Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved innløp i kanaler kan m3 settes = 0,90—0,95
og ved løp over en terskel er m praktisk talt =1,0.
v3 =m3 Y2gh og (?3 = m3-b « \H— h]Y2gh sm3 .
Q — — • ju - b Y2gHz’$
3
2) For fritt overløp er
z>2 = ws|/ 2g og Q2 =mf Yg sm
Q = ah-fi,-l>- [H / - /,/!•] +P
.4. [/,„ — H] y^gii
/i = 0,5260,038 eiier
vedZf=2in.
vr—my2gh0 og Q t — 2gha sm 3 .
Q* = I •b ’ V 2ghl’5-{- y2g [.H—h\hz >5
Nye overløpsformler.
Som man ser er den nye formel betydelig enklere.
Bøker og Tidsskrifter.
Chr. Ræstad.
Lyskultur.
J. Sandberg.
Den gamle formel lød:
Den gamle formel lød:
hvor [i varierer bl. a, med H.
No. 7, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den nedenfor anraeldte literatur kan bestilles ved
»Elektroteknisk Tidsskrift», Oslo, Telefon 10773.
Disse forenklinger beror vesentlig derpå, at man
tidligere ikke har regnet med det hydrostatiske trykk
i selve avløpsstrålen og dessuten på at det avløpende
vanns hastighet spilte en stor rolle. Er v her >1fght
hvor ht er undervannets midlere høide over bunnen,
så har man den strømart som på tysk betegnes med
»Schiessen«, og da er avløpshastigheten større enn den
bølgehastighet hvormed vekslinger i undervannets be
vegelse kan forplante sig opover mot strømmen.
I en iår på Julius Springers forlag i Berlin utgitt
liten bok »Angewandte Hydraulik« har dr.ing. Bundschu
påvist at de gamle, kjente formler for vannets hastig
het og avløpsmengdene gjennem luker og over overløp
ikke er teoretisk riktig opbygget. Boken, som i kon
sentrert form gir så meget av den hydraulik som en
hydrotekniker til daglig har bruk for, at jeg trygt kan
anbefale alle driftsbestyrere av vannkraftanlegg at an
skafife og studere den, er bare på ca. 75 sider, hvorav
16 sider er tabeller.
Jeg kan tilføie, at jeg på helt analytisk vei, ved
beregning av de gunstigst mulige avløpsforholde ved
flomsenkningsberegninger er kommet til nøiaktig de
samme formler som for Q 2 og Q3. I forordet til den
nye bok »Angewandte Hydraulik« meddeler dr. ing.
Bundschu at professor dr. ing. Adolf Ludin har støttet
ham i hans arbeide og der er således god grund til
å stole på dé nye formlers riktighet.
Det vil her være av interesse å gjengi et par av
de nye formler og vise forskjellen fra de gamle »an
erkjente«. Det bemerkes at overvannstandens høide er
regnet op til energihorisonten, altså med tillegg av
hastighetshøider hvor vannets hastighet ved målestedet
har en merkbar verdi.
Der er dog et spesielt forhold tilstede som jeg vil
sette fingeren på. Beregner man nemlig den største
tenkelige verdi av den gamle p. ved overløp efter den
nye formel finner man [.imaks. = 0,577, men hertil
bemerkes videre at der er målt overløp som gir
fi 0,577 og det tiltross for friksjon og andre mot
standstap i overløpet. Efter målinger ved Tunhøvd
dammen opgir Vassdragsvesenets hydrografiske avdeling
1) Ved en luke med utløp helt eller delvis over
undervannet er:
Her er h0 høideforskjellen mellem energihorisonten
og overkatiten av den rektangulære luke. Det lavere
liggende undervanns høide er uten praktisk betydning.
m1 er ca. 0,95.
Den gamle formel med undervann høiere enn
lukens underkant lød:
Dr. ing. Bundschu har gjort den samme iakttagelse
og mener at förklaringen findes ved betraktning av
energien i det overløpende vann. Endel herav antar
han virker sammen med luften på en ejektorartet måte
som likesom suger vannet over overløpet.
hvor H er høiden for undervann til energihorisonten
og hu er høiden fra lukens underkant og h0 fra dens
overka?it til energihorisonten.
Hvor det ikke dreier sig om særlig stor nøiaktig
ket kan man sette koeffisienten ved den nye overløps
formel = 1,0 förutsatt avrundede sider uten kontraksjon
i forhold til bredden b.
Hermed er ikke sagt, at overløpets tverrsnittsform
ikke spiller noen rolle. Det blir selvsagt nødvendig å
ta hensyn også hertil, men foranstående betraktninger
gjelder vel avrundede »gode« overløpsformer.
H er høiden ned til overløpsterskelens krone, og
her er w2 praktisk talt =1,0 (kfr. herom nedenfor).
Osram har utgitt en række løsblade til innheftning
i en lyskultur-samlemappe. Der er hittil utkommet
følgende blade: nr. i Lyskultur, nr. 2 Lystekniske
enheter, nr. 3 Grunnregler for god belysning, nr. 4
Beregning av lysanlegg, nr. 5 Belysningstabeller.
3) Ved dykket overløp med undervann lavere enn
-j H gjelder ovenstående formler for v., og <22 , idet
undervannets høide praktisk talt er uten betydning.
H
Ligger imidlerlid undervannet i høide h — under
3
energihonsonten faes
Det er et prisværdig tiltak som Osram her har tatt
og det vil uten tvil bidra i høi grad til å øke for
staaelsen og dermed interessen for de aktuelle belys
ningsspørsmål. For de elektrisitetsverker som nu står
i begrep med å utvide sin propaganda for øket an
vendelse av elektrisk energi vil disse Osramblader
være særdeles kjærkomne.
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
