Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
Red.
No. 17, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
enda vært i fabrikken og verksteder, hvor det gjelder
å produsere mest mulig, så folk kunde tjene mere;
men i hjemmet, der ser man da hvad man har å
utrette, nei, et slikt felttog kan jeg ikke støtte». Jeg
hører andre si: «Det var på høi tid, hvor lenge har
jeg ikke tenkt på den elendige belysning i hjemmene,
at husmødrene har kunnet finne sig i den like til
mi, at de ikke har gjort revolusjon; men stakkar,
de er så vant til den at de forstår ikke at den er
dårlig og at den bør være anderledes. Der går de
omkring i lys som blender og ødelegger både øine
og nerver, og på hvert arbeidssted, i det minste i
kjøkkenet, har de alltid lampen i ryggen, så de
skygger for sig seiv. Arbeidssledet som skulde være
lysest, blir det mørkeste sted i hele rummet. Er
det ikke ufattelig, at slik har byggherrer, arkitekter
og husmødre tillatt hjemmene mishandlet gjerrnem
alle år, og det til tross for at det ikke koster syn
derlig mer å tilveiebringe en god belysning . Nu må
der foretas forandringer, det vil naturligvis koste
noe, og enkelte vil nok måtte tenke sig om både
en og to ganger for å finne ut hvad de kan spare
på for å få pengene til det. Snart er imidlertid
omkostningene innspart igjen ved at arbeidet går
så meget raskere og lettere, at meget arbeide kan
utføres som man ellers ikke vilde ha utført, at por
selen og glass ikke slåes så meget i stykker, at
utgifter til læge og sykehusophold blir mindre, og
kanskje der i mange hjem endog kan spares pike
hjelp, ti det arbeide som før var trivielt blir nu en
fornøielse. Skulde folk ikke ha råd? Skulde folk
i dette land hvor der brukes for et hundrede og
seksti millioner kroner om året til spirituosa, sytti
millioner kroner til tobakk og femti millioner kro
ner til kaffe og te, ikke har råd til å skaffe sig
god belysning i sine hjem? Råd? De har bare
så altfor god råd; de har så god råd, at de er nødt
til å bruke sine penger til tøis og fanteri. Det er
på tide de lærer å bruke sine penger på en for
nuftig måte, og ingen måte er mere fornuftig enn
den å gjøre hjemmet godt, lyst og trivelig. Det er
nettop det det gjelder: å lære folk til å ha krav
til kultur i hjemmet, det høiner nasjonen og holder
folk borte fra meget som er ondt. — Naturligvis,
det er godt og vel at der blir godt lys i fabrikker,
verksteder og kontorer, så arbeidsydelsen blir øket;
men er det mindre viktig, at der blir godt lys i
hjemmet, hvor arbeidslønnen omsettes i daglig
brød? Også der kan arbeidsydelsen økes og arbeids
kvaliteten bedres».
beidet, men det blir utelukkende av platonisk kjær
lighet». Dette likte jeg ikke, men jeg vet at mange elek
trisitetsverksfolk tenker helt anderledes, jeg ser dem
for mig, og i første rekke to, tre interesserte, arbeids
ivrige driftsbestyrere, den ene hører hjemme på Vest
landet, den annen på østlandet, og den tredje norden
fjells, de sier: «Selvfølgelig vil elektrisitetsverkene ha
fordeler av et felttog for god belysning i hjemmet, ja
endog store fordeler. Skulde en eller et par lamper
ikke ha betydning for strømforbruket, så vil natur
ligvis ennu en eller et par ikke ha det o. s. v. De
husker hesten og plankelasset. Vippen, den er nok
i de fleste tilfelle tøiet så meget på forhånd, som
den godt kan bli, så skal abonnentene ha nytte av
større og flere lamper, så må nok vippekonsuraet.
utvides, og hvor dette ikke utvides, der avverges en
nedsettelse eller forberedes en utvidelse. Gjennera
snittlig kan der nok regnes med at strømforbruket
utvides tilsvarende den økede installasjon eller i det
minste denne multiplisert med samtidighetsfaktoren
i de enkelte hjem. Innførelse av elektrisk kokning
betinger nok på hvert enkelt sted en større utvidelse,
men mange bekker små gjør en stor å. De mange
små utvidelser kan til syvende og sist være mer verd
enn færre store. Bedre lys gjør - folk raere glad i
sin elektrisitet, og større strømforbruk til lys baner
vei for elektrisk kokning og annen anvendelse av
elektrisitet».
En litt eldre, passelig rund tillitsmann blandt
installatørene sier: «Jeg tror ikke på noe felttog for
god belysning i hjemmet, jeg trodde ikke på felttoget
for god belysning i utstillingsvinduer heller, og
ganske riktig, jeg fikk ikke et eneste opdrag».
Men, så ser jeg andre installatører og forhandlere
av elektrisk materiell, deres ansikter lyser, idet de
sier: «Det skal bli greier, et felttog for godt lys i
hjemmene, det kan komme til å monne noe. Der
er vel seks hundre tusen hjem her i landet, men la
oss regne med halvparten, og la oss anta at hvert
av disse installerer to nye larapepunkter, som til
sammen, armaturer innbefattet, kommer på, la oss
si 40 kroner. Det blir tilsammen en omsetning på
12 millioner kroner. La oss anta at denne omsetning
fordeler sig på 300 installasjonsfirraaer, det blir 4000
kroner på hvert, og det enkeltes omsetning er jo
langtfra begrenset til det, mange vil legge hendene
i skjøtet og la opdragene seile sig forbi, vi andre kan
anstrenge oss raer eller mindre, og den som anstren
ger sig mest, opnår mest. Jo, den skal jeg være
med på».
Jeg la mine synske øine tilbake i futteralet og
gledet mig over at felttoget, tross pessimismen på
enkelte hold, allikevel har store chanser.
Jeg ser igjen andre og blandt disse et par gode
venner, unge, dyktige mennesker, men pessimister på
sin hals. De sier: «Ja, forbrukerne, naturligvis, de
har store fordeler av å skaffe sig god belysning, og
lampefirmaene og de elektriske forretninger, de kan
nok tjene på et sådant felttog, men elektrisitetsver
kene, nei, der finnes da ingen som vil utvide sitt
strømforbruk ora han skaffer sig et par flere lamper.
Naturligvis, elektrisitetsverkene må være med i ar-
Planen for felttoget og en kort utredning vil bli
inntatt i neste nummer.
Lars Berg.
239
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
