vel vogte mig for at paastaa noget. Man skal imidler
tid være opmerksom paa at en saadan eventuel reduk
tion vil gaa ut over verkets indtægter i samme grad
som gruppens maksimalbelastning reduceres, hvilket
tydelig fremgaar ’av formel (4).
Man hører i en telefonbindelse hvad der blir talt
i en anden i samme kabel, og man hører forstyrrelser
fra kraftledninger og telegraflinjer.
Aarsakerne til denne overhøring har undersøkelse
vist i almindelighet er statisk induktion og skyldes
forskjelligheter i kapaciteterne.
Det kunde være god grund til, i samme forbin
delse, at komme nærmere ind paa paastanden om at
det er saa overordentlig kostbart at anlægge fordelings
net, stigeledning og husinstallationerne for høie maksi
malbelastninger. Jeg tror denne paastand er sterkt
overdrevet. Vi har undersøkt hvad vi kunde ha spart
ved at bygge fordelingsnettet for 3,5 kW pr. hus
(1.75 kW pr. leilighet) istedenfor for 5 kW pr. hus
(2,5 kW pr. leilighet), og vi har fundet at besparelsen
i anlægsomkostningerne knapt utgjør 7%. En saa
liten besparelse retfærdiggjør ikke en svækkelse av
kabelnettets kapacitet med 30%.
Enhver strømkreds har en viss kapacitet mot de
andre strømkredser inden kablen, og er der ikke
symmetri til stede mellem alle disse forskjellige kapa
citeter, saa vil der opstaa potentialdifferencer og over
høring.
Fabrikationsmæssig maa kablen være spundet symme
trisk; det har gjort at der har været lagt meget arbeide
paa fabrikationen og ogsaa git støtet til den modificerte
Diagonalspinding efter Jordan-Haugwitz.
Der er liten grund til at tro at forholdet for stige
ledningernes og husinstallationernes vedkommende skulde
stille sig ugunstigere. Jeg vil derfor anbefale at man
undersøker saken nærmere, før man lar sig skræmme
av de »enormt kostbare* husinstallationer. Man kunde
kanske finde at det er uøkonomisk at dimensionere
anlæggene i hver enkelt leilighet for 2 —3 kW., naar
man for et ringe tillæg paa 10 —15% kunde faa et
anlæg for 5 kW,
Men naar kablen blir lagt ut i større længder,
rækker ikke dette til; de smaa uregelmæssigheter som
er til stede i fabrikationslængderne kan, naar alle kabel
stykkerne spleises sammen, summere sig og usymme
trien gjør sig gjældende.
Under utlægning blir det derfor ved længere stykker
nødvendig at foreta saakaldt kabelbalancering.
Dette gjøres da paa væsentlig to forskjellige maater:
Ved at man, efter ved maalinger at ha bestemt
den kapacitive skjævhet, kobler ind tillægskondensa
torer;
eller ved at man for de forskjellige stykker av
kablen ved krydsninger sørger for at en kapacitiv
skjævhet i et kabelstykke blir utlignet av en skjævhet
av motsat natur inden et andet kabelstykke.
Denne sidste metode brukes av firmaet Western
Electric Co., og et av argumenterne for denne frem
gangsmaate er, at der ikke blir tilført nogen ekstra
kapacitet, for kapacitet er som vi allerede har nævnt
en faktor som man søker at reducere mest mulig for
at faa mindst mulig energitap. En mangel ved dette
system er dets uoversigtlighet ved optrædende kabelfeil.
Der maa for hvert spleisepunkt utarbeides nøiagtige
koblingslister over hvilke par eller firerkordeller som
skal spleises sammen. Ved denne krydsemetode blir
det end mer vanskelig at undgaa feilkoblinger med
derav følgende tidsspilde, og ved kabelreparationer blir
arbeidet hvor det dreier sig om større kabler kom
plicert og forsinket.
Ved avd.ingeniør Rynning-Tønnesen, Telegrafstyret.
Indtat fra »Tekniske Meddelelser fra Telegrafstyret*.*)
Ledningens selvinduktion er ikke tilstrækkelig, men
der maa tilføres induktivitet, og dette gjør ingeniør
Krarup paa den maate at han gir kobberlederne en
jerntraadomspinding og faar derfor, ved den større
permeabilitet jern har end luft, et sterkere elektro
magnetisk felt d. v. s. øket selvinudktion. Det er den
indvending mot denne metode at ledningens kapacitet
øker og at der opstaar tap i jerntraadomviklingen paa
grund av hvirvelstrom og hysterese.
Professor Pupin indfører selvinduktionsspoler med
visse mellemrum i linjen, angir data for deres kon
struktion og med hvilke mellemrum de skal placeres. Den førstnævnte metode som væsentlig brukes av
det tyske firma Siemens Halske har den mangel at
der tilføres tillægskondensatorer, men disse er selvsagt
av meget smaa værdier, og denne metode har sit
fortrin, fordi den under montage og senere feilretting
er meget oversiglig, og dette er det ogsaa som har
git foranledningen til denne metode. Denne er brugt
ved telegrafvæsenets anlæg omkring Oslo.
Kabler av begge typer er i bruk, og hver av dem
har sine forkjæmpere, likesom den ene type i visse
tilfælde kan være gunstigere end den anden, eksempel
vis Krarupkablernes anvendelse som sjokabler.
En vanskelighet ved kablerne har været den saa
kaldte »Overhøring* eller »Krysstale» nebensprechen
Vi gaar nu over til mer i detalj at se paa forst
belastning av kabler og siden kabelbalance.
*) Denne artikel blev paabegyndt i nr. 6 hvor kildeangivelsen
ved en feiltagelse var utelalt.
95

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1927/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free