Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 7, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
En annen viktig faktor er strømstyiken. Med vok
sende strømstyrke tiltar først lysbuetiden, derefter bøier
kurven av for ved ennu større strømstyrke å avta.
Denne strømstyrkes innflytelse på lysbuetiden blev
allerede omtalt av Hilliard i General Electric Review
1924, side 822 (se fig. 3). Den strømsløife som dan
nes i bryteren av kontaktene og forbindelsene mellem
de bevegelige kontakter virker som en blåsespole. Dens
innflytelse er visstnok avhengig av sløifens form og
dimensjoner og kontaktenes utførelse, Meget interes
sante er f. eks, de resultater man har opnaadd ved
solenoidkontakter, som egentlig blev konstruert for et
ganske annet formål, som vi senere skal se. De spred
ningsfelter som opstår ved strømmens gjennemgang
gjennem solenoidkontaktene bevirker at lysbuen blåses
ut i form av en skruelinje og forminsker således den
kontaktavstand som er nødvendig for å slukke lysbuen,
(se fig. 4*).
disposisjon, fordi generatorene på grunn av kortslut
ningsstrømmens avmagnetiserende virkning har en min
dre klemmespenning enn normalt. Denne avmagneti
serende virkning er desto sterkere jo større kortslut
ningsstrøramen er i forhold til generatorens normalstrøm,
d. v. s. jo nærmere generatorenes klemmer kortslutnings
punktet befinner sig. For bedømmelse av bryterpåkjen
ningene i et bestemt kortslutningstilfelle er det derfor nød
vendig å innføre ikke driftsspenningen, men den virkelig
optredende, påkjennende spenning. Denne spenning blir
også kalt den gjenvendende spenning eller bruddspen
ningen, fordi den på oscillograramet vender tilbake i
det øieblikk hvor lysbuen er slukket eller strømmen
effektivt brutt. Ikke bare ankerreaksjonen utøver en
innflytelse på bruddspenningen, men også belastnings
strømkretser som er parallellkoblet til kortslutnings
strørakretsen. Likeså har egenfrekvensen for kortslut
ningsstrømkretsen seiv en innvirkning pä den hastighet
hvormed tendspenningen vender tilbake og som følge
derav på lysbuen. Fig. 2* viser den innflytelse som
kortslutningsstrømkretsens egenfrekvens har på lysbue
lengden, d. v. s. på den kontaktavstand som er nød
vendig for endelig brudd.
En annen faktor som virker inn på den nødven
dige kontaktavstand er kortslutningsstrømraens effekt
faktor, d. v. s. faseforskyvningen mellem kortslutnings
strømmen og den induserte spenning eller bruddspen
ningen. Det fremgår klart av fig. 5 at hvis strøm og
spenning er i fase så vil, idet strømmen går gjennem
*) Se Kopeliowitsch; Neuere Forschungsergebnisse iiber Vor
gänge beim Schalten unter Ö 1 (Bulletin des S.E.V. 1928, No. 17).
Fig. 4. Skjematisk forklaring av egenblåsningen ved solenoid
kontaktene.
X\ ’ //
•- ’\ ’ \ /// x
/ V \ \ \ 1 /I /// / Sv
/ —.s\’\Ml * s
\ ’’ ’’
\ \ ii’»WC— / /
\ //nn U\\\>—" /
„ —’’//>’ \W\ ,
"// /1 \\\
*’//! \\ \
’A ’ ’
Fig. 2. Lysbuelengden (Ordinat) i avhengighet av kortslutnings
strømkretsens egenfrekvens resp. kapasitet. (Abscisse).
Fig. 5. Oscillogram av ulkoblingsprosessen med inntegnet for
løp av den induserte spenning Vp Videre betegner Vl lysbue
spenningen, Ja kortslutningsstrømmen, Va gjenvendende spenning,
Vz grenselinjen for tenningsspenningen og tL lysbuetiden.
Fig. 3. Strømstyrkens (abscisse) innflytesle på lysbuetiden (ordinat.)
xl0 3A-eff
87
’~Wt’i i’
—’///III l’\\\ ’ -
,*’///!! \\\V
1 00 r 1
’v fe = 750—800 o=> t—VvVW-’?—9
75 T / SCh
XJ , fe = 600—675 «s>
30 ~y
fe = ca. 350
25
0 0,05 0,1 0,15 C|x F
’ r f
o: v’’ s~’
i: t i|\
| m L Vz ?19?8I
~/~£
StC /°c °°
° o 0 o o
o. ° ?o <? ° ,Qs
-Or o—j
oo° o \
V°°o^
I 0
o
i
0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
