Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 16, 1929
har hver inntakstunnel et lukearrangement innstøpt
i vertikale sjakter som fører op over fjordens høi
vannstand, og disse sjakter ender i 2 lukespillkamre
inne i fjellet med adkorast gjennem en kort tunnel.
måtte tracéen trykkes tilstrekkelig langt inn likesom
morenens lengde var bestemmende for tunnelens
opdeling i seksjoner. Der er benyttet 3 tverslags
stoller i vel 2000 meters innbyrdes avstand.
Lukearrangementet består av 2 sett glideluker,
hvorav det ene sett er hovedluker for tørrlegning
av hele anlegget og det annet sett er seknndærluker
til lokal tørrlegning av et av inntakskamrene, mens
det annet er i drift. Sådan lokal tørrlegning kan
dog bare foretas ved vannstande under kote 725, —
d. v. s. 7.5 m. over regulert lavvannstand. Hver
hovedluke betjenes ved et 105 tons spill og hver
sekundærluke ved 6 tons spill for hånddrift. Hoved
luken kan settes under fullt vanntrykk. Den er
forsynt med en fylleluke, og ved en vannstand i
Tunhøvd paa kote 730 tar det 10 timer å fylle
tunnelen og fordelingsbassengene som rumraer
250 000 m3 vann. Luker og spill er levert av Kvær
ner Bruk.
I vertikalplanet er tunnelens bunn lagt med fall
i begge retninger mot tverslagene og med et samlet
fall på 8,25 m. = 1,55 promille. Taket er derimot
uten motstigninger, således at tverrsnittet er noe
større enn normalprofilet enn ved tverslagene og noe
mindre enn seksjonsmidten. Taket ligger overalt
noe lavere enn den hydrauliske fall-linje ved laveste
driftsvannstand.
Tunnelen går bovedsakelig gjennem kvartsitt og
granulitt, bergarter som ansees for beständige mot
vannets opløsende virkninger.
Tunnelen er efter samråd med geologisk kon
sulent på 3 kortere partier, nemlig i henholdsvis
21,5, 23,0 og 36,0, tilsamraien 80,5 meters lengde
utforet med armert betong, idet tunnelen på disse
steder passerte dels et såkalt druserum, dels dår
lige, opsprukne fjellpartier. I druseruraraet var der
Tunnelens beliggenhet i terrenget er blandt annet
bestemt av hensyn til en stor morene som dekker
fjellsiden straks nedenfor Tunhøvddamipen. Her
Tunnelinnlaket ved Tunhøvdfjord
Fig. 2.
215
’^TTTTTT^-T^
S "15=1
JQim. ’i I |
25‘0m B2„n, yr
I LukerW.» y y
I. 1 \Jrff )>>/ >>) ’>’> f f »>>> >>’> >’> Tf*A 7S^i’’^ai’
y&r
lom i 0 10 20 50m
,mimu y’ Q- *ifi Ä
~ zyz
ffe^a... ~ -^—yzz.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
