Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 17. 15. juni 1929
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, mai 1929. y. Øgle.
*
Glansgarnskablens erstatning.
1929, No. 17
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
sjonsteknikk høist primitive anlegg med gummiisolerte
ledninger, som var krampet til veggen. Ledningene
bestod av enkelttrådet leder inntil temmelig store tverr
snitt. Isolasjonen bestod av en bomuldstrådomfletning,
et lag av paragummibånd med ca. 2 mm. overlapning
og en impregnert omfletning utenpå dette. Ledningene
blev krampet til veggen med et underlag av lær eller
gummi under krampen og blev lagt med avstand fra
3 til 5 cm. fra hinannen. Arrangementet synes høist
primitivt og dog har vi neppe ennu noen synlig in
stallasjon av annen art, som har overskredet den alder,
flere av disse anlegg opnådde. De blev installert i
begynnelsen av nittiårene og enkelte anlegg her i Oslo,
som var installert i tørre opvarmede butikker og kon
torer, gjorde tjeneste inntil for fä år siden og vilde
kanskje den dag i dag funksjonert like godt, hvis man
ikke prinsippmessig hadde stillet krav om omlegning.
Disse installasjoner bestod med glans overgangen fra
107 til 230 Volt i begynnelsen av århundredet og hvor
fuktighetsforholdene ikke spillet inn var anleggene ved
besiktigelsene i regien i beste orden. Av brande for
årsaket ved den slags anlegg i tørre rum, kan jeg ikke
huske mer enn et i de siste tyve år; og denne opstod
ved at en ringeledningstråd var lagt uten ekstraisolasjon
tvers over ledningene og krampet i kryssene. Erfarin
gene om disse slags installasjoner har bragt mig på
tanken om man ikke med vår nuværende isolasjons-,
beskyttelses- og prepareringsteknikk skulde kunne finne
et ledermateriell, som kan anbringes på lignende måte,
selvfølgelig ikke krampet, men festet enten med klamre
lignende våre nuværende rør og blytrådklamre (sadler)
eller med båndfester. Særlig utsatte ledninger, bryter
ledning o. 1. kunde man jo beskytte med halvrunde
(eller halvellipse) overhvelvinger av våre nuværende
rørdimensjoner. Den nu brukte gummislangeledning,
som vel uten skade kan omformes til ellipseformet
samlet tverrsnitt og omspunnet med uimpregnert bom
uldsfletning vilde kanskje danne grunnlaget for sådant
materiell. Efter monteringen måtte man så foreta im
pregneringen med lakk el. lign. som beskytter ledningen
mot fuktighet m. v,, konserverer gummien, kleber kablen
til underlaget, avstiver den og kanskje også i noen
grad forbedrer dens motstandsdyktighet mot mek. be
skadigelse. Systemet vilde uten tvil bli meget elastisk
såvel montasjemessig, som for setninger m. v. i byg
ningsteknisk henseende. Kabelfabrikanter ogkjemikere:
gå løs på problemet.
I den diskusjon, som har funnet sted i ETT’s spalter,
har den overveiende mening vært at glansgarnskablen
ikke lenger tilfredsstiller kravene, som leder i fast in
stallasjon; og ved samtaler mann og mann imellem
kan man høre de samme anskuelser fremholdt. Seiv
om våre autoriteter N.E.V.F. eller de enkelte verker
ikke treffer noen formell beslutning om dette spørsmål,
bør dog arbeidet for å finne et tidsmessigere materiell
fremmes. Det kan kanskje være så sin sak å komme
med et kategorisk forbud i retning av helt å forby
glansgarnet. I ethvert fall bør der, før dette gjøres,
ligge ferdig et erstatningsmateriell, som helst i alle deler
er fordelaktigere enn glansgarnet. Hvad direkte an
leggsutgifter angår blir det vel meget vanskelig å finne
noe som konkurrerer, men anleggsutgiftene har jo min
dre å si i det lange løp, hvis vedlikeholdsutgiftene
forminskes. Hertil kommer da også de sanitære, este
tiske og brandtekniske sider ved materiellet, hvor nær
sagt alt annet materiell er glansgarnskablen overlegent,
og disse fordeler må opveie adskillig av økede anleggs
utgifter.
Innsendere har nevnt de almindelige kjente mate*
rialer, røranlegg, rørtråd (kuhlo) og blykabelanlegg, som
de materiellsorter, som måtte erstatte glansgarnet. Mot
røranlegg er innvendt at det virker plumpt og er lite
elastisk — og hertil kan man muligens forsiktigvis føie
spørsmålet om det er aller best i brandteknisk henseende?
Blykablen har fiere ment ikke har den mekaniske mot
stand mot beskadigelser, som ialfall rørtråden formentlig
skal ha. Min mening herom har jeg uttrykt i et tidligere
innlegg (ETT nr. 3, 1929); og et forlydende om at
en prøve ved materialprøveanstalten skal ha fait ut til
blykablens fordel bør i tilfelle bekreftes eller benektes.
Bomuldsorafletning av blykablen holder også flere på.
Det begrunnes med at kablen derved skal bli mere
mekanisk motstandsdyktig og at den lettere skal kunne
lakeres eller males. Økningen av mekanisk styrke må
ved dette bli ganske minimal og hvad maling angår,
så er ialfall min erfaring, at bly binder maling bedre
enn polerte metallflater. Det kan være at mine iakt
tagelser er gjort under særlig gode forhold, men en
kjemiker vil ganske sikkert løse knuten for oss. For
øvrig mener jeg, at denne tale om fare for mekanisk
beskadigelse er meget overdreven, Man må huske på,
at det gjelder erstatning av glansgarnskablen, som kun
kan installeres i tørre rum d. v. s. hovedsakelig i be
boelsesrum, kontorer og butikker. Det er ytterst sjelden
man påtreffer en mekanisk beskadigelse av fast oplagte
ledninger i sådanne lokaliteter; det er de bevegelige
og transportable glansgarnskabler, som blir beskadiget.
Jeg har i årenes løp kontrollert adskillige anlegg seiv
og gjennemgått tusener — for ikke å si titusener —
av raporter om kontroll, men antallet av tilfeldige be
skadigelser kan kun skrives i dele av promille, mens
med vilje utførte beskadigelser, foretatt av fuskere i
elektrikerfaget er hyppigere, og mot sådanne angrep
skal der mer enn normal hård hud til. Litt eldre ut
øvere i faget husker sikkerlig de for den nyere installa-
Til slutt et par bemerkninger, hvis noen skulde ænse
å beskjeftige sig med en så radikal tanke som denne.
Ved undersøkelsene av gamle glansgarnsanlegg har det
vist sig, at gummiisolasjonen i ledninger, som har vært
overmalt med almindelig oljemaling, ikke er blitt an
grepet av denne, men tvertimot har bevart gummiens
elastisitet og strekbarhet i betydelig større grad enn
ikke overmalte ledninger. Systemet måtte i tilfelle kun
gjelde for tørre opvarmede rum, hvor ingen bedrift som
øker faren for mekanisk beskadigelse foregår.
240
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0254.html
