- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 40. Aarg. 1927 /
360

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. 25. august 1927 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TAB
EL
1.
Besvarelser
vedr.
detaljsalg
av
elektrisk
energi
til
industrielle
bedrifter
(motordrift)
efter
kombinert
tarif. Nr.
Hvilken
maalertype
ansees
mest
hensiktsmæssig?
Hvor
mange
av
aarets
høi- este
avlæsninger
bør
med- tas
i
beregningen
av
grund- avgiften,
forutsat
maks.- maaleren
avlæses
12
ganger
for
aaret.
I
bvilket
forhold
bør
kWh-av- giften
og
grundavgiften
staa
til binanden
v
r
ed
en
gjennemsnitligbrukstid
av
2000
timer
pr.
aar.
Bør
der
ved
brukstider
over 2000
timer
ydes
rabat
og
i
tilfælde
paa
hvilken
maate?
Bør
ved
meget
lange
bruks- tider
(døgndrift)
fast
aars- pris
pr.
maksimalt
benyttet
kW
anvendes
istedetfor
kombinert
tarif.
Anmerkninger
1.
I
tarifteknisk
henseende
maksi- malmaaleren.
Den
har
den
mangel at
den
er
kostbar
i
anskaffelse
og vedlikehold,
hvorfor
den
væsent- lig
kommer
i
betragtning
for
større abonnenter.
Det
eneste
maale- apparat
som
er
nøiaktig,
solid, driftssikkert
og
forholdsvis
billig er
kWh-maaleren.
Middelstallet
av
de
4
bøieste avlæsninger
i
aaret. Avlæsning
finder
sted
liver anden
maaned. Avlæsning
6
ganger
i
aaret er
tilstrækkelig
og
gir
et retfærdig
resultat
av
oven- nævnte
middeltal.
»
Avgiftene
like
ved
2,667
bruks- timer.
Sættes
kWh-avgiften
til- strækkelig
lav,
kan
denne
ora natten
erstatte
spildstrømtarif,
som ellers
vilde
kræve
egen
kWb- maaler.
For
større
konsumenter med
særkontrakter.
Ved
brukstider
over
3000 timer
fast
pris
pr.
kW-aar for
abonnenter
med
mak- simalforbruk
av
indtil
15 kW.
2.
Hvis
grundgebyret
ikke
beregnes efter
kVA,
ved
maksimalmaaler, men
grundavgiftens
størrelse
be- stemmes
ved
maksimalviser
paa en
kWh-maaler,
antas
maalere med
separat
ur
at
burde
fore- trækkes
for
maalere
med
indb.
ur.
Samtlige
12
avlæsninger bør
medtas
i
beregningen av
grundavgiften.
Det
beror
paa
forholdene
ved
de enkelte
anlæg
hvor
meget
kWb- avgiften
skal
utgjøre
i
forhold
til grundavgiften.
Ved
vor
bedrift
an- tas
omtrent
halvparten
at
burde falde
paa
grundavgiften.
Rabat
ved
lang
brukstid bør
automatisk
finde
sted derigjennem
at
kWb-av- giften
er
tilstrækkelig
lav.
Avhænger
bl.
a.
om
der
bas rikelig
eller
mindre
rikelig tilgang
paa
elektrisk
energi.

3,
kWh-maaler
med
maksimalviser, naar
undtas
smaaanlæg
(under 10
—15
kW)
og
storbedrifter.
Alle
aarets
avlæsninger. Med
en
saadan
beregnings- maate
vil
enhver
efterreg- ning
undgaaes.
bvilket
har fordeler.
kWb-prisen
bør
fastsættes
i
for- hold
til
hvad
det
koster
at
frem- stille
energien
med
varmekraft (bevægelige
utgifter
hos
varme- kraftanlægget),
og
grundavgiften
i et
lignende
forhold
til
anlægsom- kostningene.
Den
blandende
tarif
gir
i sig
seiv
rabat
paa
energi- prisen
med
økende
bruks- tid.
Nogen
ekstrarabat
ut- over
dette
bør
ikke
gis.
Nei.
Med
henblik
paa
fremtidig ordning
tør
det
være
av interesse
at
undersøke
bvor- dan
overgang
til
overfor- bruksmaaler
med
2
tælle- verk
vil
virke.
4.
kWh-maalere
med
maksimalviser, t3
r
pe
D.
7,
m,
Det
synes
rimelig
at
medta 1
beregningen
av
forbruket 2
5
3
av
de
bøieste
maaler- avlæsninger.
Grundavgiftens
størrelse
maa
være avhængig
av
elektricitetsverkets faste
utgifter
pr.
producert
kW.
I almindeligbet
bør
den
ligge
mellem 70
og
90
kr.
pr.
kW.
Ved
større
brukstid
end 2000
a
2500
timer
synes det
rimelig
at
anvende
tarif med
fast
aarspris.
5.
kWh-maalere
med
maksimalviser, der
angir
den
høiest
forekom- mende
middelbelastning
over
1
/
itimes
periode.
Den
i
aaret
bøieste
fore- kommende
belastning,
idet der
ved
fastlæggelsen
av kW-prisen
tas
hensyn
til den
betydning
samtidig- hetsfaktoren
vil
ba
for hvert
enkelt
verk.
Bør
staa
mest
mulig
i
forhold
til de
utgifter
det
enkelte
verk
paa- føres
ved
at
skulle
dække
den nødvendige
effekt,
resp.
den
uttatte energimængde.
Nei.
Ved
vandkraftanlæg
kan
det
derimot
bli
tale
om
at anvende
en
mindre
kWh- avgift
i
sommerhalvaaret end
i
vinterhalvaaret
paa grund
av
jevnere
avløp, mindre
samlet
forbruk
etc.
Nei.
6.
Overforbruksmaaler
med
2
tælle- verk
og
signalanordning
av
en hensiktsmessig
konstruktion.
7.
Maksimalmaaler
type
D.
6,
B.
m og
D.
7.
m.
Aarets
bøieste
avlæsning.
8.
kWh.-maalere
med
maksmalviser for
større
abonnenter,
kWh-maa- lere
for
mindre
abonnenter
ogkort
brukstid.
Middeltallet
av
de
3
bøieste avlæsninger.
Spørsmaalet
avhængig
av
saa mange
faktorer
at
der
ikke
kan gis
en
generel
besvarelse.
’Ja,
enten
økende
rabat
eller faldende
kWh.-pris
ogsaa med
hensyntagen
til
tids- punktet
for
belastningen.
Nei.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1927/0370.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free