Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mengde.
££ O.
. . C—J f-’v "v-’1 f—4 f—4 p—l tem
uuuuyyy tf tt u y y
m fo] [u|fl |#| («(®| w| ®Tff] fm fff
giiiiasiiiii
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 7
Fig. 1 viser prosessens forløp og viser også samtidig
at ved større utkoblingsydelser (den annen billedrekke)
luftpute og gassblære stadig er adskilt ved et oljelag,
således at en eksplosiv luftblanding ikke kan opstå i
oljebryteren.
tegnes med luftputen. Idet kontaktene åpnes, opstår en
vekselstrømlysbue, der som bekjent slukker efter hver
halvperiode, men straks igjen tender og det så lenge
til at kontaktene er kommet så langt fra hverandre at
den spenning som hersker over kontaktene ikke lenger
er istand til å slå igjennem. Lysbuen frigir en viss
varmemengde proporsjonalt med den i lysbuen produ
serte energi.. Denne varmemengde blir anvendt til å
fordampe olje, spalte denne oljedamp delvis i enklere
gasser og dessuten å opvarme dampene og gassene.
En del av den frembragte varme blir avgitt til den om
givende olje ved oljedampens kondensasjon.
Den første billedrekke viser forløpet når bryterpå
kjenningen er liten, således at lysbuen slukker uten at
der dannes noget større gas. I dette tilfelle blir luften
ikke trykket fullstendig ut av oljebryteren, og der kan
optre dannelse av en gassluftblanding av oljebryteren.
Det er imidlertid klart at der da ikke optrer noget
overtrykk, således at også i tilfelle av at der mot for
modning skulde inntre tending av denne blanding så
vil der herved erfaringsmessig ikke optre trykk som en
riktig bryter ikke kan holde ut. Vi skal senere komme
tilbake til dannelse av oljestemplet. Så meget har vi
imidlertid til nu sett at de dynamiske og statiske trykk
påkjenninger er gitt ved den produserte gassmengde.
Det var derfor nødvendig for å bestemme disse på
kjenninger at man-ved analyse nøiaktig bestemte:
Briihlmanns arbeider (Bull. SEV 1925, Heft 2, Seite
81), som skapte den såkalte »Oelkolben«-teori, har vist
at de utviklede damper og gasser omgir kontaktene i
form av en liten kuleformet blære. Denne gassblære
vokser så lenge i diameter som der frigjøres lysbue
energi med derav følgende varmeutvikling, d. v. s. så
lenge lysbuen varer. Den driver den del av oljen som
befinner sig ovenfor blæren likesom et stempel mot
lokket. Luftputen vil delvis opta dette oljestempels trykk
og ved riktig anordning skåne oljebryterlokket mot alt
for høie påkjenninger. Luften undslipper raskt gjennem
ventilasjonsåpningene, mens oljen blir holdt tilbake. Fra
dette øieblikk kan gassblæren ikke vokse mere og så
fremt lysbuen ennu ikke er slukket, vil det statiske over
trykk i bryteren stadig vokse. Høiden på det endelige
trykk blir altså bestemt, på den ene side av den for
dampede og forgassete oljemengde, d. v. s. ved den fri
gjorte energi, på den annen side ved luftputens volum,
da — som en enkel overlegning viser — gassblæren kun
kan vokse så lenge som der kan skaffes plass for den
ved at luften utslipper.
x. Den spesifikke gassmengde for en bestemt energi-
2. Den i lysbuen frigjorte energi.
3. Lysbuens varighet, (Lysbuetiden).
De systematisk gjennemførte forsøk har vist at den
spesifikke gassmengde ikke er konstant, men at den
avhenger av bryterens konstruksjon, av det forhånden
værende trykk o. s. v. Den benyttede oljekvalitet synes
derimot å ha en mindre innflytelse enn man oprinne
lig antok.
Den i lysbuen frigjorte energi er på den ene side
gitt ved kortslutningsstrømmen og på den annen side
ved lysbuespenningen. Kortslutningsstrømmen lar sig
forholdsvis lett bestemme ved regning. Lysbuespennin
gen står dog ikke i noget direkte forhold til nettspen
ningen, men avhenger av lysbuelengden og den spesi
fikke lysbuemotstand. Det var altså nødvendig å finne
nøiaktig såvel lysbuelengden som den spesifikke lysbue
motstand. Lysbuelengden seiv stemmer ikke ubetinget
overens med kontaktavstanden, det har nemlig vist sig
at lysbuens form kan bli sterkt fortrukket og ganske ve
sentlig påvirket ved den elektromagnetiske blesevirkning.
Den spesifikke lysbuemotstand blir betinget av en
rekke faktorer, strømstyrke, temperatur, trykk o. s. v.,
likeså utøver formen av kontaktene, resp. deres varme
kapasitet, en vesentlig innflytelse. Ved for små kon
takter synes det som om kontaktmaterialet lettere for
damper, hvorved lysbuen får en høiere ionisasjonstilstand.
Øverste rekke: Utkobling ved liten kortslutningsydelse.
Midterste rekke; Utkobling ved større kortslutningsydelse.
Nederste rekke: Utkobling ved brytere med explosjonskamre Lysbuens varighet bestemmes på den ene side av
den kontaktavstand som er nødvendig for å hindre at
lysbuen tendes igjen, og på den annen side av den
tid som forløper inntil denne avstand nåes, d. v. s. kon
takthastigheten. Den kontaktavstand som nettop strek
ker til for å hindre at lysbuen tendes igjen avhenger
på den ene side av den spenning som står til dispo
sisjon for tendingen, og på den annen side av brudd
strekningens gjennemslagsfasthet. Den disponible tend
spenning må ikke forveksles med driftsspenningen. I
det øieblikk hvor lysbuen nettop slukker og igjen skal
tendes står den normale driftsspenning ikke lenger til
Efterat lysbuen er slukket, stiger gassblæren litt
efter litt mot lokket og undslipper nu ut av avtrekks
åpningene. Den oljemengde som blåses ut, og som
man ved hensiktsmessig form for avtrekksåpningene
kan holde liten, avhenger av hvor meget olje der var
over gassblæren, og som følge herav hvor lenge det
varte til gassblæren nådde lokket. En hensiktsmessig
konstruksjon sørger for at denne oljehøide ikke blir
unødig stor, men at den dog er stor nok til å hindre
at gassblæren når lokket før lysbuen endelig slukkes.
Fig. i. Utkoblingsprosessens forløp.
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
