Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Glimbeskyttelse.
Oslo 16. febr. 1929.
IV. R. Blumer.
*) Se side 98.
3) Theori des Glimmschutzes. Archiv f. El., 1926, S. 443.
No. 12, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
De nordmenn som studerte i Darmstadt i årene
før verdenskrigen og de følgende år til nu har i prof.
Petersens høispenningslaboratorium fått innpodet en
viss skepsis overfor apparater som skal tjene som over
spenningsbeskyttelse. Dette gjaldt også de hos oss så
meget anvendte hornlynavledere. Prof. Petersen hen
viste hornlynavlederne til anlegg med lav spenning og
nu til anlegg med 5 kV. driftsspenning og derunder,
idet hornlynavlederne ved de høiere spenninger får så
høi seriemotstand at avledningen blir meget liten (se
herom min artikkel »Beskyttelse av lavspenningsnett
mot overspenninger*, ETT 1922, side 213—214).
botemidler. Er det en syk transformator, så kan den
jo erstattes med en ny med moderne isolasjon. Holder
ikke den nye transformator, så kan transformatoren
f. eks. fä skjermring på toppspolen, der kan innkobles
drosselspoler (store spoler ingen kveiler) foran trans
formatoren. Vi har ennu flere midler, idet 500 meter
jerntråd innkobles foran transformatoren, eller som
jordline lagt på topp av mastene. En mulighet er også
å forlenge luftledningen så den går forbi transforma
toren, hvorved transformatoren ikke lenger blir liggende
på ledningsenden.
Binder har i sin bok: »Die Wanderwellenvorgänge
auf experimenteller Grundlage* 1) likeledes vist at den
av mig så ofte omtalte skjerraning gjør spenningsfor
delingens vinding til vinding i en spole meget jevnere.
Det het jo blandt oss studenter i Darmstadt i
1912 — 14 at hornlynavlederne, idet de funksjonerte, seiv
laget overspenninger.
Det er i sådanne vanskelige tilfelle, hvor man ofte
står rådløs og hvor de av mig nevnte gamle midler
er så altfor enkle at man derfor griper til de nye
apparater som f. eks. Glimmschutz.
Hornlynavlederen er i de senere år blitt moderni
sert under navn av Bendmannschutz. Ved denne be
skyttelse kan dempemotstanden gjøres lik luftledningens
bølgemotstand, hvorved opnåes en mere fuldkommen
avledning av overspenningene. Vi er i de siste år takket være katode-ossillografen
og Binders sløifemetode blitt ennu bedre satt i stand
til å undersøke om apparatene for overspenningsbe
skyttelsen virkelig gjør nogen nytte.
Den overspenningsbeskyttelse vi i Darmstadt var
blitt stående ved var drosselspoler med parallellmotstand,
kondensatorer og kombinasjonen drosselspoler og kon
densatorer, samt avledning av de statiske ledninger
ved hjelp av jordingsdrosselspoler. Men fremfor alt fikk
vi aktelse for god isolasjon.
Gabor2) har undersøkt Glimmschutzen ved hjelp av
katode-ossillografen. Ossillogrammet viser spesielt at
glimmbeskyttelsen ikke nedsetter vandrebølgens høide.
Vandrebølgens front fant han var nedsatt litt; men
denne »Abflachung* var av samme størrelsesordens
orden som rnålenøiaktigheten.
Av ovennevnte overspenningsbeskyttelser kunde kon
densatoren ikke benyttes på grunn av at isolasjonstek
nikken ikke var kommet langt nok. Den driftssikre
kondensator er først kommet i de senere år. Den eneste
form vi tidligere kunde bruke kondensatorbeskyttelse på
var i form av kabel og en eller flere jordliner.
Kesselring2) og nu Binder-Sommer4) har ved sine
undersøkelser av Glimmschutz ved hjelp av die Schlei
fenmethode funnet meget god overensstemmelse med
Gabor.
Det har imidlertid her i Norge vist sig at seiv
drosselspoler og kondensatorer kan sløifes, hvis bare
isolasjonen er god. Jevn god isolasjon på et anlegg
er således den beste overspenningsbeskyttelse.
Binder-Sommer kommer til det resultat at den
smule avflatning av vandrebølgens front som optrer
skyldes Glimmschutzens virksomhet som kondensator.
Det har interessert mig å se at disse herrer har
funnet at Glimmschutzen ikke gjør nogen påviselig
nytte. Under et Tysklandsophold i 1925 talte jeg
nemlig med prof. Petersen også om Glimmschutz og
hans uttalelser stemte svært godt overens med det re
sultat de tre herrer er kommet til.
Først våren 1917 kom en mere universell over
spenningsbeskyttelse på markedet, nemlig »jordslutnings
spolen«. Jordslutningsspolen har imidlertid det til felles
med jordingen over en ohmsk motstand og direkte
nullpunktjording, at vi ikke helt vinner bukt med alle
overspenninger. Jeg tenker da nærmest på de over
spenninger vi har i refleksjonspunkter som lednings
sender. Disse overspenninger er ofte ikke helt ufarlige
for dårlig isolerte transformatorer.
De fleste høispenningsnett har alltid et eller annet
punkt hvor der hender noget i lynvær. Det er derfor
lett forståelig at der blir kjøpt et eller annet av de
nye overspenningsapparater som man da håper skal
avhjelpe ondet. Det er meget lettere enn å studere
saken nøiere og bruke et eller annet av de kjente
2) »Unlersuchung an Uberspannungsschutzapparalen mit dem
Kalhodenstrahl-Oszillografent, Forschungsheft der Studiengesell
schaft fiir Höchstspannungsanlagen, 1. Heft. s. 62, 1927.
4) Die Wanderwellenvorgänge auf experimenteller Grundlage,
1927, side 139—142.
167
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
