- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
46

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ca. 900 watt ved 210 volt,
ca. noo watt ved 230 volt.
ic00 watt ved 210 volt,
1000 watt ved 230 volt.
ca. 1050 watt, ca. 950 watt.
ca. 900 watt ved 210 volt,
ca. noo watt ved 230 volt,
mens vippen tillåter
ca. 950 watt ved 210 volt,
ca. 1050 watt ved 230 volt,
1929, No. 4
ELE K ’b ROTEKN1S K T IDSSKRIF T
eller som oftest vil han på grunn av den ekstra strøm
platen tar før den blir varm abonnere på 1100 watt
ved 220 volt. Av disse noo watt utnytter hans plate
når spenningen er lav kun de ca. 900. Han betaler
da for ca. 20 % mere enn det han får. Dette første
tilfelle var almindeligst tidligere da tidene var bedre
og kjennskapet til elektrisitet og elektriske apparater
mindre.
av justerte motstande uten hensyn til spenningen, og
man vil da som grensetilfelle kunne få en av følgende
to innstillinger:
Når spenningen igjen blir normal lik 220 volt vil
man av vippen kunne utta henholdsvis
ca. 950 watt, ca. 1050 watt.
Innstilling ved hjelp av wattmeter uten å ta hen- Slik som tidene nu er, vil man ofte risikere at
konsumenten reklamerer overfor den som har solgt
ham platen at den tar mere enn 1000 watt. Han vil
da kunne få det svar tilbake, at ved måling av platen
ved 220 volt tar den litt under 1000 watt. Han vil
så enten seiv opdage eller få vite av elektrisitetsver
ket at denne tilsynelatende uoverensstemmelse skyldes
at spenningen til sine tider er for høi, og dermed har
man grunnlaget for en strid raellem konsumenter og
elektrisitetsverket.
syn til spenningen vil ikke gi bedre resultat, idet man
da vil kunne få
Ved normal spenning 220 volt vil man da av
vippen kunne utta henholdsvis
Resultatet er således omtrent det samme, kun i mot
satt retning. Vippen blir i begge tilfelle alt efter spen
ningen, mere eller mindre feilaktig innstillet i forhold
til hvad den skulle ha vært ved normal spenning.
Innstilling ved hjelp av justerte motstande vil dog
være å foretrekke, idet strømforbruket for rnotstandene
varierer på samme måte som forbruksapparatene. Ved
den spenning innstillingen er foretatt ved vil man da
ialfall ikke kunne risikere at forbruksapparater på
1000 watt tar mere strøm enn vippen tillåter. Dette
vil imidlertid lett være tilfelle hvor man har innstillet
ved for høi spenning ved hjelp av et wattmeter uten
å ta hensyn til spenningen.
Overfor dette kan innvendes at elektrisitetsverkene
har satt sin vippetarif forholdsvis lavt nettop av hen
syn til ovennevnte vanskeligheter, og at de videre
stiller vippene noe rummeligere enn det ellers skulde
være nødvendig, f. eks. ved å anvende for innstillin
gen motstande justert for en noget lavere spenning
enn den normale. Videre var det fra elektrisitetsver
kenes side heller ikke förutsatt at vippene til stadig
het skulde være fullt belastet. Men slik som tidene
nu er vil folk kun betale for hvad de bruker og ikke
noe mere, og hvad de betaler for vil de kunne ut
nytte fullt ut. På den annen side er heller ikke elek
trisitetsverkene tjent med at man ved for høi spenning
kan utta mere enn hvad der er abonnert på og at
vippene må stilles så rummelig. Vippene gjør at spen
ningsvariasjoner, som i sig seiv når de kun foregår
relativt langsomt ikke generer lys og langt mindre
varmeapparater og motorer, allikevel ikke kan tåles.
Med den nuværende samkjøring og de utstrakte nett
bør man imidlertid ha forholdene så elastiske som
mulig, og ikke la sig innskrenke av sådanne baga
teller som vippene i virkeligheten er.
Vi vil så gå ut fra at vippen er riktig innstillet
på 1000 watt ved 220 volt, og undersøke hvilken
innflydelse de ovenfor omtalte spenningsvariasjoner vil
ha for en konsument som har abonnert på de 1000
watt for å bruke en kokeplate stemplet 1000 watt ved
220 volt. Konsumenten vil snart merke at han til
sine tider ikke får vippen til å holde. Han får så
kanskje vite at i kold tilstand tar platen litt mere
strøm enn når den er varm. Han lar derfor platen
stå på en tid ved lavere belastning, før han kobler
den inn på fullt. Allikevel hender det at vippen ikke
holder. Hans plate tar nemlig som de ovenfor om
talte justerte motstande
Av yderligere ulemper ved vippen kan nevnes at
kun en enkelt av de på markedet forekommende vip
per tåler det strømstøt som opstår ved innkobling av
en større halvwattlampe, uten å blunke en gang.
Videre kunde et elektrisitetsverk som har anledning til
spenningsregulering og som selger sin strøm efter
vippetariff, kunstig holde nede sin belastning i kW
timer og i maksimal kW gjennem en 15 mip. tids
periode, ved fra tid til annen kortvarig å heve spen
ningen. Derved vilde vippene virke hos konsumentene
så disse måtte koble apparater fra. Da det ennu ikke
overalt er almindelig å ha amperemeter for å kon
trollere at vippen utnyttes tilstrekkelig, vilde konsu
sumentene når spenningen igjen gikk ned ikke straks
merke dette, og derfor ikke straks kunne koble inn
igjen de tidligere utkoblede apparater.
hvorfor vippen virker når spenningen går op i 230
volt. Ved stigende spenning kan det av vippen såle
des i virkeligheten uttas mere effekt enn det han har
abonnert på, men på grunn av at effektforbruket for
hans apparat stiger sterkere vil han kunne få det inn
trykk at hans vippe er for snaut innstillet.
En av to ting vil skje. Enten vil konsumenten
slå sig til ro med den beskjed han får av elektrisi
tetsverket, nemlig at hans plate tar mere effekt enn
det den er stemplet for. At dette skyldes at spen
ningen er for høi vet han da intet om. Konsumenten
utvider sitt abonnement til 1050 watt ved 220 volt,
som ved 230 volt gir ham de nødvendige 1100 watt,
Av det föregående fremgår at vippen i sig seiv
— uansett utførelsen — er et meget primitivt appa
rat, som ikke skulde tillätes anvendt som betalings
instrument. En vippe utført som wattmeter, som brøt
46

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free