Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litt om vippen og dens spesielt med henblikk
dens ulemper, spesie
spenningsvariasjoner
Pa
H. P. Jorsfad.
4
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 4, 1929
alle sekundære koblinger tross brudd av en primærfase
Ved brudd eller utkobling av en sekundærviklings fase
kan denne ikke belästes mens begge de andre faser kan
fullbelastes til nullpunktet. Dette gjelder for samtlige
koblinger som er nevnt her. Ved brudd eller utkob
ling av en primær fase ved primær og sekundær Y
kobling kan en enfaselastning (av størrelsen av
V 3
fullbelastningen) mellem to ytterledere oprettholdes,
mens spenningsforholdene mellem samtlige andre klem
mer blir unormale. Ved primær D-kobling eller Y
kobling med fireleder kan ved brudd av en primær
fase to sekundærfaser bli fullbelastet til nøitralen,
sekundær Y-kobling forutsatt, mens disses spennings
forhold ved belastning av den tredje fase blir meget
dårlige. Små belastninger i denne vil dog være mulig
ved den almindelige trefase kjernetype. Ved en slik
belastning av den tredje fase vil hver av de friske
faser i primærviklingen måtte føre strømmer omtrent
motsvarende denne sekundærfases fulle ampérevindings
tall (ved siden av sine egne strømmer).
ta en symmetrisk belastning og det inntil av den
V 3
totale ydelse uten å overbelaste de arbeidende primær
viklinger, når den tertiære vikling ikke blir overbe
lastet derved.
Ved kortslutning mellem vindinger eller lignende
må ved trefase kjernetypen i nesten alle tilfelle den
skadede vikling fjernes før transformatoren blir inn
koblet, mens man med transformatorer av skalltypen
eller med to friske enfasetransformatorer i enkelte til
felle kan hjelpe sig uten at fjerne viklingen.
Til sist vil jeg nevne T/T-koblingen som ved
passende spoleanordning også godt kan bli benyttet
som lyskobling. Anordningen kan gjøres slik, at
spenningsfallet ved symmetrisk belastning blir likt i
alle tre faser, hvilket er umulig ved V/Vkoblingen,
mens jeg ikke har funnet noen anordning hvorved
også ved ensidig belastning størrelsen av spennings
variasjonene er uavhengig av hvilken fase som blir be
lastet. Ved en symmetrisk belastning av E • /]/" 3
måtte transformatorene bli beregnet for en ydelse av
Ved sekundær Z kobling kan ved brudd av en
primærfase (hvordan denne også er koblet) bare en fase
belästes til nøitralen med antagelige spenningsforhold,
men denne fase kan fullbelastes. £• -j- d. v. s. for omtrent 8 % større ydelse
enn der blir levert. Dette er en grunn mere til bare
i enkelte særlige tilfelle å anvende andre koblinger
end de rent symmetriske.
Hvis primærviklingen var koblet i trekant eller i
Y med fireledersystem, og transformatoren dessuten var
forsynt med en tertiær D-vikling, kan man dog ved
ratenes strømforbruk i ampére variere + 5 % og effekt
forbruket i watt variere ca. +10 %. Den maksimale
effekt i watt som vippen slipper igjennem varierer kun
med spenningen, altså +5 %. I det følgende skal
gåes ut fra 1000 watt belastning og en normal spen
ning på 220 volt. Ved 5 % spenningsvariasjon vil
derfor spenningen variere fra ca. 210 til ca. 230 volt.
Av hensyn til det spenningsfall som må tillätes i
fjernledninger og fordelingsledninger er det uund
gåelig at spenningen hos de enkelte små konsumenter
vil variere i noen grad, idet man aldri ved efterregu
lering kan få utjevnet spenningsvariasjonene helt i alle
deler av nettet samtidig. Ved de elektrisitetsverker
som selger den elektriske energi til husholdningsbruk
efter fast årspris pr. kW med strømbegrenser i form
av vippe, kan disse spenningsvariasjoner skaffe elek
trisitetsverket vanskeligheter med konsumentene.
Først skal betraktes de vanskeligheter som allerede
melder sig ved innstillingen av vippen, Innstillingen
foretas som oftest ute hos konsumenten og blir i al
mindelighet avhengig av den spenning man i øieblik
ket har. Innreguleringen av vippene kan foretas efter
ampéremeter, wattmeter eller justerte raotstande; idet
motstandene er justert i watt ved den normale spen
ning. Såvel ved anvendelse av wattmeter som justerte
raotstande skulde man egentlig ha med voltmeter for
å avlese spenningen i volt og ta hensyn til denne.
Dette fordrer et visst regnearbeide og er neppe prak
tisk å gjøre hvor det dreier sig om mange konsumen
ter. Det beste var derfor egentlig å foreta innstillingen
efter et ampéremeter, men da man ikke alltid kan
påregne at passende belastning förefinnes på stedet,
må man allikevel medbringe belastningsmotstande.
Innstillingen foretas derfor i almindelighet ved hjelp
Vippen er som bekjent en strømbegrenser som
innstilles på å bryte ved en bestemt strøm som svarer
til en viss kW (kVA) ved den spenning som elektri
sitetsverket opgir som sin normale. Da belastningen
som regel er ren lys-, koke- og varmebelastning, spil
ler det ingen rolle at man egentlig har kVA-begrens
ning og ikke kW-Begrensning. Vanskeligheten ligger i
selve begrensningsprinsippet. Vippen virker ved en
viss ampére uavhengig av spenningens størrelse, mens
strømforbruket for forbruksapparatene i ampére varierer
proporsjonalt med spenningen i volt. Apparatenes
effektforbruk i watt som er produktet av strøm og
spenning, varierer derfor proporsjonalt spenningens
kvadrat. Varierer derfor spenningen +5 %, vil appa-
Av ingeniør
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
