Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F., M.N.I.F., Trondhjem.
IV.
1. Den har mindre vekt. Mervekten i forhold til en
sig for fjerntrafikk
V.
autobusser.
Bensin-elektriske
Av Finn Svenkerud,
(Fortsatt fra nr. 15.)
M.N.E.F
1929, No. 17
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ved å koble generatorviklingen i serie eller parallell og
samtidig motorviklingen i parallell eller serie får man
da 4 forskjellige oversetningsforhold mellem maskinaksel
og drivhjulaksel, hvorved motorens omdreiningstall vari
eres fra ca. 240 til 40 % av maskinens. Herunder
er virkningsgraden meget god. Ved samtidig å for
andre gasstilførselen får man en god regulering over
et stort område. Men reguleringen er trinnvis og må
skje forhånd.
I den siste tid har Fraser Electric Transmission
Corporation, Cleveland, Ohio, bragt på raarkedet en
ny generator-motor type for bensin-elektriske busser, et
maskineri som betegner en radikal avvikelse fra vanlig
praksis. Istedenfor å ha en særlig generator og en
eller to motorer er det et generatoranker og et motor
anker med et felles felt. Generatorankeret, eller rettere
generatorinduktoren, og motorinduktoren inneholder
intet jern bortsett fra bandasjene, og begge induktorer,
motoren innerst, roterer rundt feltet som er plasert i
maskineriets midte. (Skjematisk gjengit i fig. q.)
Fraser-transmisjonen fordeler fremfor den alminde
lige elektriske overføring er følgende:
identisk bensin-mekanisk buss er bare ca. 140 kg.
2. Virkningsgraden er noe bedre.
3. Plassbehovet er mindre.
Følgelig skulde busser med Fraser-utstyr også egne
Sammenlignet med den almindelige bensin-elektriske
drift har imidlertid Fraser-transmisjonen også sine mang
ler. Startegenskapene er ikke så gode som ved den
normale bensin-elektriske buss, heller ikke har man
den automatiske og kontinuerlige variasjon i motorens
omdreiningstall og dermed den samme elastiske forbin
delse mellem motor og maskin; man blir adskillig mere
bundet ved bensinmotorens plasering, og fremfor alt er
Fraser-utstyret mindre robust enn det vanlige elektriske
utstyr.
De to koncentrisk anordnede, ensidig oplagrede
induktorer, som roterer i samme luftspalt, kan aldri
bli en så mekanisk sikker konstruksjon som en normal
maskin, og kan vanskelig få den for den krevende
bussdrift nødvendige styrke. Likeledes må de to og
tredelte kommutatorer med 2X4 og 3X4 fra hin
annen isolerte kullbørster betraktes med en viss skepsis.
Kraftlinjen går altså fra en pol til angivende jern
cylinder og tilbake, og skjærer herunder begge induk
torers ledere. Herved opnår man lett en stor pereferi
hastighet for disse o: man får en lett maskin; men
til gjengjeld blir den mekaniske konstruksjon temmelig
vanskelig.
Fraser-transmisjonen betegner et radikalt skritt, og
forhåpentlig et skritt fremover, i konstruksjonen av
bensin-elektriske busser. Det er ikke umulig at Fraser
transmisjonen kan få en viss anvendelse i fjerntrafikken.
At den vil konkurrere ut den normale bensin-elektriske
drift, tør derimot være høist tvilsomt. Jeg vil i de
efterfølgende betraktninger se helt bort fra evtl. anven
delse av bensin-elektriske busser med Fraser-maskineri;
ti efter min mening kan anvendelsen av dette iallfall
ikke bli aktuell, før fraser-transmisjonen har vist hvor
dan den klarer sig i driften.
Fraser-transmisjonen monteres best like ved bensin
motoren, således at generatorinduktorens aksel er boltet
fast til maskinens veivaksel. Herved overflødiggjøres
maskinens svinghjul. Motoren er selvsagt mekanisk
adskilt fra generatoren, og koblet til en aksel, som
igjen på konvensjonell måte driver drivakslen, som
er av normal utførelse med differensialer m. m. Det
er også mulig å plasere den sammenbyggede generator
motor nærmere drivakslen.
For å opnå den nødvendige regulering er generator
og motorinduktorens viklinger opdelt i henholdsvis 3
og 2 deler, som kan kobles parallelt eller i serie.
Herved trenges 3 resp. 2 kommutatorer, og for å få
en kort byggelengde på maskinen — dette er nød
vendig da både generator- og motorinduktor og felt
er ensidig lagret — er kommutatorene gitt tallerken
form og delkommutatorene er anordnet koncentriske.
Det konvensjonelle elektriske utstyr for bensin-elek
triske busser utføres, som allerede nevnt, med én eller
to motorer. Én motor gir et lettere, billigere og enklere
utstyr, og man anvender en normal bakaksel. Når
man bruker to motorer, har man en viss reserve mot
raotorbeskadigelse, og man får et lavere vogngulv o:
en buss som er bekvem for passasjerene, og som har
Fig. 9.
Fraser- transmisjon (skjematisk).
1. Motor induktor. 2. Generator-induktor. 3. Motor-kommutator. 4. Generator
kommulator. 5. Motor-børsteholder. 6. Generator-borsteholder. 7. Motor
børster. 8. Generator-børster. 9. Tannhjul (Motor-drivaksel). 10. Flens for
tilkobling av generator til maskinaksel. 11. Stator (felt).
232
a «j 7
I ; (
l
3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
