Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. Ad elektrisk vei utenfor motoren, i form av sta-
kantvender.
2. Ad mekanisk vei også utenfor motoren, nemlig
i kuplingen henholdsvis remskiven, i form av en
friksjonskupling.
3. I rotoren, som strømforminskelse.
1929, No. 18
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
forhøielse av rotormotstanden er der jo imidlertid
en praktisk grense i motorens opvarmning, en til
fredsstillende virkningsgrad og fullast-omdreinings
tallet. Hvorledes denne vanskelighet omgås ved de
såkalte strømfortrengningsmotorer, skal jeg senere
komme tilbake til.
torigangsetter, starttransformator og stjerne-tre-
Ennvidere er det også forsøkt med strømformin
skende innretning i statoren, men denne metode
har, såvidt jeg vet, iallfall ennu ikke fått noen større
betydning, hvorfor den ikke skal omtales nærmere
her.
Hvad det første alternativ angår, er statormot
stand lite anvendt, idet startmomentet blir lite i for
hold til startstrømmen — man får kun tredjeparten
av det moment man opnår ved stjerne-trekantven
der, förutsatt samme strømstyrke. Starttransforma
tor anvendes på grunn av sin høie pris meget lite i
europeisk praksis for mindre motorer, som her nær
mest skal oratales. Tilbake står stjerne-trekantven
dere, der som bekjent er basert på en endring av
statorens vindingstall. Forløpet ved innkobling av
en kortsluttmotor med stjerne-trekantvender er om
trent følgende:
Først et innkoblingsstrømstøt av ca. 1 periodes
varighet for å bygge op det magnetiske felt (den
såkalt metningsstrøm eller «rush»-strøm), så den
egentlige igangsetningsstrøm, derefter igjen et mag
netisk strømstøt for å bygge op igjen feltet efter
overkoblingen til trekant, likeledes av ca. 1 perio
des varighet, og derefter igjen igangsetningsstrøm
men i trekantstillingen inntil normalt turtall og nor
mal strøm er nådd.
Nær samraenhengende med dreiemomentet er
igangsetningsstrømmen. Legger man en kortslutt
motor ved stillstand i full spenning, optrer den fulle
kortslutningsstrøra, som i almindelighet andrar til
5—7 X normalstrømmen (fig. 2).
Igangsetningsstrømmen i stjernestillingen er ca.
y3 av kortslutningsstrømraen, men dessverre syn
ker også dreiemomentet i samme forhold. Strømstø
tet ved overkoblingen avhenger nu i første rekke av
ved huilket turtall overkoblingen skjer, altså hvilken
belastning motoren har og dernæst i enda høiere
grad av hvor hurtig overkoblingen foretas, m. a. o.
hvor stort tillegget i sakkingen blir under overkoblin
gen. Dette freragår uten videre av dreiemoraent
kurven i fig. 1, idet dreiemomentet blir større jo
større sakkingen er, og man derved både får et større
dreiemoment, å overvinde og en større accelerasjon
å utføre. Det har imidlertid nu lyktes å konstruere
stjerne-trekantvendere med en ganske kort overkob
lingstid, en brøkdel av 1 sek., med såkalt sprang
kobling, således at retardasjonen blir ganske mini
mal. Ved overkoblingen opstår der derfor ikke ve
sentlig større strørastøt enn ved innkobling i stjer
nestilling.
Denne synker, som De vil se, til å begynne med
langsomt inntil kippmomentet, hvor den er ca. 70 %
av maksimalverdien, og derefter ganske raskt til den
verdi der tilsvarer motorens belastning. Ved de ny
este kortsluttmotorer er startstrømmen noe lavere
enn vist på dette billede.
Anvendelsen av stjerne-trekantvendere forutsetter
altså at arbeidsraomentet ikke er større enn }/3 av
motorens startmoment, altså lik 60—80 % av nor
malt dreiemoment. Det blir da spørsmål om hvor
vidt dette dreiemoment er tilstrekkelig for igangset
ning av arbeidsmaskiner. Erfaringen viser nu at
70—80 % av alle arbeidsmaskiner ikke trenger stør
re moment enn det som kortsluttmotoren utvikler i
For begrensning av startstrømmen ved kortslutt
motorer gis der i det vesentlige 3 midler:
Fig. i.
Dreiemoment-karakteristik for vanlig kortsluttanker,
Orehzati!in%>
Fig. 2.
Starlslrøm for kortsluttmotorer av forskjellig ydelse og omdrei
ningslall ved start under full spenning.
~Drehza(ilinv.H ....
KO 90 80 70 60 50 U) 30 20 70 0
Schlupfiny.fi.
246
Ma
Mn
2,6 - MW,iSOOU/min?/ \
20 -y/-\ \ -V-
-/IOORW,750U/min \ \
1.5 yr
1.0
0.5 \
0 20 M 60 80 100
*1—-]— — —1———
WOkWJSOUmar./min
7 : — —
i b== r - . SOkWn VOUmdr, ’min
likWVOOUmds/mt \
f 4J(ftl500Umkn/min’’ >* \
j iskh ’7000Un. ir/min-
7 1 ML
0 10 20 30 40. .50., 60 70 80 90 100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>