Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ejh = IO -6 (Fig. , 0)
-Ks’sy 3 \ 3 4 I
IO-6 (Fig. 9)
Ks ls e\z \ 3 2 I
= 7’Sy-’/(J +t+^) , °~6 (Fig’ 8)
EsiVo = 1^0^I IO-6(Fig, Io)
K*l*e y Z \ 3 4/
£“°/o = 7 ’^rv^iA
+^— 0-6 (*•* 9)
Kslsey 3 3 2 f
ff[A+Åi+ ’°~6 (Fig- 8)
+ y{2A +A’ + + /p)] i 0-6
7,9 . v
1929, No. 4
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
forutsetninger som fig. 13 for en transformator med
tertiær trekantvikling.
Ved spoleanordningen fig, 10 blir på lignende måte
Blir to transformatorer, den ene med D/Y-, den
annen med Y/Z kobling ved spoleanordning fig. 8
eller 9 parallellkoblet, og er de konstruert slik at de
ved symmetrisk belastning deler denne likt, vil ved
ensidig belastning den Z koblede transformator gjen
nem nullpunktet overta mere enn sin del av denne,
men der vil også flyte utjevningsstrømmer i de ube
lastede faser. De tilførte strømmer til primærklemmene
vil dog bli de samme likesom transformatorene vilde
dele alle belastninger mellem ytterlederne likt.
Tilleggsspredefeltet gjør sig også her gjeldende med
1/o av sitt volum. Men volumet hvis virkning blir
antydet ved siste parentes, er så stort at tilleggsprede
feltet forstørrer reaktansspenningen med omtrent halv
delen av dennes oprinnelige verdi. Ved de forskjellige
spoleanørdninger (fig. 8, 9 og 10) og ensidig belast
ning blir spredefeltene som allerede antydet i disse
figurer, og verdien av den procentuale reaktansspen
ning blir lik den som allerede er funnet for enfase-
2
strøm multiplisert med (på grunn av tomgangs-
V 3
spenningenes faseforskyvning). Reaktansspenningen blir
følgelig
For de ubelastede faser blir derved reaktansspen
ningsvariasjonene
Man kan naturligvis ved Z-kobling også gjøre
spoleanordningen slik at den reaktive spenningsvaria
sjon ved ensidig belastning blir lik den ved samme
symmetriske strøm (f. eks. en anordning som fig. 11
antyder), hvorved man i denne henseende opnår over
ensstemmelse mellem D/Y- og Y/Z-koblingen, hvilket
med hensyn til det ohmske spenningsfall samtidig ved
symmetrisk og ved ensidig belastning er umulig.
Man kan vel vanskelig avsi en almindelig gyldig
dom om man skal føretrekke D/Y-koblingens egenskap
at en fases belastning ikke har nogen innflytelse på de
andres spenninger eller Y/Z-koblingens egenskap ved
passende spoleanordninger at spenningenes vektorielle
forskjell fra den symmetriske verdi (ikke den absolutte
forskjell) blir et minimum.
Ved spoleanordningene fig. 8 og 9 blir altså reak
tansspenningene i den belastede fase ved ensidig be
lastning mindre enn ved samme symmetriske strøm
(dog raer enn av denne verdi), mens reaktansspen
ningen ved spoleanordningen fig. 13 ved ensidig be
lastning blir større enn ved symmetrisk belastning.
De ubelastede faser får en reaktansspenningsvariasion
like differensen mellem samme ved symmetrisk og en
sidig belastning.
Spenningsforholdene ved blandet symmetrisk og
ensidig belastning kan finnes ved enkel överlagring,
og det synes mig unødig å gå nærmere inn herpå.
Med den bemerkning at D/Z- er likeverdig med
Y/Z-koblingen med hensyn til spenningsfall, kunde
behandlingen av symmetriske en- og trefase lyskob
linger betraktes som avsluttet, hvis ikke spørsmålet om
forholdene ved feil kunde være av interesse. Herved
vil jeg innskrenke mig til trefasekoblingene, da lig
nende enkle betraktninger fører til målet ved enfase
koblinger.
Det ohmske spenningsfall ved ensidig belastning
blir for den belastede fase E % -j- Eri %, mens de
ubelastede faser opviser spenningsfall på \Eri %.
Fig. 17 viser spenningsforholdene for denne kob
ling og spoleanordning fig. 8 eller 9 under samme
Fig. 17.
44
a
r p
\
v
I Strom
o
e\^
.5/1^
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
