Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo i november 1928, W. Blumer.
Sluttbemerkning.
I VDE 192g, side 92, står der følgende om dette:
hos storkraftavtagere.
Blindstrømkompensasjon
(Efter artikkel i ETZ nr. 10, 1928, ved A. V.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 6, 1929
ren. Jeg husker godt at prof. Petersen var meget stolt
av dette oscillogram for Noregeneratorene.
samme spenningskurve. Ved generatorer med utpregede
poler er dette vanskeligere, men meget om ikke allt
kan her opnåes ved anvendelse av foikortet viklings
skritt. De vannturbindrevne generatorer kommer vel
med tiden også til å bli mere hurtiggående, så at
disse generatorer av hensyn til polhjulskonstruksjonen
vil få dempevikling.
Der optrer imidlertid ikke høiere harmoniske bare
ved enfasekortslutninger, men også ved usymetrisk be
lastning eller ved at en enkelt fase faller ut helt eller
delvis o. s. v.
En belastning som mere og mere blir almindelig
på vore nett er ovnsbelastning. Ovnsbelastningen er
ofte skjev, hvorfor dempeviklingen tiltrenges for ä gjøre
denne belastning mere fordøielig for generatorene. Jeg tror at mange av väre mindre anlegg som ar
beider med generatoren direkte pä høispent-luftlednings
nett vilde vært mere driftssikre hadde generatoren
vært viklet for lav spenning og der var blitt anvendt
transformator mellem generator og høispenningsnett.
Generatoren var sikkert blitt litt billigere. Hadde man
dertil sløifet endel overspenningsbeskyttelse vilde trans
formatoren snart være blitt betalt.
Dempeviklingen er det middel med hvilket vi be
kjemper det inversroterende felt. En maskines sikkerhet
stiger utvilsomt ved innbygning av dempevikling, idet
den blandt annet tåler bedre enfase kortslutninger.
Dempeviklingen gjør at en generator kan belästes en
fasig uten ä bli for varm. En maskin uten dempevik
ling har ved enfase belastning ofte dobbelt så store
kobbertap, hvorfor den enfasig ikke kan belästes med
full strømstyrke.
Transformatoren må man da ikke glemme å få i
koblingen trekant stjerne, da denne er bedre enn stjerne
stjerne koblingen ved skjev belastning. Prof. Petersen
sa i 1920 da han var her for å holde foredrag at
trekant-stjerne kobling burde være päbudt i kraftstasjoner.
Dempeviklingen er dessuten et av midlene til å
bringe generatorer til å arbeide godt parallellt. Den
søker å hindre pendlinger.
Dempeviklingen for full enfaseydelsen er ikke nød
vendig,, for dyr. Når enfase ovnsbelastning före
kommer, kan man komme ut med en dempevikling
dimensjonert for en enfasestrøra på 2/s av normal
strømmen. Förekommer ikke ovnsbelastning skulde man
kunde nøie sig med å dimensjonere for 40—50 pct.
av normalstrømmen.
»For transformatorer i kraftstasjoner er trekant
stjernekobling best. Den sikrer transformatoren en
utvungen magnetisering og forhindrer derfor at den
3. harmoniske optrær.«
Man kan vel si at trekantkoblingen er transforraa
torens dempevikling.
Jeg husker godt at prof. Petersen da han i 1920
besiktiget Vestfolds kraftstasjoner og Årlifos Kraftan
legg sa til mig, at generatorene på Årlifos har sikkert
dempevikling. Men det hadde de imidlertid ikke.
Derimot har vi i de senere är fått endel anlegg hvor
generatorene er utstyrt med dempevikling. AEG har
efter anbefaling av prof. Petersen innført dempevikling
som standard, siden 1924,
En generator blir ikke meget fordyret ved å for
synes med dempevikling. For oss som prøver har den
den fordel at generatoren går roligere som synkron
motor, när vi ved et anlegg vil ha fatt i generatorens
jerntap ved cos cp = x.
I anledning VDE’s forlangende at generatorene
også ved belastning skal ha god spenningskurve, sä er
generatorer av tui botypen best stillet, idet de baade
ved tomgang og ved belastning praktisk har den
tid da motorbelastningen er liten, således at man på
denne tid kan regne med en god cos (p. Selvfølgelig
må de to muligheter, neralig blindstrøraproduksjon i
kraftcentralen, eller enkeltkompensasjon hos konsu
mentene, taes under nøie overveielse med hensyn til
samlede omkostninger, samt tekniske fordeler og skyg
gesider. Man vil dog oftest komme til det resultat
at i blandede nett med sterk lysbelastning, altså spe
sielt i tett bebyggede småavtagerdistrikter, er de tek
niske og individuelle vanskeligheter ved en blindstrøm
klausul meget større enn de fordeler der kan opnäes
ved enkelkompensasjon, d. v. s. blindstrømproduksjon
på avtagerstedet.
Den interesse som man i Tyskland i den siste tid
vier spørsmålet om effektfaktorforbedring er utvilsorat
mere enn en motesak selvom også fra forskjellige sider
spørsmålet blir tillagt noe for stor betydning. I ut
strakte kabelnett, hvis anleggsomkostninger utgjør en
betydelig del av Verkets samlede omkostning er blind
strømspørsmålet utvilsomt av adskillig større betydning
enn ved mindre verker hvor overveiende produksjons
omkostningene, mindre overføringsomkostninger utgjør
den vesentlige økonomiske faktor. Videre er det å
beakte at ved nett med overveiende lysbelastning får
problemet i tiden for toppbelastning knapt betydning,
selvom industri og håndverk fremkalder en ugunstig
belastningsfaktor utenfor toppbelastningstiden. Ti her
blir ledningstverrsnittet, altså anleggsomkostningene,
betinget av lysbelastningstoppen, som optreder til en
Bortsett fra de før nevnte tekniske og økonomiske
momenter må man også ta i betraktning at kompen
serte motorer for små ydelser slik som de kommer på
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
