Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2,5 • 31,6 j‘2 2 0,2 = 63,2 40,7 hvorav s2 = 2,56
Herav finnes for lavspenningsvikling
2,5*95i‘1 9 0,2 = 190 -]— 40,7 hvorav s1 = 2,2
og for høispenningsvikling
pris = 63,2 kr.
Høispen.viklingsv. 22,2 • 0,5 • 320 • 8,9 • 10“3 = 31,6 kg.
pris = 190 kr.
Pris for jern og jerntap 32,4 • 0,5 -j- 81,5 • 0,3 = 40,7 kr.
Lavspen.viklingsv. 22,2 • 480 • 8,9 • 10~3 =95,0 kg.
Pr. cm. lengde (retning a).
Jernvekt 2160 • 7,5 •2 • io—3 = 32,4 kg.
Jerntap 81,5 Watt
i<|/ 2’3_ .. = 3,46
Y 2,5 0,2
y 2,5.0,2
blir herved:
1929, No. 8
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
I dette tilfelle altså nærmere den nederste enn den
øverste grense, idet jern -}- jerntapsprisen er liten sam
menlignet med viklingsprisen. Hvor flat minimumet
for dette er, kan man imidlertid se av at ved de i
eksempel 1 anvendte strømtettheter s 1 — 3,4, s2 = 5,2
(altså optil 50% over grensen s = 3,46) blir summen
av material og tapskostende for den del der er av
hengig av a dog ikke over 17 % høiere enn for det
absolutte minimum.
for grenser, der ikke er adskilt mer enn forholdet
]/~3 fra hverandre innenfor hvilke man i almindelig
het bør søke å holde sig.
Ved det i første eksempel benyttede prisforhold
Tar man hensyn til den del av jernkjernen som
under de tidligere betingelser blir tilbake ved j->oo
og ellers ydelse etc. omtrent som for nevnte ovntrans
formator, blir forskjellen neppe over 10 %.
For det tilfelle at man i eksempel 1 antar at vik
lingsanordninger, jerntverrsnittet m. v. er gitt, men at
man forandrer såvel a som x for å finne minimum
sum av materialpris og tapspris, vil dette finne sted
(som lett’ kan bevises) når kobbertapsprisen = kobber
inaterialprisen prisen av jern og jerntap i den til vik
lingsutbredelsen svarende lengde a.
Man kan altså ikke i denne henseende komme
synderlig galt avsted sålenge man holder den midlere
strømtetthet innenfor de nevnte grenser og fordeler
den nogenlunde efter de tidligere gitte regler.
Man bør imidlertid også huske på at isolasjons
material, transformatorenes mekaniske deler (inklusiv
oljekasse) blir billigere jo mindre transformatorens
mekaniske dimensjoner blir (kan delvis tas hensyn til
ved å anta høie materialpriser). Dette trekker altså i
retning av å velge større strømtettheter. Omkostnin
gen ved kjølingen (større kasse, kjølespiral, pumpe
m. v.) trekker i motsatt retning, men kan eventuelt
inkluderes i omkostninger pr. kW tap.
Tar vi for eksempel 1 et jerntversnitt 2160 cm9,
og tap pr. kg. jern 2,83 Watt (igjen omtrent Vidraars
ovntransformator) samt et kapitalisert kostende av
kr. 300 pr. kW jerntap og pr. kg. jern kr. 0.50, mens
for kobbertap kr. 200 pr. kW og de andre data for
eksempel 1 bibeholdes, lx antas = 480 cm, og /2
— 320 cm. For andre elektriske maskiner gjelder, når man
kun tar hensyn til det aktive material og de »normale«
elektro-magnetiske tap i disse, i det vesentlige samme
begrensninger for induksjon og strømtetthet (taps
kostende pr. kg. mellem grensen lik og lik 3 ganger
materialkostende pr. kg.), men her betyr mindre di
mensjoner mindre mekaniske tap samt en forholdsvis
større besparelse i mekaniske konstruksjonsdeler såle
des at her dog betydelig størrematerialpåkjenninger
enn i transformatorer er berettigede seiv under nøi
aktig samme pris- og driftsforhold, når opvarmnings
forhold m. v. tillåter det.
Her spiller den del av problemene, der ikke kan
inkluderes i matematiske formler en forholdsvis ennu
større rolle enn hos transformatorene (f. eks. de for
skjellige slags tillegstap), således at man her må være
ennu mer forsiktig med å stole på de alltid under
forenklede antagelser fundne matematiske resultater,
men gå til virkelig sammenlignende prøveutkast.
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
