Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 8. 15. mars 1929
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
d. v. s. jerntapspris = 37,5 % av summen av material
priser -j- tapspriser.
K± B3 = 0,6 K2 -f 0,6 -f 0,6 K5 s2
d. v. s. kobbertapspris = 60 pct. av summen av material
prisen -j- jerntapspris og pct. av summen av mate
rialprisen -j- tapspriser.
hvorav
K3 s2 = 0,6 K2 -f 0,6 -f 0,6 B2
f B‘U Ki
s— 7l. ~ u
iK,s‘h -|
ds 0 ’ B’hs~’l‘’r B‘i> t
[Bs)-^Ki -{-B-3l*s^K3 -]r {Bs)-^-{-B^s-^Ki
~ Min.
Kobbermaterialpris y3 K2 ={Bs)~3l*K2
Kobbertapspris —y3 s2 Kz — B~3I* s6h K3
Jernmaterialpris JZEjy 3 — [Bs)~3,i
Jerntapspris =y3 B 2 K 4 = B s~3l4
Ydelsen P=y^-B-sKx
og den skal være konstant.
r
*
No. 8, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
strømtettheten over hvilken det neppe vil være økono
raisk å gå.
£
d. v. s, de forskjellige minima er meget svakt ut
si
pregede (spesielt for totalprisen) således at det næsten
ikke skulde være umaken verdt å gjøre opmerksom på
avvikelserne fra den gamle teori, der har gått ut fra
samme rumutnyttelsesfaktor for begge viklinger.
Dette maksimum er lett å finne, når man går ut
fra en given transformatorform (d. v. s. uforandrede
forhold mellem de lineære dimensjoner, hvorav vi kaller
den ene y), samt at tåpene pr. kg. material går op
prop. med s11 og B2 ,
Hvis man derimot betenker at man ut fra bevisst
heten om at de forskjellige minima er svakt utpreget,
ofte fjerner sig nokså langt fra disse og at hvis denne
fjernelse fra de tidligere kjente regler blir stor og går
i retning bort fra de her bestemte minimumspunkter
kan forskjellighetene bli ganske store og istedetfor
som i eksemplene å være under 10%, gå op til over
20% (som f. eks. hvis man i det iste eksempel velger
£
— =0,7). Ved høispenningstransformatorer med sterk
si
vindingsisolasjon kan forholdet mellem rumutnyttelses
faktorene også lett bli mindre, enn 0,5 (resp. større
enn 2).
Kx til er konstanter avhengig av dimensjonsfor
holdene og av prisforholdene.
På den annen side må man heller ikke tillegge reg
ningar av sådan art som de her anførte for stor be
tydning, idet ved bestemmelsen av den relative strøm
tetthet andre forhold, som opvarmning, tilleggstap og
mekaniske hensyn, anvendelse av standardkobbertverr
snitt og mm. let kan bli de virkelig avgjørende.
Summen av materialpris og tapspris skal være min.
Minimumspunktene har derfor vesentlig betydning
kun som saramenligningspunkter til kontroll av at man
ikke betaler for meget for de eventuelle andre fordeler
man kan vinde ved avvikelser fra et regningsmessig
minimum, samt ved at de kan gi retlingslinjer.
I forbindelse med spørsmålet om forholdene mellem
strømtettheténe i de forskjellige viklinger kan også
spørsmålet om deres absolutte størrelse være av interesse.
For induksjonen finner man (når den ikke, hvad
dog er regelen, er begrenset av andre forhold) nøiak
tig den samme regel.
Set bare fra materialprissynspunkt bør de velges
så store som tillatelig av hensyn til opvarmning, me
kanisk styrke o. 1. i hvert fall så lenge viklingsrummet
grunnet avkjølingsforholdene ikke må økes tross øket
strømtetthet.
For å komme til noget resultat bør man altså her
betrakte sum av materialpris og tapspris.
Jeg har før (s. 103) gjort opmerksom på at den
mest økonomiske strømtetthet, hvis plassen (jernkjernen
og dens tap) intet kostet, vilde motsvare at kobberpris
= kobbertapspris og har dermed fundet en slags under
grense for den strømtetthet, som burde anvendes. For
matematisk å bestemme den virkelig mest økonomiske
strømtetthet måtte man bl. a. kunne opstille en funk
sjon for hvorledes rumutnyttelsesfaktorene forandrer sig
med forandret strømtetthet.
Summen av tapsprisene skal således være lik 3
gange summen av materialprisene, mens tapsprisene
for jern og kobber skal være de samme.
I almindelighet vil for den mest økonomiske trans
formator materialprisene for jern og kobber ikke være
altfor forskjellige. Hvis de var nøiaktig like, kunde
man si at strømtettheten skulde velges sådan at kob
bertapsprisen blir lik 3 gange kobbermaterialprisen og
jerntapsprisen lik 3 gange jernmaterialprisen.
Når hensyn tas til rumutnyttelsesfaktorene, kan man
vel si at disse materialpåkjenninger er de øvre grensei
som ikke bør overskndes av økonomiske hensyn, hvis
ikke rent særlige omstendigheter kommer til.
Dette lar sig vanskelig gjøre på en tilfredsstillende
måte, men man kan fastslå at med øket strømtetthet
blir kobberfyllfaktoren mindre. Hvis man derfor på
basis av konstante fyllfaktorer finder den strømtetthet
(de strømtettheter), som gir den minste sum av mate
rial og tapspris, har man funnet en øvre grense for
På denne rnåte har vi altså for materialpåkjen
ningene, induksjon og strømtetthet funnet funksjoner
107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0119.html
