Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1927 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Organ for Utgiver:
E.T.T
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N= 21. OSLO 25. JULI 1927. 40. AARG.
Utkommer 3 gange mAnedlig til en pris av kr. 10.00 halvArlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute55 mm. bred, 35mm
høi: Iste side av omslaget kr. 12.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall gangcr
Indhold:
Tarifer for detaljsalg paa landsbygden. — Bakeritarifer. — Hvad bør elektricitetsforsyningen i andre land lære os. Av overing.
T. H. Aspestrand. — Petersen transformatoren for meget høie spændinger. Ved W. Blumer. — En lur gjennem den tekniske
vaarmesse i Leipzig. — Elektriske bakerovner. — Professor C. A. Rossander -J-. — Ingeniør J. J. Thoresen.
Kobber- og oljenolering.
Tarifer for detaljsalg paa landsbygden.
(Bilag til foreløbig indberetning fra NEVF’s tarifkomite.*)
Betingelserne for elektricitetens utbredelse paa
landsbygden er i vort land noksaa forskjellige alt efter
bygdernes beliggenhet, deres erhvervsliv, befolknings
tæthet og deres naboskap med byerne.
Det blir saaledes i et landdistrikt en betydelig del
av konsumet, for hvilket tariffer kan opsættes efter de
samme synsraaater som byverkerne anvender.
Vi skal derfor ikke opholde os yderligere ved denne
art konsum, men gaa over til at betragte gaardsbruke
nes elektricitetsbehov og de tariffer og rnaaleapparater,
som derunder kan komme til anvendelse.
Seiv i bygder med utprægede landboforhold vil der
som regel være tilløp til tættere befolkede bymæssige
strøk omkring trafikcentra, jernbanestationer, større
industrielle anlæg 0. lign. Her skal indskytes den bemerkning, at der ved
bygdeelektricitetsverker paa grund av de betydclige av
stande praktisk talt kun anvendes ett eneste system for
fordeling av strømmen, nemlig den 3-fasete vekselstrøm.
Forbruksspændingen er oftest 220 volt, dog förekom
mer ogsaa 380 volt og 130 volt.
Ofte utvikler saadanne «flekker» sig saa meget, at
de danner saakaldte bygningskommuner, der vistnok
indgaar og tilhører vedkommende herred, men allikevel
har reguleret, bymæssig bebygget strøk med indbygger
antal optil 3 til 4000, hvorav de fleste ikke driver land
bruk som erhverv.
Grænser et herred umiddelbart op til en større by
kan de tætbebyggede strøk endog bli de overveiende;
her menes dog med landsbygden i sin almindelighet saa
danne distrikter, hvor landbonæringen er den over
veiende.
Tar vi for os et middelsstort gaardsbruk, hvilket
paa Østlandet vil si ca. 150 maal indmark, saa vil et
saadant ha behov for 40—50 lampepunkter. Den gien
nemsnitlige brukstid er lav, omkring 300 timer pr. aar,
og antallet av samtidig benyttede lamper er som regel
under det halve av antal installerte. Det strengt nød
vendige behov til belysning kan dermed anslaaes til
150—200 kW.-timer pr. aar, hvis forbruksmaaler an
veudes, og omkring 0,5 kW.-time ved fastpris-abonne
ment.
Naar der saaledes i alle dele av landet findes slike
tættere bebyggede strøk vil det være naturlig for byg
denes elektricitetsverker først og fremst at opta de fra
byverkerne mest indarbeidede og prøvede tariffer for
salg av elektricitet til belysning og teknisk bruk.
En gaard av denne størrelse har endvidere et be
rettiget behov for en eller flere smaamotorer fra 0,5
til 2 hk. til de mindre, daglig forekommende arbeider,
saasom vandpumpning, separering av melk, hakkelse
skjæring, rivning av rotfrugt o. lign. Smaamotorernes
brukstid ligger som regel under 300 timer pr, aar.
Det viser sig endvidere, at særlig de enkleste av
disse tariffer er praktiske og vel anvendelige ogsaa
for store dele av det egentlige jordbruksdistrikt. Min
dre gaardbrukere, smaabrukere, husmænd, føderaads
mænd o.s.v. danner en betydelig konsumentgruppe, hvis
hovedinteresse er belysning.
Det er intet iveien for — som i byerne — at sælge
strøm til belysning og det her nævnte tekniske bruk
liver for sig, men ved de fleste bygdeverker har man
fundet det praktisk at slaa disse 2 arter av forbruk,
der er av samme størrelseorden, sammen under ett abon
nement, ett maaleapparat.
Ved et bygdeverk paa Østlandet, der fornemmelig
sælger efter fast-pristarif, viser det sig saaledes, at
59 % av det samlede antal abonnenter er smaakonsu
menter under 300 watt; antallet av abonnenter under
500 watt utgjør ved samme verk 68 % av samtlige abon
nenter.
• sin foreløbigeJindberetning, idet den samtidig gjør opmerksom
unkt tiHde specialutredninger fra komileens enkelte medlemmer
offentliggjør sin
it ta standpunkt
*) Se ETT nr. 18 side 237 fl., hvor komiteen offenl
paa at komiteen endnu ikke har faat anledning til at ta
som følger som bilag til den foreløbige indretning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>