Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1927 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
elektricitetsforsyningen
Av overing. T. H. Aspestrand. holdt i P. F. den 5. april 1927.
Foredrag
(Slutn.)
Ta bel I.
Basel I Bern Genf Lausanne Ztirich
Indb.tal 1901 113190 65160 131 524 50 666 150 574
Brukstid i t,
4 598
2 400 2 360
1 420
2 900 2 370
4 537 3 330
2 550 2 460
2 380
3 000 4 030 3 300
4150 2 520
3 650 3 891 3 749 3100
4 300
3 700 3 220 3 397 3 900
6140
3 750 3 250 3 742 4 050
4 670
Indb.tal 1925 143 964 106 680 161 714 92 315 207 39(3
1927, No. 23
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
snitsproduktion av 5,968 milliard,kWh. pr. aar, hvilket
utgjør ca. 30 % av de 20 milliarder kWh. som Schweiz
antas at raade over i sine vassdrag.
I Schweiz er utnyttelsen av vandkraft av gamrael
datum. Som hos os begyndte den ganske beskedent
ved utnyttelse av bækker og smaaelver ved opsætning
av vandhjul til drift av møller, sagbruk, sliperier o. 1.
Eftersom maskin- og elektroindustrien og anden fabrik
virksomhet utviklet sig steg behovet efter vandkraft
og anlæg fra 100—1000 hk. blev utbygget. Men
først ved løsningen av problemet om elektrisk kraft
overføring kom utbygningen av større kraftverk for
alvor i sving, og der utviklet sig raskt en elektrici
tetsforsyning basert paa utnyttelse av schweizisk vandkraft.
Av de mest betydelige byelektricitetsverker i Schweiz
kan regnes Basel, Bern, Genf, Lausanne og Ziirich.
Kurverne i fig. 12 viser forbruket paa aarsdagen for
maksiraalbelastningen i tidsrummet fra 1909 til 1925
for disse elektricitetsverker samt hvordan stigningen
av elektricitetsforbruket har fundet sted.
Kurverne i fig. 13 viser energiforbruket i kWh.
pr. indbygger for forannævnte byer. De viser en
ganske rask stigning i krigsaarene paa grund av kul
mangel og en stilstand eller tilbakegang i den derefter
kommende krisetid, men som allerede nu er over
vundet. Denne siste företeelse gjaldt særlig industrien.
Energiforbruket for husholdning og smaaindustri viser
ikke nogen særlig tilbakegang. Konsumet er nu igjen
jevnt stigende.
Antallet av utbyggede vandkraftverker i Schweiz
utgjorde i slutten av 1925 ialt 6918 med en maks.
effekt av 1 850000 el, hk. Herav falder 1 775000
hk. paa verker for fremstilling av elektrisk energi og
75 000 hk. paa verker som utnytter vandkraften direkte.
I slutten av aaret 1925 var under bygning og
under förberedelse anlæg hvis samlede totalinstallation
utgjør ca. 267 000 el. hk. og en mulig energiproduktion
av ca. 640 mill. kWh. Dermed stiger den installerte
ydelse til ialt 2117 000 hk. og en mulig gjennem-
Hvad bør i andre land lære os.
Fig. 12 F>g- 13-
346
Følgende tabel viser utviklingen og hvordan den
installerte effekt i vandkraftverker er steget i de sidste
aartiender:
Nybygning og utv. Middel pr. aar
Aar hk. hk.
i8gi — igoo I 2 1 000 I 2 100
igoi—igio 387 000 OJ 00 00
i g i i —1920 620 000 62 000
1921 —1925 569 000 11 3 800
1 697 000 hk.
Disse tal viser med hvilken fart utbygningen av
vandfald og anvendelsen av elektrisk kraft har gaat
frera i disse aar.
kW UW
wooo - !~! i?ooo * 1—-—-—r– —p__
tBSlIil
kW
20000 ——–- —— - i • -
Jt
Ccjrrtrt-yiucn _ ~*"
Basel. Lausanne.
s
I jjr : -
CBaHaitatfi “ - j
Bern. ’ Wrkh.
J •*
_T_ “ i_ i I
Qenf,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
