Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omkring den statiske kondensator.
Ved passende valg av motor må naturligvis også
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 7, 1929
Ved V.D.E.’s Danzigermøte i året 1925, blev
jordingsspørsmålet inngående behandlet bl. a. av pro
fessor Petersen.
synkronmotoren taes med i betraktning, hvor denne kan
finne anvendelse. I de senere år er der blitt kon
struert synkronmotorer som kan anvendes i sagbruk
hvor hittil kun asynkronmotorer var anvendbare.
Under sitt foredrag lot professor Petersen følgende
ytring falle: I det spesielle her omfattede tilfelle kunde den
lave effektfaktor ved anlegget Gray Harbor Railway
& Light Co. ikke korrigeres ved anvendelse av syn
kronmotorer. Man hadde allerede anskaffet andre
slags motorer og hadde ikke lyst til å gå til den
utgift å bytte. Der måtte altså finnes en annen utvei.
»Vi er for øvrig i besiddelse av midler til å suge
bort de nevnte overspenninger uten å forlegge dem
innover i transformatoren, hvis man nemlig knytter
en kondensator til nullpunktet og denne kondensator
forsynes med dempning der er avpasset efter trans
formatorens karakteristiske data. Efterat man omhyggelig hadde studert alle for
holde i sin almindelighet vedrørende forbedring av
effektfaktoren kom man generelt til det resultat at det
mätte anses lønnsomt og anbefalelsesverdig å søke
installasjonens effektfaktor forbedret.
Idet jeg benytter ordet kondensator, bemerker jeg
i de tilstedeværendes ansikter ét uttrykk av ubehag
og man ryster på hodet«.
Den siste ytring karakteriserer den elektrotekniske
ingeniørs innstilling overfor spørsmålet om anvendelse
av kondensator. Dette apparat har hittil ikke kunnet
glede sig ved noen almindelig sympati eller tillid.
Heri synes imidlertid å skulde inntre en forandring.
Vedrørende belastningsforholdene i sin alminde
lighet ved anlegget, oplyses at en stor del av lasten
består i sagbruk el. lign. anlegg. Den slags bruk
skjærer forskjelligere slags, delvis tunge, tresorter og
for å være istand til å klare den tyngste belastning,
velges motoren meget rikelig. Asynkronmotorer er
spesielt egnet for denne slags drift, men naturligvis
er anvendelsen av dem forbundet med lav effektfaktor.
Selve kraftanlegget består av en 5000 kW turbogene
rator som blev installert i 1925 men blev meget sterkt
belastet høsten 1926 pä grunn av sterkt øket tilknyt
ning samtidig med at effektfaktoren gikk ned. Viseren
på cos 9?-måleren stod konstant pä 60 %. Magnetise
ringsmaskinen blev overbelastet og man hadde optil
12 00 Amp. på generaloren hvis normale full-last
strømstyrke var på 868 Amp. ved 80 % effektfaktor.
Man overveiet da nøie anvendelsen av synkronkon
densatorer, henholdsvis statiske kondensatorer. En
rekke faktorer spilte inn ved anvendelsen av begge
disse utstyr. Kalkulasjonen var basert på 2000 kVA
som den ydelse som var nødvendig for å bringe effekt
faktoren op til 80 %. Med hensyn til anskalfelses
omkostningene hadde synkronkondensatoren fortrinnet
med en omkostning pä ca. 5 dollar pr. kVA imot
17 dollar pr. kVA for statiske kondensatorer. Basert
på 2000 kVA, vilde de totale anleggsomkostninger
bli $ 10 000 for synkronkondensatorer og $ 34 000
for statiske kondensatorer, d. v. s. $ 24 000 i favør
av førstnevnte. Herved mätte dog taes i betraktning
at i dette spesielle tilfelle vilde installasjon av synkron
kondensatorer nødvendiggjøre en utvidelse av den for
håndenværende kraftstasjon.
ETT nr. 36 for 1923 inneholdt en notis, hvori
det blev meddelt at man mente å ha løst spørsmålet
ora fremstilling av driftssikre statiske kondensatorer.
Det dreiet sig om små standardenheter på 2 kVA ved
2300 Volt og 60 per. 1 samme artikkel blev omtalt
at et jernbaneselskap hadde installert statiske konden
satorer på 250 og 500 kVA på sine tyngst belastede
spiseledninger. Nylig inneholdt også ETT en artikkel
av ingeniør Blumer, hvori der blev gitt meddelelse
om den statiske kondensator og dens anvendelse som
effektfaktorforbedrende middel. (ETT nr. 14).
I tilknytning hertil skal der nedenstående hitsettes
utdrag av en artikkel i General Electric Review der
behandler et spesielt tilfelle hvor der ved installasjon
av statiske kondensatorer delvis for 440 delvis for
4000 Volt blev opnådd meget gunstige resultater med
hensyn til bedring av effektfaktoren og anleggets øko
nomi i det hele. Denne installasjon synes å ha vakt
en viss opsikt og den er også blitt omtalt i andre
fagblade.
De fleste kraftselskapet der har belastning fra
industridistrikter kommer i berøring med spørsmålet
lav effektfaktor. Der søkes fra kraftselskapenes
side rettet på dette onde ved å innføre bøteklausuler
eller ved å gi gunstige betalingsvilkår til den konsu
ment som holder sin effektfaktor over en viss mini
mumsverdi. Med hensyn til tap var den statiske kondensator
med tap pä % synkronkondensatoren med sine
3 —4% tap i høi grad overlegen. Med 2000 kVA som
basis er tapene 5 kW og 78 kW og for 24 timers
drift av korreksjonsutstyret vil de ärlige tap bli 43800
kWT, henholdsvis 683 280 kWT. Differansen 639480
kWT vil i dette tilfelle bety en årlig besparelse pä
$ 3197 i den statiske kondensators favør.
Lav effektfaktor kan bli korrigert eller kompensert
ved hjelp av forskjellige midler som følger: Ved valg
av passende art og størrelse av drivmotor, ved instal
lasjon av statiske kondensatorer i nærheten av moto
ren, ved hjelp av synkronkondensatorer installert i
kraftstasjon eller understasjon eller ved installasjon av
kapasitive enheter foran spiseledningene eller på se
kundærsiden av transformatorstasjonen for større kraft
konsumenter.
Målingen ved de forskjellige bruk gav en effekt
faktor fra 45% til 60%. Undersøkelser gav det resultat
at det økonomisk fordelaktigste middel vilde være
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
