Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 6
sig at den selvlavede kunststav var galt fremstillet.
Turbogeneratoren blev omviklet efter alle kunstens
regler, men den blev ennu for varm. Generatoren blev
nu tatt helt fra hinannen. Det viste sig da at stator
blikkene var fulle av grader efter stansningen.
der drift måles ved hjelp av thermoelementer. Fir
maet Haefely bygger regelmessig inn terraoelementer.
Best blir disse innlagt mellem den 1. og 2. stav, og ved
halvlukkede spor er da forskjellen mellem den maksi
male temperatur og den på denne måte ved hjelp av
termoelementet målte temperatur forholdsvis ringe. Da generatoren hadde fått statorblikkene slipt og
var blitt forsynt med ny vikling var den iorden.
Til Deres brev av 12. oktober vil jeg si, at repa
rasjoner for maskiner med kunststav efter min mening
er lettere, enn for maskiner med spolevikling; ti i det
siste tilfelle må dog et stort antal spoler uttas, mens
ved benytteise av kunststave forbindelsene mellem sta
vene kan bøies tilside, eller helt fjernes ved å lodde
dem op, hvorved det er mulig at ta ut den enkelte
leder. Når BBC ved vanngeneratorer ofiere ikke an
vender kunststaveu, så er grunden den at BBC-staven,
som elektrisk er meget god, ikke mekanisk er så lett
at fremstille, som vår stav og at de derfor anvender
den kun der hvor det er absolutt nødvendig.*
Det er dehe med slipningen av blikkene jeg har
hat nytte av. Slipning av blikkene er nemlig ikke
innført overalt idet man har nøist sig med å sortere.
Det er imidlertid det raerkelige ved slepne blikk, at
man med dern får plass til mere blikk i statoren,
følgen herav er igjen at jerntapet blir mindre.
Generatorens jerntap bringes også nu yderligere
ned ved anvendelse av blikk med lite tapssiffer.
Efter hvad Pohl meddeler kan der fåes mekanisk
tilforlatelig legert blikk 0,5 mm. tykt med tapssiffer
på 2,3 Watt og nedover, istedenfor 3 Watt-blikkene
som man før av hensyn til blikkets bøiningsfasthet ikke
turde forlate. På denne måte kan jerntapet bringes
ned ca. 25 %. En hindring for anvendelse av altfor
høit legert blikk i generatorer er at dets permeabilitet
avtar ved høi mätning.
Ved anvendelse av kunststav blir tilleggstapene i
viklingen ifølge Haefely ca. 15 pct. av de ohmske tap.
Haefely anvender Punga-Roosstav.
Prøver man sådan generator med stavvikling, fin
der man at tilleggstapene er større enn 15 pct. De
er ofte x00 pct. Dette kommer av at vi også har an
dre tilleggstap. Vi har tilleggstap i den del av viklin
gene (spolehodene), som ligger utenfor statorblikket.
Vi har også tilleggstap i pressringene for statorblikket,
og de i nærheten liggende blikkpakker. Se herom
ETZ, 1927, side 200, »Neuzeitliche Turbogeneratoren
und Luftkiihler«, av Dr. Robert Pohl og Bulletin Oer
likon nr. 79 —80 1928, side 329, Stirnstreuung und
Zusatzverluste in den Wicklungsköpfen von Turbogene
ratoren* av H. Rikli. Disse tap er fremkalt av spole
hodenes spredefelt. Også disse tap kan beherskes det
vil si de kan bringes ned hvorved også virkningsgra
den forbedres. Det ideelle hadde vært at stator
viklingen utenfor statorblikket også kunne være utført
som revolvert stav, men ønsket om å få en kortslut
ningssikker generator forhindrer dette.
Ved mindre tap i vikling og jern behøves også
mindre kjøleluft. Generatorenes kjøling er vel et om
råde hvor de kommende år vil bringe meget nytt. Her
er sikkert adskillig kW tap å innvinne, hvorved våre
generatorer vil kunne bringes ytterligere op i virknings
grad. Men man maa ikke se sig blind på virknings
graden, ti hovedsaken er å få en god generator det
vil si en helt driftssikker maskin.
Noe som jeg finner de samkjørende elektrisitets
verker bør ha prøvet ved nyanskaffelser, er om de nye
generatorer ikke bør få dempevikling. I VDE 1928,
side 92, står der følgende om dette;
»Generatorer, som arbeider på nett med stor kapa
sitet, skal for ødeleggelse av de ved enfase kortslut
ning optredende overspenninger være forsynt med en
tilstrekkelig tverrfeltdempning (f. eks. ved dempevikling.)
I maskiner med valsepolhjul (turbohjul) er herfor til
strekkelig de kiler av bronse eller messing som her
anvendes i sporene for å holde fast polhjulsviklingen.
Amplituden av de høiere harmoniske i spenningskurven
på generatorer, som arbeider på utstrakte nett, skal
også i belastningstilstand helst ikke overskride 3 pct,
av grundbølgens amplitude*.
De omtalte tilleggstap i den del av statorviklingen
som ligger i sporets vindu og som fremkalles av pol
feltet, kan beherskes på følgende måte:
Ved anvendelse av lukkede og halvlukkede spor,
ved åpne spor ved å anvende magnetisk kile eller
legge staven dypt ned i sporet.
Vil man ikke bruke disse to sidste forholdsregler
när der anvendes åpne spor, må iakttas at kobberet
i sporets vindu ikke har en større bredde enn 8 mm.
høiden 10 mm. Valget av kobberbredden avhen
ger av luftgapets størrelse. Må man op i større
kobberbredde enn 8—10 mm., så deler man kobberet
i 2 dele, f. eks, 2 ledere å 8 mm., istedenfor 1 leder
16 mm. bred.
Der står videre i VDE: »Generatorer uten til
strekkelig tverfeltdempning danner ved enfase kortslut
ning i den åpne fasespenning sterke 3, 5 og 7 o. s.v.
harmoniske som i et net med stor kapasitet kan føre
til resonansoverspenninger.«
Dette stemmer med hvad jeg i 1921 —22 hørte
i prof. Petersens forelesninger. Jeg husker han frem
holdt at dempevikling var nødvendig når nettets lade
ydelse var lik generatorens. Han sa også at påstande
om at man behøvde en større raagnetiseringsmaskin
ved anvendelse av dempevikling enn uten, var »unsinn«.
Oscillograferer man den åpne fasespenning på en
generator der er enfaset kortsluttet, vil man tydelig se
dempeviklingens arbeide, idet spenningskurven er meget
Når vi nu beskjeftiger oss med generatorvirknings
graden, så er vel følgende historie som jeg i min ferie
i 1925 hørte i utlandet også av interesse, ti jeg har
direkte hatt nytte av den. »Et firma i et latinsktalende
land hadde påtatt sig å bygge en stor turbogenerator.
Turboen viste sig ved igangsetningen å gå så varm at
den ikke kunde drives ved påstemplet ydelse. Det viste
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
