Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1928 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Slutbemerkning.
:) Dette bekræfter ing. Faanes maalinger se ETT 1926 s. 493.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1928, No. 17
Erfaringerne fra enfase høispændingsnettene viser
at direkte jording av en fase har en udmerket ind
flydelse paa alle overspændingsfænomenerne. Altsaa
vil vi nyde godt av det samme ved låvspændtnet.
meddelt mig fuldstændig slaat til. — Uavhængig av
de her meddelte jordingsbestræbelser har driftsbe
styrer Harald Johannesen drevet med jordingsprøver
siden 1922 ved Nordhordland komm. Kraftselskaps
net, se ETT 1927 s. 330 og 499. Hans erfaringer
med jordingen svarer fuldt ut til det vi hadde ventet.
Jeg antar at den enspolede telefon ikke vil bli
noget større forstyrret, idet strømmen fra feilstedet
istedenfor at gaa tilbake igjennem jorden vil følge den
jordede ledning. Det at vi lægger en fase til jord har
i følge ing. Bergs artikel av 1923 ikke nogen indfly
delse paa telefonen. Ing. Berg skriver følgende:
»Naar transformatorens sekundære nulpunkt ikke er
jordet og samtlige installationer er i god orden virker
en direkte jording av den ene fase intet paa telefonen«.
Ing. R. Fagerberg, Akers E. V, foretok saa vinteren
1926 —27 maalinger ved Akers lavspændtnet som gav
til resultat at lavspændtnettenes isolation til jord ofte
er meget lav *) saa selvom et net har gjennemslags
sikring er utjevningsstrømmene mellem fasene saa
store at der kan være fare for brand. (Se ETT 1927
s- 374-)
Den jordede fase maa i vore net overta nullede
rens arbeide i 380 Volts nettene. Hvor der skal jor
des et apparat f. eks. i et fuktig rum, maa der jordes
til nulfasen (jordet fase) under forutsætning av at den
jordede fase ikke kan anta mer end 40 Volt mot jord.
Se om nullung = nuljording i overing. Bays artikel i
ETT 1928 nr. x.
Den strøm som over et feilsted flyter til jord i
et saadant net blir derfor omtrent den samme enten
nettet har gjennemslagssikring eller ikke.
Den direkte jording gjør efter ing. Fagerbergs
maalinger situationen ikke daarligere den gjør den bedre
idet den bringer sikringerne til at gaa.
Ved Aker hadde jordingen til følge at installationer
maatte utbedres. Det bekræfter den mundtlige under
retning jeg engang fik av prof. Petersen at den direkte
jording tvinger os til kun at bruke det bedste installa
tionsmateriel. — De elektricitetsverker som har jordet
ligger spredt over det hele land, — Erfaringen med
nulpunktjordingen blev behandlet paa Elektricitetsver
kernes foreningsmøte 12 —13/9 1927 (se ETT 1927
s. 499). Det er jo et glædelig tegn at saken har
vundet saa stor interesse.
Det at vi bruker gjennemslagssikring har bragt os
til at kjøre forlænge med daarlige net, samt desuten
glemmer at holde vore jordinger iorden. De ovenfor
omtalte to maater hvorpaa vi kan hjælpe os ut av
uføret, vil tvinge os til at holde alt iorden.
Jeg vil ikke undlate at gjenta hvad overing. Bay
meddelte mig paa min forespørsel ved sit besøk her
i november 1927. Han sa, »at det eneste rette vi nu
har at gjøre, naar vi ikke kan holde orden paa vore
gjennemslagssikringer er at jorde de lavspændte nul
punkter direkte. «
Men endnu er det langt igjen før alle gjennem
slagssikringer er forsvundet, trods vi naarsomhelst kan
opieve Lørenskogsbrande hvor gjennemslagssikringerne
utholder mere spænding end installatiöner i fjøs og
stald. Vore installationer i fjøs og stald er ofte saa
daarlige, at for at gjøre dem litt sikrere burde tilhø
rende gjennemslagssikring øieblikkelig jordes, slik at
man itide ved at smeltesikringerne for fjøset gaar,
faar det utkoblet, før nogen brand kan optræ. Helst
burde fjøset faa egen transformator, enten med redu
cert sekundærspænding, som omtalt i min artikel i
ETT 1922 nr. 8, og 1925 nr. 32, eller med utkob
belbar bryter, omtalt i ing. Mjelstads artikel i ETT
1927 side 462, ifald da ikke installationen straks
burde omlægges. At omlægge alle vore installationer i
fjøs bg stald vil imidlertid bli meget kostbart.
Den av overing. Bay foreslaatte jording av en fase
bør prøves snarest. Den byr blandt andet paa den
fordel at elektricitetsverkerne faar en god jordledning
indlagt i hvert hus.
I et brev av 13/s—28 skriver forøvrig overing.
Bay om dette: »Hier in Berlin wird die Frage der
Erdung einer Phase auch zurzeit gepriift. Wo Wasser
leitungen vorhanden sind bildet der Anschluss der zu
schiitzenden Apparate an diese und andererseits die
Verbindung der geerdeten Teile des Netzes mit der
Wasserleitung bei geringem Kostenaufwand einen sehr
hohen Grad von Sicherheit«.
En anden maate at løse jordingsspørlmaalet paa,
er jording av en fase paa lavspændtnettet. Ideen til
dette er overingeniør C. H. Bays, og han meddelte mig
den i Berlin i september 1927, (se ETT 1927 s. 499).
I min artikel »Gjennemslag høispændt til lavspændt
i en fordelingstransformator» er der behandlet først
3 eksempler paa gjennemslag uten hensyntagen til tap
i kapaciteterne. Paa side 254 og 255 i samme artikel
er behandlet et eksempel hvor der er antat 5 pct. tap
i kapaciteter og i jordslutningsspole. Resultatet er vist
i samme artikels fig. nr. 7 (se ogsaa herom min artikel
»Hvorfor bør generatornulpunkt jordes?«, ETT 1925
s. 430).
Man har den fordel at ved isolationsfeil vil den
lille motstand for feilstrømmen og det at den virkende
spænding er 220 Volt altid bringe sikringen til at gaa,
hvad man ikke bestandig kan vente ved nulpunktjor
ding ved 220 Volts net hvor den virkende spænding
bare er 130 Volt.
Jordingen av en fase har forøvrig samme fordele
som nulpunktsjordingen.
Det tap som dengang blev antat i lavspændings
nettets kapacitet svarer til en isolationsmotstand paa
det behandlede lavspændingsnet paa 10 620 Ohm.
Jeg nævner dette da jeg har indtryk av at det ikke
222
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>