Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Organ for Utgiver:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N2: 18 OSLO 25. JUNI 1929 42. AAKG-
innhold:
kortsluttmotorer.
Om
Av ingeniør T. Dehli Jemtland.
1. Enklere opbygning (større driftssikkerhet).
2. Bedre effektfaktor.
3. Høiere virkningsgrad.
4. Enklere betjening.
5. Billigere pris.
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbhnd kr. 13. 00 hnlvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mrr.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Om kortsluttmotorer. Av T. Dehli Jemtland. — Undersøkelser av styrkeforholdet for A-master av forskjellige konstruksjoner og
forskjellige sprikningsforhold. Av A. H. Fehn. — Hvorfor og hvorledes. Av Lars Berg. — Meddelelser og notiser. —
Kobber- og oljenotering.
torer hvor det nu ved slepringsmotorer er alminde
lig å bruke faste børster, børstefriksjons- og børste
varmetap. Virkningsgraden kan ved motorer inntil
15 kW. regnes til l/2—3 % bedre enn ved sleprings
motorer.
Man åpner nutildags neppe et utenlandsk fag
tidsskrift av noen betydning uten at man i tekst
eller annonser finner en omtale av kortsluttmotoren
i forskjellige varianter. Da imidlertid dette spørsmål
i meget liten utstrekning er optatt til drøftelse her
hos oss, har jeg ment at det kunde være av interesse
å si noen ord om denne sak, der efter mitt skjønn
er av betydelig rekkevidde.
Ad 4. At betjeningen er enklere, er jo uten vi
dere innlysende, idet man ved ’kortsluttmotorer i
almindelighet enten benytter en stjerne-trekantven
der eller sogar kun en almindelig knivbryter, mens
man ved slepringsmotorer må betjene en trinvis
igangsetning på riktig måte og dessuten eventuelt
en kortslutningsinnretning.
De fordeler kortsluttmotoren har overfor slep
ringmotoren kan sammenfattes i følgende 5 punkter:
Ad 5. Av kortsluttmotorens enklere konstruksjon
følger uten videre dens billigere pris; for motorer
inntil ca. 15 kW. kan prisen således anslåes til 15—
40 % lavere enn for slepringsmotorer.
Ad 1. Kortsluttmotoren adskiller sig som be
kjent, kun med hensyn til ankeret fra en sleprings
motor, Ankerviklingen ved kortsluttmotorer er for
met som et bur, med som regel blanke staver i hvert
spor, forbundet i begge ender ved kraftige kortslut
ningsringer, der er hårdloddet eller sveiset til sta
vene. Det er klart at en sådan utførelse byr den
høiest tenkelige driftssikkerhet, og heri ligger da og
så kortsluttmotorens største fordel.
I en sum kan man si at kortsluttmotoren opviser
så mange fordeler at man ubetinget bør holde fast
ved dennes enkelhet og søke undgått å benytte kon
struksjoner, inneholdende deler, der er utsatt for
slitasje. Imidlertid er det jo av avgjørende betyd
ning for kortsluttmotorens anvendelsesmuligheter
hvorledes denne forholder sig med hensyn til dreie
moment og staxdstrøm, og jeg vil derfor nu omtale
dette nærmere.
Som følge av at slepringene faller bort, blir også
byggelengden mindre, hvilket igjen har til følge at
akselens nedbøining blir mindre enn ved sleprings
motorer.
Kortsluttmotoren utvikler ved igangsetning et
visst moment, startmoraent, som så, spesielt ved
mindre motorer, synker noe ned i en salformet
kurve, for derefter igjen å stige inntil det maksimale
dreiemoment, det såkalte kippmoment; derpå syn
ker dreiemomentet raskt inntil den verdi der til
svarer motorens belastning (fig. 1). Det utviklede
dreiemoment er under igangsetningen fullstendig
uavhengig av motorens belastning, således at det
altså også produseres av den toratløpende motor.
Belastningen under igangsetning har kun betydning
for igangsetnings/iden. Dreiemomentet ved 100 %
sakking, altså ved stillstand, er innen praktiske gren
ser større jo større rotormotstanden er. Det er intet
iveien for ved en normal kortsluttmotor å opnå det
maksimale dreiemoment, kippmomentet, ved start,
når man kun velger rotormotstanden tilstrekkelig
stor. For økningen av dreiemomentet ved vilkårlig
Ad 2. Den bedre effektfaktor skriver sig fra at
kortslutningsringene ligger tett inntil blikkene, hvor
ved den magnetiske motstand og spredningen (re
aktansen) blir mindre. Den mindre spredning med
fører igjen at kippmomentet blir meget større enn
ved slepringsmotorer. Spesielt er effektfaktoren
bedre ved V2—% belastning, og da motorer jo i al
ralndelighet arbeider innen dette belastningsorarå
de, er dette av særlig betydning. Man kan regne at
effektfaktoren ved fullast for motorer inntil ca. 15
k\V. er 1—4 % bedre enn ved slepringsmotorer.
Ad 3. Med hensyn til virkningsgraden blir den
ne bedre først og fremst på grunn av den bedre ef
fektfaktor og derav forminskede strømvarmetap i
statoren. Ennvidére bortfaller ved de mindre mo-
245
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
