Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1929 - Elektriske lampers levetid. Av dipl.ing. Lars Berg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240V. 40 — 230V. 37 Norge.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 3, 1929
varierer da ca. 35 %, hvilket vel må anses som det
meste som på noen måte bør tillätes. Variasjoner i
lysstyrken iakttas og bedømmes ikke lett med det
blotte øie, medmindre variasjonene er momentane;
men å gå til ennu større variasjoner enn de nevnte
av denne grunn vilde være uriktig. Variasjonene er
dessuten slett ikke uten betydning for lampenes leve
tid, seiv om den gjennemsnittlige spenning er normal.
Det kan nevnes at spenningsvariasjoner på + 8,5 %
med normal gjennemsnittsspenning har samme innfly
delse på lampenes levetid som en konstant overspen
ning på 3,5 %. Levetiden nedsettes i dette tilfelle
med ca. 35 %.
xo % konstant overspenning går den ned med ca
70 %. Ved 5 %, henholdsvis ro % for lav spenning
går lysstyrken ned med henholdsvis 17 % og 33 %.
Lysutbyttet går samtidig ned med henholdsvis 11 %
og 22 %, At levetiden i dette tilfelle økes kan van
skelig opveie den dårlige utnyttelse av strømmen. I
hvert fall er det ikke riktig å øke levetiden på lys
utbyttets bekostning utover hvad der er fastsatt ved
overenenskomsten mellem lampefirmaene og Norske
Elektricitetsverkers Förening.
Som fremholdt foran er det bestemt at lampenes
levetid her*i landet skal være 1500 timer, mens den
i andre land er r 000 timer. Denne forøkelse av leve
tiden opnåes ved at lampene benyttes ved ca. 5 %
lavere spenning enn den de samme lamper vilde bli
benyttet ved i andre land, med andre ord, der be
nyttes lamper som egentlig er konstruert for ca. 5 %
høiere spenning enn den forhåndenværende. Derav
kommer det at lamper som nu selges her i landet
bærer to stempelmerker, et overensstemmende med
reglene for lampenes anvendelse i andre land og et
spesielt for Norge. Dette er tilfelle også med Osrara
lamper som er fabrikert i Drammen, til tross for at
disse lamper utelukkende er bestemt for Norge. Den
dobbelte stempling foretas i dette tilfelle for enhets
skyld. Det heter f. eks. på en lampe;
Ofte er det kun innen et bestemt område på
verkets nett at lampene går for tidlig i stykker eller
lyser for dårlig, Årsaken er da som oftest overbelastet
ledningsnett. I sådanne tilfeller er det selvsagt kun
elektrisitetsverket som kan sørge for avhjelp. Det går
naturligvis ikke an al byens handlende for noen få
huses eller et mindre distrikts skyld fører lamper for
to eller flere spenninger på lager. Det vilde også lett
føre til forviklinger. Verkene er imidlertid alltid i
sådanne tilfeller villig til å foreta forbedringer hvis
bare midlene står til disposisjon. Spørsmålet er således
i mange. tilfeller en bevilgningssak.
Ganske kort skal til slutt rystelsenes og oversving
ningenes betydning for lampenes levetid omtales. Som
det vil erindres var metalltrådlampene tidligere ganske
overordentlig ømfintlige for rystelser og støt. Efter at
lampene hadde brent litt, kunde man knapt røre dem.
Nu fremstilles tråden i lampene på en måte som gjør
dem meget mere motstandsdyktig. Man anvender
metalltrådlamper i jernbanevogner, trikker, biler og
fabrikker, hvor lampene er utsatt for rystelser fra
morgen til kveld, og lampene holder. Dermed skal
det dog ikke være sagt, at rystelsene er uten betyd
ning. Kan man undgå dem, er det bedre, og er de
store, bør der anvendes specielle lamper, lamper med
forsterket ophengning, jernbanelamper eller Osram-
Centra-lamper (eller tilsvarende merker av andre fa
brikata), der er utført således at de er særlig mot
standsdyktige mot støt. Dette gjelder dog vesentlig
mindre lamper. For større lamper er spesielle forholds
regler meget mindre påkrevet.
Det vil si at lampen skulde i utlandet benyttes ved
240 volt, og den vilde da bruke 40 watt, her i Norge
skal lampen anvendes ved 230 volt og den vil da
bruke 37 watt. Den garanterte levetid vil, som allerede
nevnt, i utlandet utgjøre 1000 timer, her i landet
1500 timer. Energiforbruket er her i landet 7,5 %
lavere enn i utlandet (37 watt mot i ulandet 40 watt).
Den lysstrøm (eller lysstyrke) lampen gir, er imidlertid
ikke bare 7,5 %, men ca. 17 % mindre enn om
lampen blev brukt ved 240 volt. Man ser herav at
man opnår en forlenget levetid, men ikke uten om
kostninger. Disse består i at man for å opnå samme
lysstyrke må gjøre bruk av større lamper, som jo
koster litt mere, og at strømmen nyttiggjøres mindre
godt. Man får av samme strømmengde ca. 11 %
mindre lys.
I visse tilfeller kan der på vekselstrørasnett ved
elektrodynamisk virkning opstå vibrasjoner i lampenes
lystråd på grunn av resonans mellem trådenes egen
svingningstall og den elektriske strøms oversvingninger,
og disse vibrasjoner kan forårsake brudd eller slyng
på trådene. Slyng, som også kan opstå på grunn av
almindelige rystelser, vil si, at to tråder slår mot hin
annen og sveiser sig sammen, så den effektive del av
glødetråden blir kortere. Lamper med slyng gir et
sterkt lys; men de holder kun kort tid.
Så langt mener altså Norske Elektrisitetsverkers
Förening og lampefirmaene at det er försvarlig og
riktig å gå. Går man lenger, vil lystapet og energi
tapet bli for stort. Lysets farve vil også bli rødere.
Lampene bør altså her i landet brukes overensstem
mende med Norgestemplingen. Er elektrisitetsverkets
spenning 230 volt (som i Oslo), bør der benyttes
lamper som er stemplet 230 volt Norge. Er spen
ningen 150 volt eller 220 volt, bør der brukes lamper
som er stemplet med henholdsvis 150V. Norge og
220V. Norge. Noen spenningsvariasjoner kan da til
lätes. + 3 %, altså høieste spenning 3 % over og
laveste spenning 3 % under den normale kan aneses
rimelig. Mere enn + 5 % bør spenningsuregelmessig
hetene på ingen måte utgjøre. Lampenes lysstyrke
Vibrasjoner på grunn av elektrodynamisk virkning
opstår kun i lamper av den eldre type med lang, glatt,
siksakformig ophengt lystråd. Man undgår vibrasjonene
ved å bruke lamper med vindeltråd, d. e. lamper i
»enhetsform « eller gasfylte lamper. Lars Berg.
33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
