Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vassdragets regulering.
Generalplanen.
Følgende reguleringer er gjennemført;
Tunbøvd 18 ra. opdemning gir 356 mill. m3
Pålsbu 8 » senkning » 75 » »
Rødungen 4 » senkning
og 2 » opdemning » 64 » »
Tilsammen 495 mill. m3
Dette magasin gir en regulert vannføring ved
gasin på 882 mill. m3 fordelt således:
1929, No. 16
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ket førte til at departementet i 1913 samtykket i å
foreslå for stortinget å gjennemføre en regulering av
Tunhøvdfjorden efter planer som tilfredsstillet en se
nere utbygning av Norefossene. Reguleringens iverk
settelse besluttedes av stortinget i 1913 og hermed
var det første skritt gjort til utnyttelsen av de store
kraftmengder som fra Tunhøvdfeltet er konsentrert
i Norefossene. Ubygningsplanen optokes samtidig til
revisjon i vassdragsvesenet. I 1917 fremla vassdrags
direktør Kristensen nye alternative planer som der
efter blev gjennemgått av en departemental fagkom
misjon, som tiltrådte vassdragsdirektørens forslag ora
å legge det såkalte Rødberg-alternativ til grunn for
utbygningen.
356 mill. ra3. Den blev ferdig i 1920 og kostet 6,2
mill. kroner, motsvarende 1,75 øre pr. m3 magasin.
Senkningen — foreløbig 8 meter — av Pålsbu
er opnådd ved en 12 nr tunnel mellem Tunhøvd
fjorden og Pålsbufjord. Den blev ferdig våren 1927
og har kostet ca. 1,26 mill. kroner som fordelt på
75 mill. m3 gir en magasinpris av 1,68 øre pr. m3.
Rødungen er likeledes senket 4 meter ved en 7,5 nr
tunnel og opdemmet 2 meter ved en tredam. Om
kostningene kr. 290 000,00 fordelt på 64 mill. m3 ma
gasin, gjør 0.45 øre pr. m3.
Magasinene Pålsbu og Rødungen er utført for
Numedalslågens Rrukseierforening (Labro, Skollen
borg, Vittingfoss og delvis Kongsbergfossene), idet
Nore Kraftverk foreløbig ikke har bruk for dette
vann.
Nedbørfeltet utgjør den nordlige halvdel av Hard
angervidda og har et areal på 1 770 km2 med en gjen
nemsnittlig nedbørmengde av 700 mm. pr. år. Dette
vil si at det årlige avløp gjennemsnittlig utgjør ca.
1 250 mill. m3 motsvarende ca. 40 sm3. Av kartet vil
man se de mange og store sjøer som er spredt over
feltet.
Ved den valgte planløsning opdeles fallet i 2 ut
bygninger, nemlig med en kraftstasjon ved Rød
berg, «Nore I», med ca. 360 meters fallhøide, og en
kraftstasjon «Nore II» ved gården Vrenne ved øvre
ende av Norefjorden med ca. 100 meters fall.
Nore I har sitt inntak direkte i Tunhøvdfjorden,
hvorfra driftsvannet føres i en ca. 5,2 km. lang og
40 nr stor tunnel frem til fordelingsbassenget. Her
frå føres vannet i ca. 1000 m. lange trykkrørledninger
ned til kraftstasjonen, som er lagt ved Opdalselven i
passende høide over elven av hensyn til et projek
tert utjevningsraagasin i forbindelse med vanninn
tak for Nore II.
Fra dette utjevnings- eller inntaksbasseng er
projektert en vanntunnel på ca. 3,75 km. lengde og
ca. 45 ra2 tverrsnitt frem til Nore II, som foruten
vann fra Nore I også vil kunne nyttiggjøre Opdals
elvens vannføring, som antas å kunne reguleres til
12 sm3. Ved dimensjoneringen av Nore I har man
bibeholdt den tidligere forutsetning, at der skal
kunne installeres maskineri nu v. for en maksimal
ydelse svarende til en belastningsfaktor 0,6 (5250
brukstimer). Dette betinger et største vannforbruk
på 66 sm3. Økonomiske beregninger tilsa å øke ag
gregatstørrelsen som efter inngående overveielser og
undersøkelser blev fastslått til 36 600 turbin hk.
For Nore II vil aggregratstørrelsen antagelig kunne
bringes op i ca. 30 000 turbin hk, Nore I og II vil
efter dette få en samlet installasjon på tilsammen
ca. 260 000 kW.
Nore kraftanlegg av 25 sm3. Ved full regulering op
nåes en vannføring av ca. 39 sm3. Den videre regu
leringsplan går foreløbig ut på å skaffe et totalma-
Ennvidere er förutsatt å foreta en mindre regu
lering av Norefjordene nedenfor kraftverket for å
utjevne variasjonen i avløpet som blir en følge av
vekslende belastning innen døgnet og i løpet av
uken. Denne foranstaltning vil først bli gjennem
ført, når det måtte vise sig påkrevet for en jevn
vannslipning til de nedenforliggende verker. På grunn av de store dimensjoner som et saralet
vannforbruk av 66 sm3 krever, er såvel inntaket som
fordelingsbassenget opdelt i 2 adskilte deler. Inn
takenes dimensjoner svarer til grentunneler å 25 nr
tverrsnitt, mens hovedtunnelens tverrsnitt er 40 nr
I forbindelse med reguleringen blir det spørs
mål ora å treffe visse forholdsregler for fløtningens
drift, idet tilbakeboldelse av vann i magasinene un
der flomperioden i noen grad berører fløtningens
interesser. Mundingen av inntakstunnelene er utformet som
vanlige inntakskamre i beton med hjelpestengsel og
med såvel grov- som finvaregrinder. Inntakster
skelen er lagt 4.0 m. under regulert lavvann og
tunnelens tak er dykket 2.0 ra. Innenfor disse kamre
Tunhøvdammen er bygget som gravitasjonsdam
i betong. Den har en største høide av 37 meter og
en lengde av 275 meter. Tunhøvdfjorden er opdem
met fra kote 717,50 til 736,00 og gir et magasin på
Nore I’s utførelse.
882 mill. m3
214
Gjennemført regulering . 495 mill. m3
Tunhøvd 2 in. opdemning . 51 » »
Pålsbu 12 m. opdemning . 188 » »
». 3,5 ra. ytterligere senkning.. . 19 » »
Rødungen . 21 » »
Halnevatn . 108 » »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
