Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Meddelelser fra
Overtidsarbeide i lovens forstand.
O. M. Haugen.
Degernes den 28. januar 29.
No. 5, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det må ansees å være i strid med utviklingen at
glansgarninstallasjoner fremdeles skal tillätes. Med den
store belastning som man nu på ethvert anlegg må
regne med, er den ikke regningssvarende. Men det
er ikke raontørenes skyld at ikke dette system straks
kan kastes overbord. Jeg vil minne om, at montør
foreningene både i 1909, 1915 og 1923 har fremmet
forslag for de bestemmende instanser, gående ut på,
at tilstrekkelige kvalifikasjoner måtte opnåes før noen
blev anerkjent som fagarbeider. Det kan også være
på sin plass å nevne, at montørene måtte true med
åpen kamp for å få gjennemført en så innlysende
bestemmelse i overenskomsten, »at læregutter og hjel
pere med under 3 års praksis ikke skulde tillätes
selvstendig å utføre installasjoner for belysning eller
kraft«, — en bestemmelse som vi senere har fått
utvirket til å gjelde 4 års praksis.
N IV. Kraftverks understasjotier går inn under
lovens § 1—Ia.
Begge transformatorstasjoner var større anlegg be
stående av maskinsal, apparatbrett og transforraator
arrangement med tilhørende maskinhus. Der anvend
tes flere større motorer til drift av forskjellige maski
ner i verket. Maskineriet krevet stadig tilsyn, og der
var ansatt 4 maskinister ved hver stasjon som utførte
tilsynet efter en bestemt skiftordning.
I møte 1°/9-2 8 avgjorde Arbeidsrådet at understa
sjonene går inn under lovens § 1 —Ia.
I anledning forespørsel fra et stedlig tilsyn angå
ende fortolkningen av arbeiderbeskyttelseslovens be
stemmelser om overtidsarbeide har Chefinspektoratet
under 5/i2-2 8 avgitt følgende uttalelse:
Også denne bestemmelse er møtt med liten för
ståelse av de bestemmende instanser. De elektrisitets
verker som har hjulpet til å håndheve den kan telles
på fingrene. Som overtidsarbeide ifølge § 26—1 i lov av u/t
19 om forandringer i og tillegg til arbeiderbeskyttel
sesloven regnes den arbeidstid, som varer over den
tid, der ifølge lovens § 23 1 og 2 m. m. utgjør ar
beiderens almindelige arbeidstid. Ifølge lovens § 23—1
og 2 er den almindelige arbeidstid begrenset såvel
med hensyn tildens daglige som dens ukentlige lengde.
Varer således en arbeiders arbeidstid på en dag over
BY2 time, vil den overskytende del måtte betraktes
som overtidsarbeide, uansett om vedkommende arbei
der for øvrig ikke har arbeidet fulle 48 timer i uken.
Tapt arbeidstid pä en dag kan i tillegg til den almin
delige arbeidstid på en annen virkedag i uken kun
oparbeides i de i lovens § 25—2 nevnte særlige til
felle. Derimot vil den kunne oparbeides uten at den
blir å betrakte som overtid, hvis oparbeidelsen finner
sted på dager, hvor arbeideren ikke fullt har arbeidet
i 8V2 time, således kan f. eks. reparatører i de tilfelle
som er nevnt i lovens § 30—2 b arbeide 8Y2 time
i søndagsdøgnet uten at disse timer blir å betrakte
som overtid i arbeiderbeskyttelseslovens forstand, for
såvidt han på en av ukens øvrige virkedager har fri.
Han vil også kunne oparbeide nogen timer på lør
dagene, når hans almindelige arbeidstid på lørdagen
er fastsatt til 5Y2 time.
Det ser i det hele tatt ut, som at det er en raål
bevist tendens tilstede for å dysse ned alle forslag
som kommer fra fagutøvernes rekker. Som eksempel
kan nevnes, at Norsk Elektriker- & Kraftstasjonsfor
bund den 4. august 1928 oversendte Elektrisitetsver
kernes Förening et forslag med motivering som
det til dato ikke engang er kommet svar på. Forslaget
gikk ut på å skape betryggende forhold innen faget,
hvilket burde gi plass for en fruktbringende diskusjon
og positive tiltak, for derved å komme vekk fra det
forhold, at hvemsomhelst kan klusse med elektriske
anlegg.
Dette bør også bli resultatet av diskusjonen om
glansgarninstallasjoner og andre installasjonssysteraer.
I dette tidsskrift er skrevet meget om glansgarn
installasjoner og alle fordømmer sådan installasjon
fordømmer, men kan ikke med større vekt påvise noe
bedre svarende til tiden. Særlig kommer misnøien fra
kystbyene. Har min erfaring fra østlandsbygder og
mener vi ikke kan forby sammenspunnen glansgarn
ledning sälenge vi ikke har noe bedre å sette isteden.
De svakeste punkter ved ledningen er det bevegelige
såsom snorpendler og ledninger til forskjellige appa
rater. Kronekabel bør forbys. Kan man få disse
mangler rettet se det vilde være et skritt i den
riktige retning. Som hr. Smedal nevner bør vi få en
bedre avgreningsboks istedenfor den nuværende por
selensboks. Blykabelanlegg i fjøs, stall og svinehus
er ikke tilrådelig. Det vanskeligste er koblingene.
Røranlegg har sine mangler som er mere avskyelige
enn ved glansgarnanlegg. Vi skal være enige sålangt
at noe bør gjøres først en bedre bevegelig ledning.
Faller en helligdag på en almindelig virkedag, vil
den derved tapte arbeidstid kunne oparbeides på de
øvrige virkedager i uken, forutsatt at den almindelige
arbeidstid på vedkommende virkedag ikke derved
kommer til å overstige time daglig og 48 timer
ukentlig. Som nevnt foran vil denne oparbeidelse i
almindelighet kun få_betydning for lørdagene og even
tuelt for søndagene, forsåvidt det gjelder sådant ar
beide som kan utføres på søndagene uten særskilt til
låtelse, f. eks. nødvendige reparasjoner, jfr. Social
departementets skrivelse av 12 april 1927, avtrykt i
Meddelelser fra Fabrikktilsynet, 1927, nr. 1 s. 4 flg.
Sigurd Gangnæs.
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
