Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KuHstøvmotoren.
cos cp
1929, No. 10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
type der nyttiggjorde kull gjennem direkte forbrenning
av kullstøv med luft. Ingeniør Pawlikowski var i årene
1896—97 overingeniør hos Diesel, beskjeftiget med
konstruksjon av dieselmotoren. Maskinfabrikken Kos
mos begynte å anstille undersøkelser i 1911, men op
nådde først i 1916 gode tendingsresultater med kull
støv, der blev anvendt ved en 4 takts MAN diesel
motor på 80 hk. der var bygget i Augsburg. Denne
motor hadde inntil 1916 arbeidet som dieselmotor i
en kjemisk fabrikk og blev ombygget av Kosmos for
kullstøv for i denne fabrikk å tjene som drivmotor.
Motoren har altså allerede vært i drift i 12 år og er
ennu i full driftsmessig stand.
I E. T. Z. fortelles om en ny motor der betegner
et ganske bemerkelsesverdig fremskritt på drivkraftens
område idet den anvender kullstøv direkte som driv
middel. Hittil har man bestandig gått den tungvinte
og uøkonomiske vei å utnytte kullenes varmeenergi
middelbart, idet man ved hjelp av kullenes varme op
heter kjeler fylt med vann og derved forvandler vann
til damp som så igjen i dampmaskiner ekspanderer
og avgir sin opsparede energi. Bestrebelsen har gjen
nem lange tider gått ut på å unngå omveien over
dampen. Dette har også lykkes i dieselmotoren som
direkte anvender brennstoffet i kunstig avkjølte cylin
dere. Dieselmotoren utnytter i fullkomnere grad den
brenselsmateriellet iboende varmeeffekt enn noen
annen kraftmaskine for tiden. Den lar sig imidlertid
kun drive med flytende brennstoff i form av olje.
Dette materiell er imidlertid både i Tyskland og i de
fleste kullproduserende land 5 —8 gange så dyrt som
kull (referert til samme varmeverdi). Opfinnere og
ingeniører hele verden over har forgjeves i mer enn
100 år forsøkt å løse det problem å omsette kull i
varmekraftraaskiner direkte i arbeide, d. v. s. å frem
stille dieselmotorlignende maskiner der drives med det
billige kullstøv, istedetfor den dyre olje. At der i en
sådan blanding av kullstøv og luft må förefinnes en
betydelig arbeidsenergi, fremgår bl. a. av de store
ødeleggelser som antendelsen av den slags blandinger
forårsaker i kullgruber. Rudolf Diesel forsøkte også
i begynnelsen å innrette sin maskine for det billige
kullstøv uten at han dog nådde sitt mål. Disse for
søk blev anstillet da dieselmotoren var under utvikling
i maskinfabrikken Augsburgs verksted (i årene 1894
—97) omenn spørsmålet ennu ikke var så aktuelt,
idet der da forefantes en hel del mindreverdige olje
sorter der blev solgt meget billig, Gjennem anven
delsen av dieselmotoren steg imidlertid efterspørselen
efter olje og derved prisen meget hurtig, således at
dieselmotoren kun var istand til å fortrenge damp
maskinen i de tilfelle hvor dens spesielle fortrinn:
Momentant driftsberedskap, ingen ytre anvendelse av
ild, ingen konsesjonstillatelse, litet vannforbruk, lite
rumbehov, lite betjening, fait tungt i vektskålen. Dog
fant dieselsmotoren, tiltross for sin meget høie varme
utnyttelse ikke noen anvendelse på de områder hvor
det dreiet sig om lave produksjonsomkostninger, f, eks.
ved elektrisitetsverker, eller hvor f. eks. som ved
lokomotivdrift, de høie oljepriser opveiet de øvrige
fordeler ved dieselmotoren.
Denne første kullstøvmotor blev i sin første ut
førelse gjort til gjenstand for nøiaktige undersøkelser
fra 19x6 av. Driftsmateriellet bestod av pulverisert
stenkull fra Øvre Schlesien, Nedre Schlesien og Rihn
landet henholdsvis av brunkull-støv fra Mellem-Tyskland,
Schlesien og Bøhmen. Videre torv fra Bayern, tremel
trekull, støv av riskolber, kornstev og koksstøv. Det
nevnte kullstøv må være av like fin kvalitet som det
der anvendes med kullstøvfyring av kjele og lokomo
tiver. Det må også være desto finere, jo fuktigere,
gassfattigere og rikere pä aske kullsorten er. De
opnådde resultater kunde i året 1926 forelegges pro
fessor dr. Bosch av fabrikken Kosmos. Den første
kullstøvmotor er derefter i tidens løp blitt besiktiget
av ca. 300 fagmenn. Som en av de første av disse
kan nevnes avdøde professor Klingenberg, der besikti
get motoren i 1922. Denne første prøvemaskin har
hittil arbeidet omkring 9000 timer i stadig drift med
kullstøv av de forskjelligste sorter og løper fremdeles
den dag i dag med sin første cylinder og sin første
kolbe uten at cylinderen har måttet utborres og kol
ben utskiftes. Det har kun vært nødvendig å fornye
kolberingene flere gange. Maskinen er av opfinneren
blitt kaldt for Rupamotoren. Det angis at den nye
maskine har en ca, 30 % bedre varmeutnyttelse enn
seiv de beste og største dampanlegg ved de store elek
trisitetsverker, samtidig med at alle dieselmotorens for
trinn er bibeholdt i Rupamotoren. Denne er også
momentan driftsberett og derfor egnet som toppdrift
maskine. Den behøver intet ytre fyringsanlegg, ingen
opvarmning, er ikke underkastet konsesjonsbetingelser,
behøver intet rent kondensvann og trenger liten grunn
flate og betjening. Den kan enten drives med kull
støv eller med olje, som dieselmotoren, eller med en
blanding av begge dele.
Ved V. D. Vs sammenkomst i Essen i juni 1928
blev der iflg. nevnte artikkel i E. T. T. holdt et före
drag av ingeniør Rudolf Pawlikowski, Gørlitz, hvori
det blev bekjentgjort at det var lykkes maskinfabrikken
Kosmos samme steds å konstruere en ny kraftmaskin-
En rekke maskiner av samme sort har også vært
i drift i maskinfabrikken Kosmos, Gørlitz, deriblandt
også en 2-taktmaskine med 500 omdr. pr. min.
Nyheter og* erfaringer.
140
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
