Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For hver av jernlinjene = 0,032 (normalt 0,015)
For den nye kobberlinje /3 = 0,018 (normalt 0,003)
= 0,029 Volt.
Organ for Utgiver:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni (i OSLO 25. FEBRUAR 1929 42. AARG.
Innhold:
Linjemåling med primitive midler.
avdelingsingeniør L. Saxegaard.
Av
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronerinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10. 00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31mrr.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Linjemäling med primitive midler. Av avdelrngsing. L. Saxegaard. — Litt om generatorheskyltelse og generatorer. Av W. Blumer.
— Blindslrømkompensasjon hos storkraftavtagere. — Arlifoss Kraftanlegg. — Driftsuhell og ulykker. — Nyheter og erfaringer. —
Bøker og Tidsskrifter. — Abonnentenes spalte. — N. E. V. F. — N. E. F. — Kobber- og oljenoleringer.
Man kommer undertiden på reiser i den situasjon
at man ikke har fått med sig tilstrekkelig utstyr av
apparater til å mestre en uventet vanskelighet ved
måling av en telefonlinje. Her skal meddeles litt om
et slikt tilfelle og om den måte man søkte å komme
ut av knipen på.
rende i middel 10 millivolt av 800 pps., blir nemlig
raäletonen »dekket« av linjestøien, mens dette ikke er
tilfelle når man lytter på kunstledningen som er helt
fri for støi. M.åletonen høres da svakere ut enn den
faktisk er, og virkningen er den at kunstledningen
»skrues for høit op«, d. v. s. innstilles på for høi /?/-
verdi. Man kunde tro at det er noget selvmotsigende
i denne betragtning over linjestøiens »dekkvirkning«,
for man telefonerer meget bra på denne linje.
Ved undersøkelse av en nybygget telefonlinje i
nærheten av en av våre elektriske baner, støtte man
på det tilsynelatende uforklarlige faktum at denne lin
jes dempning var adskillig for høi, når den blev målt
i sløife med en av de eldre linjer. Målingen av linje
dempning blev nemlig av praktiske grunner foretatt på
den måte at den nye linje blev koblet i sløife med
en av de eldre, spenning av 800 p.p.s. fra en mag
netsummer blev så påtrykket sløifens ene ende, og
ved hjelp av en høretelefon sammenlignet man så
spenningen ved målesløifens annen ende, som altså
var tilgjengelig, med spenningen gjennem en gradert
kunstledning, som var koblet til den samme summer;
når lydinntrykket er det samme hvadenten telefonen
kobles til den virkelige linje eller til kunstledningen,
som reguleres inntil denne tonelikhet inntrer, så vet
man at sløifeledningens dempning er lik kunstlednin
gens og kan direkte leses av på denne. Man danner
da sløifeledning av den nye linje og 2 forskjellige av
de eldre og finner derved dempningen av hver en
kelt av de 3.
Men saken er at ved telefonering er spenningen
ved mottagerapparatet meget høiere enn ved målingen.
Et telefonapparat gir noget slikt som 0,5 Volt tale
spenning på linjen, hvilket med mottagerapparatet i
lyttestilling reduseres gjennem linjedempningen på ca.
0,61 til 0,5 • e^ 0’61 — 0,5 • 0,543 = 0,272 Volt, som
altså er ca. 30 ganger så høi som støispenningen.
Ved målingen er derimot en tilleggsdempning på
hele /?/ = 5,0 koblet mellem summeren og utgående
linje — slik er det anvendte måleapparat koblet —
og seiv om magnetsummeren da yder hele 10 Volt,
slik som det blev konstatert i nærværende tilfelle, så
blir spenningen ved mottageren under måling bare:
I 0,0 • 0.61 + 0,24) __ I0 io*o, 0029
Altså bare 3 ganger støispenningen. (Der er reg
net med den teoretisk riktige verdi av sløifeledningens
dempning.)
På denne måte fantes i nærværende tilfelle for 2
linjer av 4 mm. diam. jerntråd og den nye linje av
10 mm. 2 kobbertråd følgende verdier pr. km.:
Der er således intet paradoksalt i det at linjestøien
generer målingen så meget mere enn samtalen.
Det gjaldt nu å få en stikkprøve på den nye lin
jes dempning, målt på en annen, av linjestøien uav
hengig måte, så man kunde være helt trygg for at
linjen var i orden; ledningsraotstand og isolasjon blev
funnet å være O.K.; men der er jo andre vel så vik
tige faktorer. Man kunde ha sammenlignet spenningen
med sløifeledningens begynnelse med sluttspenningen
ved direkte måling med et rørvoltmeter, men sådant
fantes ikke; det stod da kun tilbake å foreta en al
mindelig tomgangs-kortslutningsmåling, og derpå be
regne dempningen. (Se f. eks. ETT hefte 30 og 31
Seiv når man tok hensyn til at der var noen
dempningsforhøielse p.g.a. kabler innskutt i luftlinjen
— i alt 8,5 km. Krarupkabel mot ca. 30 km. luft
linje — så var dog resultatet av målingen høist forbløf
fende. Förklaringen fant man i den unormalt høie linje
støi, som den elektriske bane forårsaket; når man
lytter på summertonen gjennem den virkelige linje,
som i nærværende tilfelle hadde en linjestøi tilsva-
69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
