Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N= 7. OSLO 5. MARS 1929 42. AARG.
Innhold:
Den moderne utvikling av forskningen på oljebryterområdet.
Norsk Elektroteknisk Förening den 26. november 1928.
Foredrag av ingeniør H. C. Kloninger, holdt i
Utkoblingsprosessen.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for T* T"* Utgiver;
Norsk Elektroteknisk Förening II Norske E
Norske Elektricitetsverkers Forenino JL • JL • Kronprin
Norsk Elektroteknisk Förening 1*11 Norske Elektricitetsverkirs Forenino
Norske Elektricitetsverkers Forenino JL • JL • Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10. oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsMnd kr. 13.oo halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrutc42 mm. bred, 31mir.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Den moderne utvikling av forskningen på oljebrylerområdet. Av ing. H. C. Kloninger. — Togdrift med motorvogne på de schwei
ziske jernbaner. — Omkring den statiske kondensator. — Bergenshalvøens kommunale kraftselskaps skjønn i Bergsdalsvassdraget
og i Torfinno. — Vippe kontra måler. — Meddelle konsesjoner. — Nyheter og erfaringer. — Bøker og Tidsskrifter. — N. E. F.
Oljebryterne hører snart til de apparater som har
vært lengst anvendt i elektroteknikken. Det vilde der
for overraske om man påstod at man like til for kort
tid siden var uklar over de virkelige påkjenninger som
opstod i disse apparater ved utkoblinger av kortslut
ninger. Mitt foredrag idag har til hensikt å vise Dem
hvor vanskelig forskningen er på dette område, hvor
meget tålmodighetsarbeide og tid der må anvendes for
å komme til en klar förståelse av de virkende faktorer,
og derfor også hvorfor man før så lenge vandret i
mørke med hensyn til beregningen av oljebryterne.
en tilsvarende konstruksjonsforandring. Denne annen
metode har i likhet med den første ydet verdifulle bi
drag til gjennemkonstruksjonen av mange maskiner og
apparater. Forskningsarbeider av Wedmore, Whitraey
og Bruce »The Rupturing Capacity of Oil Circuit Brea
kers, Journ. of the Inst. of El. Eng., Ocl. 1927, Vol. 65,
No. 370, p. Qi3« er bl. a. et bevis på hvor upålitelig
denne metode måtte være for oljebryterforskningens
spesielle område. Forfatterne henviser til den overor
dentlig store egenspredning som er karakteristisk for
målingen av oljebryterpåkjenningene, og viser at em
piriske forsøk med oljebrytere først da kan føre til rik
tige resultater, når man foretar et overordentlig høit
antall sådanne forsøk, slik at egenspredningen for største
delen blir utjevnet.
Jeg vil nu på ingen måte vekke det inntrykk at
det skyldtes manglende interesse at først den aller siste
tid begynte å bringe klarhet på dette område. Tvert
imot blev de processer som foregår i oljebryteren alle
rede for en rekke år siden undersøkt fra forskjellige
sider. De anvendte undersøkelsesraetoder lar sig nu
dele i 3 hovedgrupper.
En annen grunn til at denne metode ikke var til
fredsstillende for konstruktøren er det store antall av
forskjellige tildels uavhengige faktorer som er bestem
mende for påkjenningen. Vil man virkelig analysere
forsøk så er det påkrevet å gripe ut hver enkelt faktor
og fastsette dens kvantitative innflytelse ved et stort
antall raålinger. Denne erkjennelse førte til en tredje
metode, som alene tillåter den fullstendige utforskning
av dette område. Vi kan betegne denne metode som
den analytisk-eksperimentelle. Som det fremgår av det
ovenstående, består denne i at man isolerer hver en
kelt faktors innflytelse best mulig og bestemmer denne
ved et stort antall målinger. Derefter analyserer man
disse faktorers gjensidige påvirkning og til slutt kon
trollerer man ved syntetiske forsøk om den eksperimen
telle analyse også har fått med samtlige faktorer.
Den første, og den som ligger ingeniøren nærmest
av disse metoder, kan man kalle den matematisk spe
kulative. Denne består i at man ved resonering, ved
saramenligning med lignende processer støttet på nogen
modellforsøk med små utkoblingsydelser søkte efter å
beregne de optredende påkjenninger ved matematiske
formler. Denne metode som ellers i fysikken fører til
overordentlig tilfredsstillende resultater undlot her å føre
frem, fordi, som vi senere skal se, en rekke av de
virkende faktorer ikke kunde bestemmes ved spekula
sjoner eller ved analogi med modellforsøk. Deres inn
flytelse lar sig til idag ikke fremstille ved enkle, logiske,
matematiske formler, og kunde bare fastslåes eksperi
mentelt. Oljebryternes forhold i praksis stemte også i
mange tilfelle slett ikke overens med de resultater man
var kommet til ad denne spekulative vei.
Der skal nu ved hjelp av enkelte eksempler vises
hvilke faktorer der er bestemmende for oljebryterens
påkjenning, og hvordan de gir sig tilkjenne.
Den annen metode kunde man betegne som den
grovt empiriske. Den består i at man konstruerer en
bryter på beste måte på grunn av overlegninger og
erfaringer og så prøver den ut med størst mulig kort
slutningsydelse. Enten klarte bryteren påkjenningene,
og den blev da betegnet som god for driften, eller et
eller annet organ sviktet. Man utledet derav at ved
kommende organ måtte gjøres sterkere eller skånes ved
Påkjenningen av en oljebryter idet en kortslutning
blir utkoblet kan sammenlignes med den som opstår i en
beholder hvor der plutselig opstår et overtrykk. Påkjen
ningene blir da så vel av statisk som dynamisk karakter.
Oljebryteren er delvis fylt med olje. Mellem olje
overflate og lokk er der en viss luftmengde som be-
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
