Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, den 22. mars 1929.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 12
en gate kun én slags skilter. Kun i spesielle tilfelle
tillätes avvikelser.
som en trekantet lykt festet direkte på husveggen eller
anbragt på en veggarm. En del utførelser sees av
hosstående billeder. To av veggene er transparente I de fleste byer gjennemføres foretagendet av et
privat selskap, som får en slags konsesjon. Dette selskap
påtar sig kapitalutlegget, besørger anlegget utført, holder
det i orden, slukker og tender og innkasserer den
raånedlige avgift hos huseierne. Efter et bestemt antall
års forløp tilfaller anlegget huseieren. Hvor foretagendet
gjennemføres obligatorisk påtar selskapet sig uten om
kostninger for kommunen å belyse gateskiltene. Også
disse utføres som transparente skilter.
For kort tid siden blev der i Berlin holdt et møte
av interesserte. Representanter for det nystartede
Strassenschilder- und Hausnummernbeleuchtungs-Aktien
gesellschaft og for Berlins elektrisitetsverk redegjorde
for saken. Det kan antagelig interessere også her i
landet å få kjenskap til hvorledes de enkelte inter
essegrupper stillet sig til spørsmålet. Efter »Licht und
Lampe« nr. 3 for iår gjengis et sterkt forkortet resumc
av de forskjellige standpunkter:
Forslag til belyste husnuinmerskiltcr i Sverige
Gårdeierne var representert ved to forbund. Det
ene erklærte at det av prinsipp ikke var mot hus
nummerbelysningen, men at huseierne sålenge det
bestående »ZwangswirtschafU (tilsvarende vår husleie
nevnd) eksisterte, ikke kunne ta omkostningene på sig.
Det annet forbund »Freie Vereinigung der Hausbesitzer*
inntok det standpunkt at man straks skulde gå til
innførelse av husnummerbelysningen. Omkostningene
som ikke beløp sig til over xo pfg. pr. dag pr. hus
var ikke større enn at de kunde bæres av huseierne.
Representanten for leieboerforbundet talte meget
energisk for innførelsen av de belyste skilter. Leieboerne
vilde gjerne bære omkostningene.
Representanten for Berlins brandvesen anbefalte
de belyste skilter. Det forekom nu meget ofte at
brandvesenet blev forsinket ved utrykninger på grunn
av at husnummerskiltene og gateskiltene ikke var synlige
nok.
Representanten for postvesenet fremholdt at post
vesenet vilde hilse innførelsen av de belyste skilter
med glede. De vilde lette postvesenets og telegraf
vesenets arbeide meget vesentlig.
Drosjeeierforbundet anbefalte meget sterkt inn
førelsen av de belyste skilter. Det var ofte meget van
skelig å finne frem uten sådanne skilter.
Direktøren ved Berlins Industrie- und Handels
kammer, Berlins Magistrat, overborgermesteren i
Ludwigshafen og forskjellige andre autoriteter ga sin
udelte sympati tilkjenne og anbefalte foretagendet
gjennemført.
Her i landet, er der ikke her ogsä bruk for belyste
gate- og husnummerskilter? Hvad betyr ikke tilsammen
lagt de mange minutters tap av tid? Kunde det ikke
være hensiktsmessig å nyttiggjøre noget av den ledige
arbeidskraft for tiden til gjennemførelse av en så
nyttig foranstaltning?
med nummeret utført sort eller i dyp farve pä matt
hvit bund. Nummeret kan da sees godt såvel langs
efter som tversover gaten. Inne i lykten anvendes
enten en 15 Watts eller en 25 Watts lampe. Bunden
i lykten utføres i almidelighet av mattert glass, så lys
kastes ned mot inngangsdøren og plassen foran denne.
Derved overflødiggjøres en annen lampe over inngangs
døren. Av estetiske grunner anbringes husnummerskil
tene såvidt mulig i samme høide, og der anvendes i
Lars Berg.
Belyste gateskilter.
Belyst husnummerskilt.
166
*v
1M
RpHB
g • -"•j—.
yiiS^gTéMm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
