- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
32

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1929 - Elektriske lampers levetid. Av dipl.ing. Lars Berg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 3
at det for Norge er fastsatt en levetid på 1500 timer,
mens det for hele verden ellers gjelder at levetiden
skal være 1000 timer.
En lang levetid er utvilsomt en fordel ved elek
triske lamper og skulde naturligvis tilstrebes. En for
lengelse av levetiden må dog ikke opnåes på bekost
ning av andre ennu viktigere egenskaper. Når det heter at levetiden skal være 1500 timer,
så vil det ikke si at alle lamper slukner efter nøiaktig
1500 tiraers bruk; noen Slukner tidligere, d-e fleste
senere. Ifølge den nevnte overenskomst skal av et visst
antall lamper efter 1500 timers brenntid høist 20 %
av lampene være sluknet eller gått 20 % eller mere
tilbake i lysstyrke. Minst 80 % er ennu brukbare. Av
disse vil mange brenne adskillig lenger.
Der er et lovbundet forhold tilstede mellem en
lampes levetid og dens lysutbytte. Lysutbyttet er lys
strømmen dividert med energiforbruket. At lysutbyttet
er stort vil altså si at man får meget lys i forhold til
energiforbruket. Det er da klart at lysutbyttet bør
være størst mulig. Samtidig bør levetiden være lengst
mulig. Det er opfyllelsen av disse to krav samtidig
som er vanskelig. De to krav står nemlig i motset
ningsforhold til hinannen. En økning av lysutbyttet
er ikke mulig uten at levetiden går ned, og likeså er
en forlengelse av levetiden ikke mulig uten at lysut
byttet går ned. Dette forhold er naturbundet, og det
nytter like så lite å sette sig op mot det som mot
andre naturlove. Det skal dog ikke dermed være sagt
at der ikke kan opnåes forbedringer i begge henseen
der. Et stort antall ingeniører og videnskapsmenn
arbeider til stadighet på løsningen av denne opgave,
og at dette arbeide ikke har vært forgjeves vil for
ståes når det fortelles at fra de elektriske glødelampers
opfinnelse til nu har lysutbyttet kunnet økes til det
tidobbelte, samtidig med at levetiden er blitt meget
vesentlig forøket. Det er de tekniske opfinnelser som
har gjort dette mulig, men ser man bort fra disse, er
en samtidig økning av lysutbytte og levetid f. eks. ved
en forandret dimensjonering av lystråden ikke mulig.
Årsaken til at levetiden for de enkelte lamper er
forskjellig er den at det ikke er mulig å fabrikere
lampene absolutt like. Wolfraratråden i en x 5 watts
lampe for 220 volt har en diameter paa ca. en hun
dredels mm og en lengde på ca. 60 cm. En uhyre
liten uregelmessighet i diameteren på et enkelt sted
på denne tråd eller en uhyre liten avvikelse i mate
rialets beskaffenhet er nok til å bevirke en vesentlig
avvikelse i lampens levetid.
En del avvikelser i lampenes levetid må man altså
vente. I praksis er imidlertid avvikelsene ofte meget
store og adskillig større enn man skulde vente. En
kelte steder kan endog lampe efter lampe gä itu efter
forholdsvis kort brenntid. I sådanne tilfelle kan man,
når der er tale om et anerkjent fabrikat, gå ut fra at
uregelmessighetene skriver sig fra andre omstendigheter
enn de, lampefirmaet har innflydelse på. Årsaken kan
förutsatt at det dreier sig om et anerkjent lampefa
brikat være mekaniske rystelser eller støt, overført
gjennem lampenes ophengningsanordninger, eller vi
brasjoner forårsaket av den elektriske strøms over
svingninger; men oftest er den korte levetid å føre
tilbake på uregelmessig spenning på elektrisitetsver
kets nett.
Spørsmålet blir da: Hvad er viktigst, levetiden
eller lysutbyttet? Man kan vanskelig si at det ene er
viktigere enn det annet. Det gjelder å finne det rette
forhold mellem de to krav, eller man kan si: man
må opfylle det ene så langt man kan under hensyn
tagen til det annet. Det er dette lampefirmaene gjør
eller søker å gjøre ved valg av lampenes dimensjoner.
Nu er det som bekjent vanskelig å gjøre alle tilfreds.
Enkelte kan mene at der blir tatt for meget hensyn
til det ene krav, mens andre kan mene det motsatte.
Hvad det siste forhold angår kan det nevnes at
de elektriske lamper likesom alle andre elektriske for
bruksapparater er konstruert for en bestemt spenning.
Denne står stemplet på lampene. Det er kun ved denne
spenning lampene gir det garanterte lysutbytte og holder
den garanterte levetid. Ved en avvikende spenning
blir både lysutbytte og levetid en annen. Anvendes
lampene ved en høiere spenning, blir lysutbyttet større
enn normalt, mens levetiden går ned. Anvendes de
ved en lavere spenning, blir levetiden lenger, mens
lysutbyttet går ned. Man får i siste tilfelle mindre lys
for de penger man betaler for den elektriske strøm.
Begge deler er galt. Det gjelder derfor at der anven
des lamper som tilsvarer den spenning elektrisitets
verket holder. For elektrisitetsverket gjelder det å holde
spenningen konstant. Dette siste kan dog kun efter
kommes innen visse grenser, hvis det da ikke skal
koste urimelig meget. Noen spenningsvariasjoner må
man alltid regne med, men det kan på den annen
side ikke legges skjul på at spenningsuregelmessig
hetene i mange tilfelle er så store at de ligger utenfor
grensen av det som bør kalles tillatelig med hensyn
til lampenes funksjon og lysets kvalitet. Resultatene
uteblir ikke. Det kan nevnes at ved 5 % konstant
overspenning går levetiden ned med ca. 45 %, ved
Levetiden er den egenskap som publikum lettest
kan bedømme og derfor legger mest vekt på. Lam
penes lysutbytte har man uten måleinstrumentet van
skelig for å bedømme; men derfor å la kravet om en
lang levetid få den helt overveiende betydning vilde
være feilaktig; for seiv om man ikke har så lett for
å bedømme lysutbyttet, så er det dog en viss lys
mengde som trenges i hvert enkelt tilfelle. Hvis lys
utbytfet settes ned, må man, om man vil ha samme
lysmengde, gjøre bruk av større lamper og anvende
mere strøm, og det kan man ikke uten videre si er
økonomisk. Det gjelder derfor, som allerede frem
holdt, å finne det rette forhold mellem lysutbytte og
levetid d. v. s. finne det forhold som for forbrukeren
er mest fordelaktig. Det er dette forhold Norske Elek
tricitetsverkers Förening og norske lampefirmaer har
funnet og fastslått for Norge ved en overenskomst som
bestemmer at den garanterte levetid for elektriske lam
per på op til ioo watt skal være 1500 timer. Hvor
strømmen er billig, kan levetiden med fordel være
større enn hvor strømmen er dyr. Derav kommer det
32

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free