Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTE KN ISK TIDSSKRIFT
No. 6, 1929
som blir rullet op med mellemlag av flere skikter
kabelpapir og for å forhøie kapasiteten blir presset
tett sammen. Man har også forsøkt å anvende cellon
på hvilket sølv blev kjemisk nedfelt som dielektrikum.
Dog har disse forsøk ennu ikke gitt noe tilfredsstil
lende resultat. For høiere spenninger har man med
godt resultat bygget kabelformede kondensatorer. Da
det kapasitive blindstrøraforbruk av en kondensator er
proporsjonalt kvadratet av spenningen men på den
annen side metallfoliet ikke kan fremstilles i vilkårlig
tynne skikter og antall av papirmellemlag ikke kan
gjøres vilkårlig litet, er det forståelig at den slags
kondensatorer blir dyrere pr. blind-kVA med synkende
spenning. Koster en blind-kVA for 6 kV allerede
35—40 RM. så koster den ved 380 Volt 45- 70
RM. og 220 Volt 65—90 RM.
strømklausul tvang til å kompensere store asynkron
motorer, i særdeleshet i valseverk. Her finner man
motorer på flere 100 kW som er dimensjonert for en
förbigående toppbelastning, mens de under en større
del av driftstiden løper næsten ubelastet, og således
optar megen magnetiseringsstrøm. Her har man gjen
nem hjelperaaskinen den mulighet å få en fullkommen
kompensering uten de store forandringer som ved
nyplasering av kompenserte motorer vilde ha vært
uundgåelig. Det er å bemerke at man kun kan opnå
cos cp = 1 hvis maskinens effektive ydelse ikke skal
synke. Nødvendig er det også ved forandring av over
setningsforholdet å bringe arbeidsmaskinens omdrei
ningstall på den gamle verdi idet denne synker på
grunn av den motstand der ved hjelpemaskinen
bringes inn i rotorkretsen. Erfaringsraessig er anbrin
gelsen av en hjelpemaskine ved motorer over 100 kW
økonomisk fordelaktig, mens ved mindre maskiner den
kompenserte motor for det meste er hensiktsmessigere.
Tiltross for den forholdsvis høie pris er konden
satoren som følge av sine lave tap (man regner med
0,7 til 1 %) navnlig ved høi utnyttelsesfaktor, helt
konkurransedyktig, og andre innretninger ofte over
legen. Dertil kommer at kondensatoren ikke behøver
noe slags pass, da den ikke har bevegelige deler, og
heller ikke er underkastet noen slitasje.
I bedrifter med mange sraåmotorer er hverken
anbringelsen av hjelpemaskiner eller av kompenserte
motorer økonomisk eller hensiktsmessig. Her kan en
spesiell fasekompensator eller en kondensator komme
på tale. Den roterende synkron- eller asynkronfase
kompensator har den ulempe at den har forholdsvis
høie tap. Imidlertid kan allerede tap der ligger mel
lem 6 og 8 % gjøre et sådant anlegg økonomisk urent
tabelt. En fasekompensator på eksempelvis 100 blind
kVA produserer pr. time 100 blind kVA timer til en
verdi av 1,16 RM (efter Berlinertariffen) og bruker
samtidig 8 kWT til en verdi av 46,4 Pf. uansett an
delen i effektprisen som ved 2400 årtimers brukstid
utgjør ca. 26 Pf. således at tåpene i Mark og Pfennig
ikke beløper sig til 8%, men over 60 %. Allerede
i lang tid har man derfor søkt efter en kompensa
sjonsinnretning som förbinder fasekomperisatorens gode
egenskaper med den kompenserte motors ringe tap.
Det lå meget nær å anvende kondensatorer for utjev
ning av den induktive belastning av motorer og trans
formatorer. Som bekjent er enhver kabel en konden
sator som optar kapasitiv blindydelse. Gjennem denne
egenskap virker et utstrakt kabelnett på en meget
fordelaktig måte utjevnende på transformatorenes og
motorenes induktive blindstrøraforbruk. Denne virk
ning kan eventuelt bli meget betydelig som målinger
i praksis har godtgjort.
Det opgis at kondensatorer har den samme livs
lengde som kabler med hvilke de også har stor likhet
i konstruktiv og elektrisk henseende.
I artikkelen anføres videre enkelte eksempler der
er tatt fra praksis og hvorav nedenstående hitsettes et
der har spesiell interesse på grunn av at forbedringen
av cos cp er hitført ved hjelp av anvendelse av kon
densatorbatterier.*)
En fabrikk for blikktilvirkning hadde ved en topp
belastning på 284 kW et aktivt forbruk på 104000
kWT pr. rnåned. Overskuddsblindforbruket, ved cos cp
lavere enn 0,8, beløp sig i samme tidsrum til 58000
blind-kVA/T. Av dette får man en midlere cos cp på
0,61, og den blindydelse der skal kompenseres 160
blind-kVA. Motor av passende størrelse som kunde
benyttes ved kompensasjonen kunde ikke skaffes såle
des at kun en selvstendig kompensasjonsinnretning
kunde komme på tale. Man besluttet sig til å opstille
et kondensatorbatteri som blev noe rikelig dimensjonert
med 180 blind-kVA. Batteriet som blev levert av fir
maet Meirowsky & Co. blev tilknyttet 6 kV og består
av 21 elementer, som er opdelt i 2 grupper på hver
6 elementer og en gruppe på 9 elementer og er
koblet i D (se fig. 1). Hvert element optar ved 6 kV
en blindydelse på 8,5 blind kVA. Plassbehovet for et
slikt anlegg er ikke særdeles stort som det vil fremgå
av fig. 2. Det må også fremheves at et kondensator
batteri sorn ikke trenger noe tilsyn under drift kan
opstilles på et mindre tilgjengelig sted, samtidig som
montasjen er meget lett, da der ikke kreves funda
menter eller omfattende byggearbeider av noen art.
Dette batteri har været i drift over 1/2 år og har ikke
gitt anledning til noen driftsforstyrrelse. Anleggets
cos cp ligger omkring o,g. Når batteriet ikke kobles
Man har dog ved konstruksjon av kondensatorer
for kompensasjonsøiemed ikke gått ut fra kabelformen.
Den kondensator i rørform som blev konstruert av Mc
scicki støtter sig på Leidnerflasken. Denne konstruk
sjon har dog vist sig lite holdbar likesom den også
besad en ringe kapasitet. I de siste år har det der
imot lykkes den tyske industri, ansporet av den inter
esse som fra elektrisitetsveikenes side blev vist blind
strømkorapensasjonen å bygge en kondensator som
forener holdbarhet rned en tilstrekkelig høi kapasitet
og hvad der ikke er minst viktig, er konkurranse
dyktig med hensyn til pris. Disse kompensasjonskon
densatorer fremstilles for lavspenning og høispenning
inntil 6 kV, i det vesentlige av tykke metallfoliebånd
*) Kfr. artikkel i ETT nr. 14 1928: »Kondensatorer for for
bedring av cos ved ing. Blumer.
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
