Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 6
Serietransformatoren er jo innkoblet mellem 2 store
60 kV nett. /
Sådan en drosselspole kan ved en og to polet
jordslutning på nettet frembringe overspenninger som
er farlig for hele nettet.
Under denne spalte vil vi så ofte der föreligger noget,
referere angående driftsuhell og ulykker det som kommer
til vår kunnskap. Vi vil samtidig forsøke å bringe på
det rene hvilke erfaringer vedkommende bedrift derav
har høstet og eventuelt hvilke foranstaltninger er eller
vil bli truffet til forebyggelse i freratiden.
For overspenningene som optrer i nettet ved en
polet jordslutning uten kompensasjon for jordslutnings
strømmen, blir nett og spenningsreguleringsanlegg be
skyttet ved Petersenspoler som i 1921 og 1927 er
bestilt for 60 kV nettet.
Det er innlysende at der i de fleste tilfelle for fag
mannen er noget å lære av disse uhell og vi vil derfor
henstille til enhver driftsbestyrer, installatörer og andre
å tilstille redaksjonen sådanne oplysninger ved inntre
dende uhell som er egnet til å inntas i nærværeude
spalte. Driftsuhell og ulykker som inntas i dagspressen
er i almindelighet så misvisende referert at de for fag
mannen er av liten interesse, og også ofte i sin form
er mindre heldig for vedkommende elektrisitetsverk eller
bedrift. Våre referater under denne spalte vil imidlertid
før inntagelse bli förelagt vedkommende bedriftsleder
til godkjennelse, og vi vil dessuten undgå å nevne ved
kommende elektrisitetsverks eller bedrifts navn, med
mindre vedkommende leder seiv skulde ønske noget
annet.
Uten jordslutningspoler kan i nettet ved jordslut
ning optre overspenninger og store overstrømmer.*)
For de overharmoniske som kan opstå ved topolet
jordslutning (f. eks. jordslutning foran og bak reguler
anlegget) grunnet overmagnetisering av jernet og de
dermed sammenhørende overspenninger beskytter serie
transformatorens tertiærvikling. Tertiærviklingen sørger
i dette tilfelle for den magnetiske utjevning.
Tertiærviklingen er meget anbefalt av prof. Peter
sen, Darmstadt og er også optatt i VDE’s retnings
linjer for høispenningsanlegg.
Tertiærvikling forhindrer ikke bare de overharmo
niske i dobbeltjordslutning men sørger også ved en
polet jordslutning i det ene eller andre nett for den
riktige utjevning uten at herved vesentlig spennings
differanser optrer. Sikkerhetsforansfa/tninger ved arbeide i master.
Driften av Årlifoss Kraftanlegg er naturligvis grunnet
spenningsreguleringsanlegget og det dermed følgende
mere utstrakte parallellarbeide litt rnere komplisert.
Det er imidlertid en meget interessant kjøring, især
når Skiensfjordens distrikt får sin Nore-kraft både over
Flesaker og Slagen transformatorstasjoner. Der kjøres
da i en ring som er lukket gjennem Nore på 132 kV
siden på Flesaker.
Milwaukee Electric Railway & Light Company har
innført den försiktighetsregel for sine Jinjemannskaper,
at der ikke må arbeides i eldre trestolper før mate
rialets tilstand i jordbåndet er undersøkt.
Foranstaltningen omfatter stolper som er så gamle
at det erfaringsmessig under hensyntagen til det jords
mon hvori stolpene er anbragt må befryktes, at deres
bæreevne på grunn av forrådnelse er minsket så raeget,
at klatring i stolpene kan medføre fare. Forinnen der
tillätes å arbeide i slike stolper blir der boret et l!%" hull
2 tommer dypt inn i masten fra 2 motstående sider
på det sted som antas å være kritisk for stolpenes
styrke — oftest i jordbåndet. Ved hjelp av en spesielt
formet stålspiss prøves treviikets tilstand i borehullene,
og hvis stolpen da finnes å være i tilstrekkelig sikker
tilstand blir disse huller igjenplugget under innstryk
ning av creosotolje og i stolpen blir under nummer
skiltet innslått en spiker med årstall, som betyr at
stolpen har vært undersøkt vedkommende år og funnet
å være iorden. Er masten så defekt at det ikke an
sees tilrådelig å klatre i den, blir der istedet innslått
en spiker med rødt hode merket med B (Bad). Stolpen
blir da straks ombyttet og det tillätes ikke arbeids
mannskap å bestige en sådan stolpe uten at den er
betryggende avstivet.
Ved hjelp av trinkobleren kan man da ikke alene
regulere K sin-tilførselen til Skiensfjorden over Rjukan
linjen, men man har også en ganske liten innflydelse
pä kW tilførselen, idet denne endres ved reguleringen,
d. v. s. det hvad den f. eks. minskes med fra Årli
foss går isteden over Slagen til Skiensfjorden.
Denne spenningsreguleringsanleggets virkning å
forskyve kilowatten fra en linje til en annen er i ut
landet brukt til å bedre utnyttelsen av ledningene i
ringnett. Man utstyrer gjerne den dårligst utnyttede
linje med en induksjonsregulator eller trintransformator
og opnår ved å bøie spenningen at vedkommende
linje overtar en større del av belastningen. Mangelen
ved dette er at man får større kobbertap i systemet.
Årlifoss Kraftanlegg som var fullt utbygget som
det var og var et raeget pent anlegg har intet tapt
i skjønnhet ved utvidelsen. O.
*) Se W. Petersen, ETZ hefte 16 1916 og ETT s. 465,
1926, Overstrømme og overspændinger i net med høi jordslut
ningsstrøm, ved W. Blumer. Ved et snefall fornylig inntråtte plutselig en drifts
stans ved en kraftstasjon, foranlediget ved overslag på
en generator. Det viste sig da skjoldene på generatoren
blev avtatt, at der var kommet sne i generatorgrubene
og gjennemføringen på statorviklingen var ødelagt. Dess
uten fantes nogen ubetydelige brandsår pä viklingen.
inn på generatorviklingene.
Sne gjennem venti/asjonskana/ene
Driftsuliell og* ulykker.
80
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
