Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 5
— at hvemsomhelst kan foreta oplegning av elektriske
anlegg. En undtagelse danner Einar Smedal, som
igrunnen gir en rammende karakteristikk, men som
anbefaler oplegning av glansgarnkabel på to snellerader
(for at arbeidet fremdeles skal kunne utføres av hvem
somhelst) og være kontrollerbare for hvemsomhelst.
lende utført, ligger latent en rekke muligheter for an
tendelse, og at det ikke er mulig for seiv den mest
samvittighetsfulle kontrollør å kunne opdage dem alle
sammen. Beviser herfor har vi i en rekke inntrufne
brandtilfelle med uomtvistelig årsak. Inntil materiellet
derfor blir mere tilforlatelig og garantien for faglig
korrekt utførelse blir større enn den nu er, så lenge
vil mistilliten til brandsikkerheten ved elektriske instal
lasjoner holde sig. Det skal straks sies, at der i de
siste år fra verkenes side er gjort meget for bedring
av forholdene, men vi har ennu et godt stykke igjen.
Det viser de forskjellige innlegg om glansgarninstalla
sjoner best.
Det prinsipielle i spørsmålet om de mest holdbare
og sikre installasjoner burde være, at elektrisitetsver
kene skaffet sig sikkerhet for, at de som skulde mon
tere ledninger og apparater hadde den nødvendige
fagutdannelse i alle tilfelle. Likeså sikkert som at en
dyktig fagarbeider kan utføre en god installasjon seiv
med middelmådig materiell, kan mange som benyttes
som fagarbeidere levere et dårlig anlegg, seiv om der
står førsteklasses materiell til disposisjon.
Jeg kan ikke undlate å komme med disse bemerk
ninger, fordi mitt inntrykk av de mange efterforsk
ningsdokumenter jeg har hatt anledning til å gjennem
gå er, at både verker og de fleste tilsynsmenn aldri
vil medgi muligheten av »elektrisk antendelse« med
mindre sikre beviser herfor föreligger. Noen »antage
lig« årsak vilde altså på det hold ikke forekomme i
statistikken; men det er å gå for vidt til den annen
side igjen.
Det første som bør diskuteres i forbindelse med
installasjonssystemer er derfor, at der kreves dyklig
hetsprøve og fagarbeiderbevis av de som skal utføre
arbeidet, idet et fullt fagmessig og solid arbeide dog
er den første betingelse for, at de forskjellige led
ningssystemer skal svare til sin hensikt. Og før dette
spørsmål er tilfredsstillende løst forekoramer det vel
noe hensiktsløst å diskutere de forskjellige installa
sjonssystemers mangler og fordeler, da det beste sy
stem og det beste materiell kan bli mindreverdige
anlegg, ved ukyndig utført arbeide.
Det er av betydning at statistikken over brand
årsakene gir et brukbart grunnlag for bedømmelsen av
forholdene. Vi har i denne henseende kun den felles
statistikk som forsikringsselskapene fører, å holde oss
til. På ingeniør Smedals forespørsel angående denne
statistikk kan jeg meddele, at den bearbeides og sam
menstilles av Norges Brandkasse og for de skaders
vedkoramende, hvor Brandkassen seiv er interessert,
i stadig samarbeide med Brandkassens ingeniører.
Det samme er tilfelle i de større assuranseselskaper,
som har teknisk utdannede funksjonærer. For mange
sakers vedkommende föreligger dessuten uttalelse fra
vedkommende elektrisitetsverk eller tilsynsmann. Men
der vil selvsagt alltid gis en rekke grensetilfelle, hvor
avgjørelsen av årsaksforholdet vil bero på det subjek
tive skjønn,, så full enighet på alle hold om den ting
vil vel aldri opnås.
Et annet spørsmål kan det også være nødvendig
å nevne i denne forbindelse, nemlig arbeidstempoet.
Dette er nu sådan, at de fagarbeidere som vil og kan
utføre et viikelig solid og førsteklasses arbeide van
skelig kan følge med, undtagen ved å anerkjenne
tempoet — på bekostning av arbeidets utførelse. De
har valget mellem å utføre arbeidet hurtig og »billig«
eller resikere å komme i miskreditt hos installatören.
Disse spørsmål er av så stor betydning, at man i
første rekke må ta standpunkt hertil, hvis man vil tale
om betryggende installasjonssystemer.
Det standpunkt som man må ta i spørsmålet om
å forby glansgarninstallasjoner er selvsagt prinsipielt,
at disse burde forbys, da de både i teknisk og estetisk
henseende er undermåls. Men det er vanskelig å ta
et slikt avgjort standpunkt, under henvisning til hvad
foran er anført. Fer den alt overveiende del av lands
bygden gjelder det, ai montørene kun har utført glans
garninstallasjoner. Dette gjelder også for byenes ved
kommende for et stort antall, Mange læregutter som
i de senere år har utstått læretiden har ikke annet
kjennskap til de øvrige installasjonssystemer enn hvad
der følger med hammer og pluggbors anvendelse.
Vassdragsvesenets Hovedstyre har forøvrig efter
hvad der meddeles gjenneragått en hel rekke efter
forskningsdokumenter vedrørende »elektriske brande«
og foreslått en noget endret gruppering av årsakene.
Forhåpentlig vil man derigjennem kunne få et klarere
billede av de brandskader som det blir verkenes sak
ä søke elimineret og de skader, som forbrukerne må
forebygge.
Disse spørsmål kan gjøre seiv en fanatisk hater
av glansgarninstallasjon tvilende, slik at han anser det
for å være resikabelt å forby et installasjonssystem,
som tross alt er det mest översiktlige for kontroll, før
de bestemmende instanser tar beslutning om å tilveie
bringe forhold med hensyn til arbeidets tifforelse, som
er betryggende. For, det må vel nemlig anerkjennes
av alle, at sikkerheten ved anlegg av mantlede led
ninger eller rørinstallasjoner, er beroende på mannen
som utfører arbeidet, og i så høi grad, at der ikke
lenger kan være tale om vilkårligheter.
Under henvisning til det i E.T.T. nr. 32 1928
reiste spørsmål om å forby glansgarninstallasjoner, til
låter jeg mig å be den ærede redaksjon om spalterum
for noen synsraäter fra »den annen leir«. Spørsmålet
om fagets utvikling er jo ogsä om fattet med adskillig
interesse av de som utfører monteringsarbeidet.
Det förekommer mig, at de fleste som har deltatt
i diskusjonsinnleggene med flid ungar å nevne den
verste skavank ved de forskjellige installasjonssystemer
Harald Meyer.
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
