Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
t
S.-I.
Redaksjonen sluttet 4. mai.
ingeniør.
No. 13, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
faktura eller hvert tilbud vedføiet en kort og grei for
klaring om hvad der må gjøres og hvad der absolutt
ikke må gjøres, tror jeg »sakkyndigheten« automatisk
vilde og måtte stige. For så förbannet innviklet er nu
engang hovedbetingelsene ikke. Og både de der skal
ha anleggene og de der skal lage dem, vil nu engang
i de aller fleste tilfelle ha en viss interesse av å sette
sig litt inn i tingene, hvis det kan skje noenlunde lett.
Fritt översatt vil det si, at >bøker« og »doktoravhand
linger« neppe fører frem. Heller ikke snurrepiperier.
Seiv om »forskrifter« og »bestemmelser« er slik eller
slik, må man efter mitt skjønn ikke forsøke å innbille
brukerne, at deres sjels frelse avhenger av om et under
lag er mm. istedenfor g, eller om en patron har
perle eller ikke. For da mister den praktiske manns
sunde fornuft tilliten også til de virkelig betydningsfulle
anvisninger. — Og så økonomien.
Vi må her i landet ha systemer og typer, som vi
kan betale. Det nytter ikke for det store gross å ope
rere med utførelser, som er basert på hvalfangstvillaer
og godseiergodser. Hvordan kan vi vente utbredelse
f. eks. pä landsbygden, når det eksempelvis kan koste
bonden heniraot likeså meget å få innlagt en stikkon
takt for en grisematkoker som det å bygge hele grisehuset?
Den 26. april kom der telegrafisk meddelelse om
at Ragnvald Blakstad var avgått ved døden under et
ophold i London.
Ragnvald Blakstad, som var født den 20. mai 1866
i Asker, utdannet sig oprinnelig for handelen, men kora
meget snart til å erhverve en rekke vannfall. Disse
utnyttet han til utbygnings- og fabrikkanlegg i stor
målestokk. Han var en storstilet forretningsmann, med
et åpent og klart blikk for vårt lands muligheter på
vannkraftens område, og det er en lang rekke fore
tagender, som skyldes Blakstads iderike ånd og ener
giske skapervilje. Hans arbeide gav ham både seire
og nederlag, og mens seiren alltid øket hans skaper
trang formådde nederlag og motgang aldri å knekke
hans energi.
For å fä saken i sving tillåter jeg mig å stille følgende
forslag: N.E.V, F, eller N, E. F. eller begge i förening
setter sig i forbindelse med de ledende forsikringssel
skaper, de mere velfunderte verker, branchekorpora
sjoner og mulige andre, der har direkte og stor inter
esse av disse spørsmål, og får reist det nødvendige
beløp til et effektivt tiltak. Dette tror jeg enklest gjøres
på den måte, at der innbys til fri konkurranse om det
beste, komplette system, og de beste typer for våre
forhold, regnet fra og med inntaket, til og med stikk
kontakt og lampeholder. Men der må settes slike premier,
at fabrikanter og teknikere virkelig fristes til å nedlegge
det arbeide og de penger der skal til, både til prøver,
til modeller, og til forarbeider. Skal man opnå dette,
så tror jeg man bør gå til å sette førstepremien til f. eks.
kr. 10 ooo med de øvrige premier tilsvarende. Hvis
man så virkelig vil gjøre noe for norsk industri istedenfor
alltid å skrike op om nasjonalfølelse og huie knappe
systemer, så kunde man jo la denne premie forhøies
f. eks. til kr. 15 ooo, hvis et norsk firma eller en norsk
tekniker gikk av med prisen.
Ragnvald Blakstads navn er mest kjent i forbindelse
med A/S Tyssefaldene ved Odda hvis hovedeier han
var, og som han bragte tilbake fra utenlandsk eie til
norske hender, samtidig som han knyttet det verdens
kjente firma »Alby United Carbid factories« til Odda
fabrikkene for fremstilling av cyanamid.
I 1913 fikk Blakstad dannet det internasjonale
»Nitrogen Products and Carbide Co. ltd., hvis formål
har vært å utnytte Blakstad-anlegget ved Odda og hans
konsesjoner i Aura og Mardøla.
De senere år har Blakstads navn vesentlig vært
knyttet til utnyttelsen av Sørlandets vannkraft. Det var
her Blakstad begynte sin virksomhet og hans navn vil
være kjent fra en rekke av dets industrielle bedrifter
og anlegg, hans siste og største arbeide var grunnleg
gelsen av Risør Tremassefabrikker og i forbindelse
hermed arbeidet for Skjerka-utbygningen.
»Bevare mig vel« vil kanskje mange si, når de ser
de nevnte beløp. Jeg svarer: Hvad betyr 10 000 eller
20 000 kröner i denne sak? Det er jo kun en ørliten
prosent av de summer våre forsikringsselskaper alene
taper pr. år ved ildebrander, som påstås opstått ved
»kortslutning«. Og hvad vilde ikke bare noen prosents
økning i konsum og materielleveranse bety for våre
verker, fabrikanter og grossister?
Ragnvald Blakstad var en forretningsmann av in
ternasjonale dimensjoner, personlig hadde han en jern
vilje forenet med et hjertelag og interesse for sine
medarbeidere og funksjonærers ve og vel som man
sjelden ser i våre dager. Han sä stort på tingene men
overså aldri de små hjul, som også spiller sin rolle i
det store maskineri. Han var en administrator og or
ganisator av rang, og i Norges industris historie vil hans
navn få en fremragende plass.
Enn videre foreslår jeg, at der parallelt hermed
foranstaltes en konkurranse om den enkleste og beste
»populæroplysning* for elektriske installasjoner, bereg
net på distribuering i hundretusener, som ovenfor an
tydet. Denne bør ikke være på mere enn en side!
Johannes Andvig,
Mere senere.
Generaldirektør Ragnvald Blakstad
183
vjm æ
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
