Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 9
vært en helt annen som det ikke var farlig å snakke
om. Men fattigfolk må finne sig i å kjøpe dyrt. Tal.
vilde dog anbefale en snarlig elektrifisering frem til
Brevik.
meisen av driftsresultatene måtte man dessuten erindre
at man hadde vært nødt til å benytte det tidligere
dampdriftspersonale og oplære dette, hvilket ikke kunde
gi så gunstige begynnelsesresultater som nu da man
har et oplært personale. Furuholmen takket prof. Jacobsen for disse oplys
ninger og satte megen pris på at de var fremkommet
i denne forsamling. Man har opstillet en beregning
over elektrifisering Oslo—Ski med samtidig dobbelt
spor Ljan—Kolbotn. Utgiftene blir 5 mill. og med
dobbeltspor helt til Ski 9 mill. Driftsoverslaget viser
en årlig besparelse i forhold til damp på 400000
kroner, hvilket motsvarer x 1 % av elektrifiseringsut
giftene, 8 % hvis man raedregner dobbeltspor Kol
botn og 4— 5 % om man regner dobbeltspor helt
frem til Ski. Om man nu istedenfor dobbeltspor helt
frem nøiet sig med dobbelt spor til Kolbotn og sam
tidig elektrifiserte så vilde man med samme kapital
utlegg få et bedre apparat og kunde bedre stå imot
bilkonkurransen som nu er meget generende.
Distrikschef Furuholmen beklaget at overingeniør
Schreiner var förhindret fra å være til stede da tal.
seiv ikke var elektrofagmann. Driftserfaringer fra Oslo
—Lillestrømbanen er dog de aller beste. De store for
deler ved den elektriske drift i form av kortere kjøre
tid og øket kapasitet har bevirket en vesentlig øket
trafikk. Tross den sterke konkurranse med rutebilene
er månedsbilletter og billetkortene øket med 14 %.
På grunn av prisnedsettelsen er den kontante inntekt
dog kun øket med 4%. Til tross for at togantallet
allerede er vesentlig øket vil man dog i nærmeste
fremtid øke det ennu mer. Han hadde inntrykk av
at der blandt det reisende publikum var udelt tilfreds
het også blandt folk som før var imot jernbanen.
Havnedirektør Scott-Hansen gledet sig over at her
rerne i hvert fall var enige om elektrifiseringens lønn
somhet for en rekke av våre baner seiv om man var
uenige ora detaljene. Men har vi da råd til å vente?
Det er då et rent finansspørsmål, hvor opgaven blir
å overbevise våre statsmakter om at det her handler
sig om produktive penger som uten vanskelighet kan
skaffes. Pengene til kull går jo direkte ut av landet.
Tal. trodde at det sikkert vilde være regningssva
rende å utvide den elektriske drift helt til Eidsvoll,
men der var her dessverre en del tekniske vanskelig
heter ved brounderganger og tunneler som måtte byg
ges om. Dette vil betinge ca. 5 millioner i tillegg.
Seiv om denne kapital vilde være rentesvarende trodde
tal. dog at det vilde gjøre at det var lange utsikter
med denne ombygning da der ennu var så mange
andre udekkede jernbanekrav. Tal. vilde gjerne høre
professorens mening om banestrekningen Oslo—Ski,
om den ligger gunstig. Her er bilkonkurransen riktig
nok ennu sterkere enn Oslo—Lillestrøm.
En taler reiste det spørsmål likeoverfor foredrags
holderen om det her kun handlet sig om damp kon
tra elektrisitet om ikke energikilder som bensin- og
dieselmotorer også måtte tas i betraktning.
Prof. Jacobsen hadde ikke tatt disse arter lokomo
tiver med. Diesellokomotiver er meget kostbare og
kun anvendbare i spesialøiemed. Men han var enig
i at man ikke helt måtte se bort fra disses anvendel
sesmulighet.
Prof. Jacobsen: Det stemmer med erfaringene fra
Sr.hweiz at de elektriske baner har langt lettere for å
konkurrere med bilene enn dampbanene har. Når
man som nu ved Oslo —Lillestrøm må gå til anskaf
felse av flere lokomotiver, bør man overveie nøie om
ikke anskaffelsen av en del motorvogner ikke vil
lønne sig bedre gjennem en bedre utnyttelse av an
leggskapitalen.
Wortn Hirsch Lund: Det er umulig å anvende
Diesel- og bensinlokomotiver for store togenheter.
Furuholmen vilde tilføie at når beregningen for
strekningen Oslo—Ski kunde gi et så stort overskudd
i forhold til dampdrift som 400 000 kroner, så skyld
tes det samarbeidet med banen Oslo—Lillestrøm som
muliggjorde anvendelsen av samme lokomotivtype med
derav følgende mindre reserve, billigere anskaftelser
og vedlikehold og endelig at nedlegningen av svak
strømsledningene i kabel allerede for en vesentlig del
var utført, Dessuten er medregnet at man allerede
har Hakavik så strøm-merutgiftene pr. år kun vilde bli
6000 kroner.
Angående Oslo—Ski fremgår det av mine bereg
ninger at det vil lønne sig ä elektrifisere helt frem til
Kornsjø. Oslo—Ski er dessuten fløten av det hele.
Denne banestrekning vilde selv med anvendelse av
likestrøm være rentabel.
Overing. Henriksen sluttet sig til Furuholmen ang.
elektrifiseringens heldige innflytelse på driften og publi
kums interesse. Alle trafikanter var siden ombygningen
begeistret over Dramraensbanen. Særlig fremhevet han
fordelene i de lange stigninger som før var en kilde
til mange forsinkelser. Da ingen flere talere hadde inntegnet sig takket
formannen påny foredragsholderen for hans meget in
teressante foredrag og likeså de herrer som hadde
deltatt i diskusjonen, idet han samtidig uttalte häpet
om at denne aften måtte bidra sitt til at denne lands
viktige sak blev påskyndet og fremmet.
Angående enkelte tidligere taleres hentydninger til
at kraftanlegget ved Hakavik betinget så høie strøm
utgifter vilde han peke på, at hvis Hakavik var
blitt utnyttet efter planen med elektrifisering i
1928 helt frem til Brevik, så vilde strømprisen idag
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
