Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N Saxegaard.
Glan sga r n k a b 1 e r.
installasjonsmetoder
Nye
1929, No. 18
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Erstatning for flytning og reparasjoner må kun
omfatte alle direkte utgifter med fradrag av verdien
av eventuelt tiloversblitt gammelt materiell.
26. Når den elektriske ledning oprinnelig har eiet
stolpegrunnen, men senere avgitt samme uten godt
gjørelse til veianlegg, skal alle fremtidige flytninger
av ledninger som må skje av hensyn til veien,
bekostes av veianlegget.
29. Spørsmålet om i hvilken utstrekning flytninger eller
reparasjoner skal finne sted, skal såvidt mulig
avtales mellem veivesenet og ledningens eier, før
arbeidet igangsettes.
Erstatningsbyrden skal være uavhengig av måten
hvorpå grunnen er erhvervet (fri eller betalt).
27. Når utglidninger eller forskyvninger av stolperekken
skjer som følge av veianlegg, bekostes utbedringene
av veivesenet.
Utgiftenes fordeling skal herunder også søkes
fastlagt.
30. Tvistigheter, hvorom enighet ikke opnås, avgjøres
av vedkomraende departement.
28. Flytnings- og reparasjonsarbeider på det elektriske
anlegg skal utføres på en rasjonell og billigst mulig
måte, idet almindelig arbeidshjelp på stedet an
vendes i den utstrekning det lar sig gjøre.
messige og inngående kontroll, som f. eks. våre større
elektrisitetsverker fører med installasjoners utførelse og
drift. (Heri ligger ikke noe angrep på våre tilsynsmenn,
der ut fra sine kvalifikasjoner og de forutsetninger de
arbeider under turde gjøre sitt beste.)
De store økonomiske og tekniske interesser det her
gjelder, turde gjøre det hensiktsmessig, at diskusjonen
om glansgarn eller ikke glansgarn blir utvidet til å
omfatte samtlige de installasjonsmetoder vi nu hoved
sakelig benytter hos oss. Hvis dette kunde føre til, at
man fant frem til systemer og typer, som er avgjort
bedre teknisk sett, mere tilpasset de spesielle norske
bebyggelses-, montasje- og driftsforhold, og også vårt
store flertalls slunkne pengepung, så vilde dette sikkert
være av den største interesse for alle parter, fra de
rike forsikringsselskaper ned til den fattigste konsument.
Ser man nu på forholdene ved mange av våre små
bygde- og kommuneverker, så må man først og fremst
regne med, at lederne for disse også er mennesker.
Hvad har ikke disse folk ofte å stelle med. De er som
regel pott og panne for alt teknisk på stedet, fra kring
kasting til kloakvesen, skal føre all verdens regnskaper
og har ofte personlig slitsomme vakter, reparasjons
jobber etc. etc.
Skal man her komme til et godt resultat, tror jeg
man først og fremst skal følge det gamle råd å stikke
fingeren i jorden. Det kan ikke nytte, at den som skal
konstruere en potetskrelle-maskin går ut fra, at alle
poteter er like store. De er nemlig ikke det, og vil
formentlig heller ikke foreløbig bli det. Men likeså
hensiktsløst tror jeg det er å operere med en rekke
»hvis«-er for de elektriske anlegg. »Hvis« der blev
forlangt fagutdannelse av installasjonsmontører, »hvis«
arbeidet blev utført så omhyggelig som disse spesial
arbeider bør o. s. v. o. s, v.
Og installatørene. De er vel kanskje ennu verre
stillet, som samtidig også skal leve, passe på sine folk
og få endene til å møtes. I praksis er de sikkert mangen
gang glade, når de vel er ferdig med et anlegg og
fått sine penger, uten at der — ved de pinaktige
priser — har vært stillet altfor store krav til benyttelse
av de dyreste fagfolk og de beste materialsorter.
Med andre ord forholdene er mange steder simpelt
hen slik, at man ikke kan regne med en gjennemført
sakkyndig utførelse og kontroll av anleggene. Hvis der
for materiell og metoder er av den art, at en gjennem
ført omhyggelig og fagmessig utførelse er en absolutt
forutsetning for et betryggende anlegg, så må anleggene,
eftersom denne betingelse ikke kan opfylles, ganske
logisk bli ubetryggende. Hvad erfaringen da også viser
at de ofte blir.
La oss heller se forholdene i øinene som de vit
terlig er og slik som de sikkert i mange år fremover
mere eller mindre vil vedbli å være. Vi må da, så
vidt jeg forstår, regne med, at f. eks. vår spredte ube
midlede landsbefolkning stort sett ikke kan makte de
utgifter, som vilde være forbundet med å få arbeidet
utført av virkelig utlærte, erfarne og dyktige fagfolk.
Ja, jeg tror sogar, at seiv » montøren« ved mangt et
lite grende-anlegg neppe vikle bestå en krysseksami
nasjon med hensyn til feilfri montasje av blykabel eller
andre litt mere fordringsfulle systemer. Og vilde man
gå til ved lov å forby disse anleggs lokale elektrikere
å utføre de elektriske arbeider, så tror jeg man derved
direkte vilde sette en stopper for elektrisitetens utbre
delse hos en stor del av vår befolkning, kanskje den
del der hadde best bruk for den.
Spørsmålet må da bli om systemer og typer kan
utføres slik, at kontroll og fagutdannet sakkyndighet
helt kan bortellimineres.
Naturligvis vil man seiv ved de mest fullkomne
utførelser ikke kunne gardere sig helt mot, at ikke-fag
folk begår feil. Det er klart. Men jeg tillåter mig å
påstå, at man, ved å ha forutsetninger og hensikt klart
for øie, vil kunne komme så langt, at man stort sett
er temmelig gardert, og i hvert fall har ganske andre
garantier for gode anlegg enn nu.
Vi må altså regne med, at materiellet her ofte blir
brukt av ikke-fagfolk, seiv om det kanskje er ellers
ganske nevenyttige folk. Og enn videre må vi regne
med, at man nettop på disse steder savner den regel-
Men det er ikke bare selve materiellet der spiller
inn, men også oplysningsarbeidet. Dette siste kanskje
vel så meget. Hvis man f. eks. i hver katalog, til hver
Thor Olsen.
182
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
