Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller beton. N. T. P. K.
elektriske område. Einar Smedal.
Glansgarnkabler.
Den Tekniske Høiskoles Fond.
0.: Jo, den er vår egen.
Jeg: Ja, det kan jeg skjønne.
No. 9, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Jeg deltok i møtet sammen med en forsikrings
mann, som jeg dengang og visstnok senere har dis
kutert saken med, og som utvilsomt vilde ha rettet
mulig misforståelse.
I mitt innlegg i ETT nr. 2 fant jeg å kunne anbe
fale glansgarnsledning oplagt på 2 snellerader — en
monteringsmåte, som jeg mener er vel så sikker som
nærsagt en hvilken som helst annen, idet ledningen til
enhver tid er lett kontrollhar for hvem som helst, dertil
lett tilkommelige.
Hr. Meyer påpeker viktigheten av å komme brand
årsakene til livs (ja, hvem vil ikke det?), latente mulig
heter for antennelse ved anvendelse av uhensiktsmessig
materiell og utilfredsstillende montasjearbeide, som ikke
den mest samvittighetsfulle kontrollør kan opdage og sier,
at beviser herfor föreligger i en rekke brandtilfelle av
uomtvistelig årsak (som vel alle er godt forvart i en
eller flere av nevnte 6 kategorier?).
Når hr. O. M. Haugen på dette grunnlag i forbin
neise med hvad jeg forøvrigt anførte i nr. 5 tillægger
mig, at jeg anbefalte glansgarnsledning på to snelle
rader, »for at arbeidet fremdeles skal kunne utføres av
hvemsomhelst* så er dette både uforståelig og bekla
gelig.
Bl. a. på grunnlag av nevnte »usynlige årsaksfor
hold« er det hr. Meyers »inntrykk* av de mange
efterforskningsdokuraenter som han har hatt anledning til
å gjennemgå, »at både verker og de fleste tilsynsmenn
aldri vil medgi muligheten av »elektrisk antennelse*
raedmindre sikre beviser herfor föreligger*.
I forbindelse med det jeg skrev, vil jeg gjerne
henlede opmerksoraheten på salget av forskriftsstridig
utstyr og materiell, som foregår både åpenlyst og i
smug.
N.E.V.F. har på delte område gjort et stort og
godt tiltak, men uten en lov, som forbyr og gjør
sådant salg straffbart, kommer vi ingen vei.
Nei, det skulde bare mangle også, og er dessuten
overflødig, for det besørges uten verkenes og tilsynets
hjelp av lensmenn, politi og presse samt av forsikrings
folk, som alle i sin almindelighet er innstillet på at
enhver brand skyldes elektrisk antennelse.
Det bør ikke kunne skje en gang til, det som
hendte mig for nogen år siden i en herværende elek
trisk forretning, hvor der stod en liten sortmusket
dansk jøde og prakket på installatören forskriftsstridige
saker, og da jeg gjorde jøden opmerksom på dette,
fikk til svar: »Det er aldeles utmerket. Jeg selger
og De konfiskerer« — —
Förleden dag leste jeg om en brand her sørpå,
som anmelderen selvsagt antok skyldtes »kortslutning«.
Hvorfor? Jo, fordi der luktet svidd gummi under
branden.
Dokumentene er ennu ikke mottatt, men la mig gå
ut fra, at disse intet annet holdepunkt gir enn nevnte
lukt av svidd gummi, skal jeg så konkludere med, at
branden antas å skyldes elektrisk antendelse? S. u.
Det bør heller ikke kunne skje, at en stor og ansett
norsk forretning fabrikerer og distribuerer forskrifts
stridige saker f.eks. skrueplugger, hvorav verker, instal
latörer o. a. har skuffer fulle som de fallbyr til sine
kunder for tilknytning av strykejern, ovner, kokeplater
m. v. idet samtidig fremholdes, at pluggene kan inn
skrues i en hvilken som helst lampeholder.
Der er neppe uenighet om betydningen av, at
statistikken over brandårsakene gir et brukbart grunn
lag for bedømmelsen av forholdet, men derimot er der
og utvilsomt med rette delte meninger om den felles
statistikk, som forsikringsselskapene ved Brandkassen
fører, og da spesielt over elektriske brande, er så
objektiv, som den bør være, og vanskelig kan bli,
utarbeidet som den er av Brandkassens egne funksjo
nærer, hvorav ingen mig bekjent er fagmenn på det
Til hr. ingeniør Harald Meyers svar og oplysninger
i nr. 5 tillåter jeg mig å bemerke følgende:
Jeg erkjenner og beklager, at jeg har opfattet ora
skrevne 50 % på en feilaktig måte, men jeg har ikke
vært alene herora. Det er jo også nokså påfallende,
at hans regnestykke med de 6 kategorier av elektriske
brande har fått som facit det samme tall — 50 % —
som han i næste avsnitt ganske riktig betegner som
sin gamle påstand, og jeg er fristet til å spørre om
dette skyldes et rent tilfelle?
På det nettop avholdte styremøte i Høiskolefondet
blev der utdelt ialt kr. 40,600.—. Herav vil for
mentlig følgende interessere lesere innen den elektro
tekniske branche:
Det tør være på sin sin plass at hr. Meyer gir
nærmere oplysninger ora nevnte 6 kategorier, som for
sikringsselskapene henfører de forskjellige brandårsaker
til, så vi får se forholdet mellera de påståtte elektriske
og andre brander.
Betonkomiteen av 1925 kr. 2000.— til forsøk an
gående tilsetning- og påstrykningsmidler for beton.
Professor Haakon Faancs kr. 1500.— til undersøkelse
av jordslutningsstrømmer i høispente nett M. M. In
geniør A. Hagemann kr. 800.— til undersøkelser av
jordstrømmenes utbredelse omkring en høispent elek
trisk kraftoverføring. Professor O. Heggstad kr. 2000.—
til undersøkelser av de forskjellige norske cementsor
ters holdbarhet i sjøvann og til undersøkelser av tet
ningsmetoder eller tetningsmidler for dammer av mur
Med hensyn til hr. direktør Ødegård, så finner jeg
det mest rimelig at han ikke erindrer vår samtale på
ca. V* minutt, som efter at jeg hadde opgitt mitt navn
lød så:
Jeg: Tør jeg spørre hr. direktøren ora hvor De har
statistikken om de elektriske brande fra?
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
