Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
generatorbeskyttelse
Av IV. B/umer, Oslo.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 6, 1929
I sin innberetning, se ETT hefte 22, side 279, be
handler ingeniørene Bjerknes og Bärnholdt også gene
ratorbeskyttelse.
vi meget fritt ved valg av generatorspenning. Her er
altså store muligheter for å få bruk for driftsbestyre
rens synspunkt. Vi får da ved allerede kjente midler
den solide generator, som araerikanerne ønsker. En
maskin med lavere spenning er ofte også billigere enn
en med høi spenning.
Dette emne har undertegnede et par ganger be
skjeftiget sig med, se ETT 1926, side 430 og 1927,
side 492, så jeg må få lov å tilføie noe ved denne
anledning. Jeg hadde i min artikkel »Om moderne*) høispen
ningsdynamoviklinger og midlerne til deres fremstilling<
ETT 1922, side 279—282, behandlet stavvikling
med revolvert stav (kunststav) og nærmere beskrevet
den såkaldte Punga-Roosstav,
Den av mig omtalte jording av generatornullpunk
tet over motstande med stor motstand, 100—300 Ohm,
er idag forandret derhen, at nullpunktmotstanden for
generatorens jordslutningsutløsning ligger mellem 300
og 600 Ohm. De blir så dimensionert, at en strøm
på ca. 5 Amp. optrer i tilfelle jordslutning på en av
generatorklemmene. Dette gir en meget enkelt og bil
lig motstand. Det nødvendige relæ er likeledes meget
enkelt, når generatoren kun kan tilkobles samleskin
nene over tilhørende transformator. Denne beskyttelse
er ikke helt effektiv for generatspolene nærmest null
punktet. Ved AEG’s 100% beskyttelse er jordings
motstanden derfor flyttet til en spesiell jordingstrans
formator der er tilkoblet generatorens klemmer. Ved
å la jordingen lage en viss usymmetri mot jord, får
generatorens nullpunkt spenning mot jord, hvorved
generatorspolene nærmest nullpunktet blir inndradd
helt i beskyttelsesområdet.
Jeg husker godt at jeg i 1922 spurte professor
Punga om vi ikke kunde bruke kunststave også for
våre vannkraftsgeneratorer. Jeg fikk til svar at den
meget godt lar sig anvende til disse, men under 500
Amp. lønner det sig ikke å anvende disse stave. Gun
stigst er de for strømstyrker mellem 650 og 2000
Ampere.**)
Det slo mig, da jeg hørte fortellingen om drifts
bestyreren som vilde ha den absolutt driftssikre gene
rator, at ved å gå ned med generatorspenningen kunde
vi i Norge også få bruk for kunststaven. Vi henger
for fast ved spenningene 5— 7 kV, og 10 kV.
Punga og Roos skriver i sin artikkel at når det
går, skulde anordningen »2 ledere pr. spor« ha for
trinet for alle andre viklinger, fordi den byr den
største driftssikkerhet.
En Hgnende oversikt over generatorbeskyttelse som
ing. Bjerknes og Bärnholdt gir er likeledes kommet
nylig i ETZ 1928, hefte 36. side 1320 skrevet av
Piloty, Den følges her av en utmerket litteraturforteg
nelse, hvor bl. a. dr. Pohl’s utmerkede artikler i ETZ
om generatorbeskyttelse er angitt.
Men kunststaven skafifer oss ikke alene en solid
generator. Vi får en generator med bedre virknings
grad, Denne kunststavens fordel fremgår kanske best
av nedenfor citerte utdrag av et brev av 16. oktober
1926, fra professor Punga:
Det som jeg især heftet mig ved i innberetningen
var følgende bemerkning; »Forøvrig meddelte samme
firma (Brown Boveri), at den amerikanske praksis gikk
i retning av å sløife all beskyttelse av generatorene.
Disse bør bygges så solide at intet kan passere«.
»De har fullstendig rett når De antar, at en ma
skin med kunststav har en bedre virkningsgrad enn
en maskin med samme spenning uten kunststav. Tii
leggstapene i siste tilfelle er av størrelsesordenen
100 — 200 pct. av de normale tap. Men når den
siste maskin har en meget høi spenning, så at kob
bertverrsnittet blir forholdsvis lite, så blir tilleggstapet
igjen mindre. Ved større maskinydelser er dog en så
høi spenning forbundet med det lille kobbertverrsnitt,
at igjen meget plass går tapt i maskinen for den nødven
dige isolasjon, hvorved virkningsgraden igjen indirekte
blir dårligere. Spoleviklingens hovedfeil er den ringe
driftssikkerhet. En kuntstav kan maskinmessig bli meget
omsorgsfullere fremstillet enn en komplisert spole, og
dessuten kan halvlukkede spor benyttes, hvorved de andre
tilleggstap vesentlig kan forringes, (f. eks. tilleggstapet
fremholdt av pol feltet i den del av kobberet som lig
ger i sporets vindu). Jeg er altså av den mening, at
maskiner av størrelsesordenen 7 —10000 kVA alltid
skulde utføres med 2 stave pr. spor, og i dette til
felle naturligvis med kunststav. Temperaturen kan un-
Bemerkningen bragte mig til å tenke på følgende
historie:
Det var under et ophold i Oberstdorf i Bayern
september 1924, at professor Petersen fortalte mig om
en driftsbestyrer som var kommet til ham med pla
nene for en ny kraftstasjon. Trefasegeneratorenes stør
relse var allerede på forhånd fastlagt til 2000 kVA.
Driftsbestyreren hevdet at han vilde ha en aldeles sikker
generator og vilde derfor ha en generator med enstavs
vikling, d. v. s. en stav pr. spor. Dette ønske lot sig
opfylle, maskinen blev utført for 1000 Volt og 1153
Amp., og med en stor stav (kunststav) pr. spor. Sporene
var så vidt jeg erindrer runde. Av fasthetsgrunde får en
sådan stav ofte et 3 mm. tykt mikartarør. Gjennem
slagsspenningen for et sådant rør ligger ved ca. 50000
Volt. Sikkerheten er således stor. Professor Petersen
måtte erklære sig enig i at driftsbestyrerens resonne
ment var riktig.« *) Zweischichtwickelung er vel nu den mest moderne vikling.
**) Se også Punga-Roos, »Verdrillte SUibe« Elektrotechnik
und Maschinenbau, hefte nr. 40 og 41, 1921.
Denne historie har jeg hatt megen nytte av. Når
generator og transformator danner et aggregat, så står
og generatorer.
Litt om
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
