Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 12
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Multiple-brudd med flere enn 2 bruddsteder pr. fase
blir i Amerika anvendt av enkelte selskaper.
En notis i ETZ forteller om prøver der er fore
tatt i Amerika med store oljebrytere for 110 og 220
kV ved kraftselskapet Pacific Gas & Electric Co.’s
anlegg i en rekke av år. Der var i det betreffende
nett innbygget en rekke oljebrytere av forskjellig kon
struksjon. Disse prøver supplerer på en meget verdifull
måte de på store amerikanske nett foretatte kortslut
ningsprøver med brytere. (Kfr. artikkel i ETT. nr. 26/
1925). De høstede resultater er blitt bearbeidet av
2 driftsingeniører ved det nevnte firma. Nedenstående
følger hovedresultatene av undersøkelsen.
Forfatterne anser en forhøielse av koblingshastig
heten for den nærmestliggende utvei til å opnå de
beste resultater ved brytere ved store nett. Det blir
imidlertid fremhevet at der i forbindelse med en slik
hurtigbryter også må anvendes et meget hurtigvir
kende relæ.
Med hensyn til anvendelse av forkoblingsmotstand
for å begrense strømstyrken i bryteren, meddeles at
denne anordning ikke er kommet til anvendelse i
Amerika i motsetning til den europeiske praksis. (Sam
menlign for øvrig artikkelen om forkoblingsmotstander
i ETT. nr. 20/1928).
Ved undersøkelsen av innflydelsen av koblings
hastigheten behandledes også de lenge i Europa an
vendte oljesikringer av sådan konstruksjon, at efter
smeltning av sikringen, en kontakt blev revet ut ved
hjelp av en fjær. Som fortrin ved denne konstruksjon
fremheves at der ved meget små dimensjoner blev
opnådd den største forekommende utkoblingshastighet,
nemlig 13 mtr./sek. Det meddeles at man har op
nådd gode resultater med disse sikringer. Det er
således foretatt jordslutninger i et 110 kV-nett med
jordet nullpunkt, altså ved 63 kV over slike sikringer.
Når der var koblet inn 1600 Ohm i strømkretsen,
inntrådte strømavbrytelsene efter hvad der blev påvist
ved oscillogrammer i løpet av 2 halvperioder og ved
300 Ohm allerede efter en J/2 periode.
I forbindelse med nettets innflydelsepa koblingsprosessen
diskuteres også betydningen av faseforskyvningen. Det
opgis om denne at den, hvis den er av induktiv natur,
ikke har noen innflydelse på strørabryterens virksomhet.
Størrelsen av den motspenning som optrer på
kontaktene umiddelbart efter at lysbuen er avbrutt lar
sig ennu ikke klart konstatere. Det gjaldt hittil som
et almindelig anerkjent faktum at bryterens arbeide
blev lettet ved kortslutninger, derved at åpning først
fulgte efter at den momentane kortslutningsstrøm var
avdempet. Dette bekreftes også ved nærværende un
dersøkelser, forsåvidt som det gjelder direkte maskiu
kortslutninger eller kortslutninger i lavspentnett. Der
imot skal det ikke være tiltreffende for høispennings
nett, spesielt hvor det dreier sig om jordslutninger.
Det forekommer her tvertom hyppig at strømmen sti
ger efter kortslutningen således at bruddet finner sted
ved større strømstyrke enn den oprindelige. Om år
saken hertil gis der imidlertid ikke nærmere medde
lelser. Det er mulig at årsaken ligger i den elektriske
energi der er opmagasinert i nettet således som det
er antydet i en avhandling av Rydenberg. Et oscillo
gram viser f. eks. en stigning av strømmen ved en
kortslutning til jord på 5 å 6 %. Der kan også inntre
strømstigning under innkobling av en annen grunn,
nemlig hvis bryteren ikke åpner ganske nøiaktig på
samme tid i alle 3 faser. Forskjellen kan beløpe sig
fra 5 til 20 perioder som det blev godtgjort ved
oscillogrammer. Den yttre innflydelse der er minst
utforsket er den resonnans som kan optre ved gnist
dannelse i bryteren i sarnmenheng med ledningskapa
sitet og induktivitet, hvilket også blev demonstrert ved
oscillogrammer. Som botemiddel for dette fenomen
opgis også anvendelse av hurtigvirkende brytere.
De trykkfjærer som meget benyttes ved alminde
lige oljebryterkontrakter og som skal tjene til å forøke
koblingshastigheten og tillike dempe støtet ved innkob
lingen, betegnes som kraftødende og ikke meget effektiv.
Det fremheves at visstnok blir koblingsarbeidet litet
ved slike kontakter men at der ikke opnåes noen for
deler ved nettkoblinger da kontaktene først må tilbake
legge en viss strekning, før den definitive adskillelse
av kontaktene og derved lysbuedannelse inntrer.
Efter anstillede prøver med en bryter for 110 kV
blev det konstatert at hovedkontaktene tilbakela en vei
på 7,5 til 10 cm. før adskillelse fant sted, men hjelpe
kontaktene 25 cm. inntil adskillelse fant sted og lys
buedannelsen begynte.
Eksplosjonskammerc kan likeledes fremkalle en for
høielse av hastigheten derved at de forhøier gass
trykket i kammeret. Trykket blir større jo større den
strøm er som brytes og jo lengere lysbuen virker i
kammeret. Ifølge kurver der blev optatt på en x15
kV-bryter med eksplosjonskammer ved inn- og utkob
ling i tomgang, var den største hurtighet 1,8 mtr./sek.
mens hurtigheten ved kortslutningsforsøk med ca. 3000
Amp. lå raellem 2 og 2,3 mtr./sek. De nevnte brytere
hadde dobbelt brudd. De målte hastigheter lå mellem
1,15 og 2,3 mtr./sek. Disse hastigheter er altså meget
lave, idet de kun tilsvarer almindelig gang. Moderne
likestrømsbrytere har derimot hastigheter inntil 66
m/sek.
De utførte forsøk viser at en bryters utkoblings
kapasitet ikke er tilstrekkelig karakterisert ved antallet
av kVA og heller ikke ved bryterens arbeide i kW
sek. Den riktige metode er at man, når det gjelder
brytere for store høispenningsnett, prøver bryteren på
selve det sted hvor den skal anvendes og at man på
denne måte samler erfaringer. Det er umulig at et
hvert firma der beskjeftiger sig med bryterkonstruk-
Omkring store oljebrytere.
Nyheter og- erfaringer.
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
