Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1929 - Spenningsfall for transformatorer i lyskobling. Av professor Faye Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
e, % = 7,9 Ia+ 4’-+ -f-\ ,0-6
Ksls e \ 3 4 /
Derav følger reaktansspenningen
„ 7.9 [IN)Um l.„ A’ 2 A’ 4a\, 6
+ 7 +7 +^+ 6 +y)/- , °
7 i • x13 “f- x23 XV1
z?.=n-\-j 1—2
7,9(/7V2 )2 •Um |7 A 2 jA 3 A’ A’\
Ks •ls [\ 3 12 "T" 4
~ , • xvl 4- xva — X2’A
A = n-\-j 2
Z2 = 1
rende formler for Z\ ,Z2 og Z3. Der skal stå:
|/1" _j_ j
»Der gjøres opmerksom på trykkfeil i de dervæ-
No. 1, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hvorved er sat 0,8 jr2 = 7.9, mens de øvrige nye
betegnelser fremgaar av figuren.
den ubelastede side, hvilket ikke er ønskelig. De an
ordninger, hvorved også ved. usymmetriske belastninger
begge siders spenningsvariasjoner blir mest mulig like,
må i almindelighet betragtes som de beste. Ved den
skisserte anordning skal derfor
Er en kjernes sekundærvikling (den høire) ubelastet,
mens den annens er fullbelastet (motsvarende (/A2)
for hver spolegruppe), må kjøleblikkene føre strømme
så at de har samme ampérevindingstall som primær-
være minst mulig, fordi differensen av begge halvdeles
spredespenninger er proporsjonal dermed.
Det kan også være av interesse å sammenligne de
ohmske spenningsfall ved ensidig og symmetrisk belast
ning. Naar ved symmetrisk fullbelastning de ohmske
tap (inkl. tilleggstap) i primærviklingen er Eri % og
i sekundærviklingen Erz % (°/o av fullbelastningen i
kVA), mens ved ensidig fullbelastning tåpene i kjøle
blikkene er En % (% av denne halvbelastning), blir
den ohmske spenningsvariasjon ved usymmetrisk belast
ning for den belastede vikling 0,5 Eri °/o+Ar2 %+Ar3%
og for den ubelastede vikling 0,5 Eri °j0 — Er3 °/o.
Denne siste vilde bli o, hvis (bortset fra tilleggstapene.
forskjellen i vindingslengdene o. s. v.) kjøleblikkenes
totale kobbertversnitt (og tilnærmet kobbervekt) var
likt primærviklingens. I almindelighet vil derfor
En »0,5 Eri % , hvilket må ansees for ugunstig.
viklingene (bortset fra magnetiseringsstrømmen), på den
belastede kjerne i samme retning som primærviklingen
og på den ubelastede kjerne motsatt rettet, så at am
pérevindingene på hver kjerne balanserer. Da blir
feltfordelingen som antydet i fig. 7 for en gruppe, og
blindeffekten (i V.A. pr. spolegruppe med IN2 •ampére
vindinger) blir, når strømfordelingen i kjøleblikkene
og de øvrige forhold er slik at vi kan regne med den
samme Ks •ls som før.
Denne anordning kunde også ha vært behandlet
som en annen treviklingstransformator (se f. eks. ETT
1928, s. 100).:
Den første del innenfor hakeparentesen motsvarer
den belastede kjernes felt og den annen del den
ubelastede kjernes. Er der samtidig anordnet slike kjøleblikk og er
primærviklingene koblet i parallell eller til et treleder
system, fordeler strømmene sig på begge primærvik
linger på en sådan måte at den vektorielle spennings
variasjon blir et minimum. Ved anordning av slike
kjøleblikk ved disse koblinger blir derfor ved usymme
triske belastninger den vektorielle spenningsvariasjon
og spredespenningen forminsket og i regelen det ohmske
spenningsfall forhøiet.
Ved denne anordning blir altså den reaktive spen
ningsvariasjon ved ensidig belastning mindre enn ved
den samme symmetriske belastningsstrøm (men større
end halvdelen av den, hvilket siste er almindelig gyl
dig når halvdelene er like).
Disse spesialspørsmål vil jeg dog ikke behandle
videre, bare bemerke at tertiærviklinger i parallell vir
ker akkurat som de nevnte kjøleblikk og går så over
til den beste enfase lyskobling, fig. 3,
Grupperingen kan også gjøres slik at den reaktive
spenningsvariasjon ved ensidig belastning er lik eller
større enn ved symmetrisk belastning. Men forholdene
er dog slik (ved like kjerner) at summen av de be
lastede og ubelastede viklingshalvdeles spenningsvari
asjoner er lik en halvdels ved samme symmetriske
belastningsstrøm. Dette følger uten videre av overlag
ringsprinsippet. Er ved ensidig belastning den belastede
sides spenningsvariasjon større enn den ved samme
belastning av hver halvdel, så vil et spenningsfall på
den belastede side motsvare en spenningsforhøielse på
Ved symmetrisk belastning er der herved ikke
noget særlig å iaktta. Spredespenningen blir ved an
ordningen fig. 8. hvor sekundærspolene med breddene
A2 hver med (/ZV2) ampérevindinger balanserer mot
priraærspolen (zl 1 ) med 2 ampérevindinger og
tilhører hver sin viklingshalvdel
Fig. 7.
3
I I J tJ&A’
— i www,) t-ww_i tzz4—
j »M%) ®ææjp _. _Al \>
® ® 4 Ai féBt
[ m ....: w . -u
o
o
• l
l I
I I
I I
• l
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
