Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 18
rer. Det beste bevis på den betydning disse strøm
fortrengningsmotorer tillegges, har man i det store
antall firmaer, som har optatt fabrikasjonen av dis
se, således Heemaf, A. E. G., Siemens etc.*)
ydelse, d. v. s. den i rotorkretsen produserte jou
lelske varme, J- X B må være av samme størrelse
som denne dreiefeltydelse. For å opnå en liten
strømstyrke må man derfor benytte en stor rotor
motstand; dette medfører iraidlertid igjen for større
motorer enn 5-—7 k\V., der normalt har en høi rotor
motstand, dårlig virkningsgrad og høi opvarmning.
Før jeg iraidlertid går inn på selve konstruksjo
nen, vil jeg kort omtale de betingelser som bør stil
les til sådanne motorer. Der må her for det første
skjelnes mellem motorer der skal benyttes i tilknyt
ning til elektrisitetsverkenes almindelige lednings
nett og motorer der skal benyttes i større industri
elle bedrifter, idet man i sistnevnte tilfelle som of
test kan regne med egne transformatorer, tildels og
så med egne kraftanlegg, samtidig med at den en
kelte motorydelse som regel er liten i forhold til den
samlede tilknytningsverdi.
Det eneste middel til å opnå et forøket dreiemo
ment under igangsetningen av disse større kortslutt
motorer nten derved å øke igangsetningsstrømmen,
blir derfor å øke rotormotstanden således, at denne
motstandsøkning kun optrer under igangsetning,
men derimot ikke under drift. Denne motstands
økning må være størst ved stillstand og avta mest
mulig jevnt inntil normalt turtall, idet jo rotorens
elektriske ydelse avtar ved stigende turtall.
Betrakter man ved siden herav dreiemomentet,
kan man også trekke et skille mellem de nevnte 2
kategorier. Jeg omtalte tidligere, at for 70—80 %
av alle normale arbeidsmaskiner var det tilstrekke
lig å benytte et startmoment på 70—80 % av nor
malt dreiemoment. Det skulde derfor for tilknyt
ning til de almindelige ledningsnett synes tilstrek
kelig å søke konstruert en motortype der i stjerne
kobling har et startmoment på f. eks. 70—100 %,
altså ved direkte innkobling det tredobbelte moment
eller 2.1—3 ganger normalt dreiemoment. Man er
da tvunget til å legge motorens kippmoment ved
start. På få undtagelser nær egner denne motor
sig ikke for direkte innkobling, idet jo for det før
ste startstrømmen blir forholdsvis stor og motoren
dernæst som regel vilde gi en altfor voldsom igang
setnig og for hurtig accelerasjon av vedkommende
arbeidsmaskin. Motoren er derfor fortrinsvis skik
ket for stjerne-trekantigangsetning.
En ganske annen dreiemoment-karakteristikk må
industriraotoren ha. Denne bør konstrueres efter
følgende synspunkter;
Man kan tillate et større strømstøt, man har til
dels arbeidsmaskiner for relativt tung igangsetning,
man ønsker ikke altfor voldsom start og endelig vil
man gjerne ha den enklest mulige betjening. Det
turde derfor i dette tilfelle passe å benytte en mo
tortype der ved start og direkte innkobling gir inn
til ca. 1.5 X normalt dreiemoment eller deromkring.
Igangsetningsstrømstyrken ved de 2 motortyper skal
jeg senere komme tilbake til.
Jeg skal så gå over til å gi en kort orientering
over prinsippet for og utførelsen av disse spesial
motorer, som jeg med et fellesnavn har kalt strøm
fortrengningsmotorer, De første motorer av denne
type blev foreslått i 1893 omtrent samtidig av Bou
cherot og Dobrowolsky; senere er teoriene utviklet
videre av Riidenberg.
Skal rotoren i stillstand utvikle et bestemt dreie
moment, må den kunne opta hele den dreiefeltydelse
som svarer til dette dreiemoment i form av elektrisk
*) De tall og kurver, som i det efterfølgende anven
des for strømfortrengningsmotorer, er hentet fra
Siemens motorer.
Fig. 5 viser en stav for en viss type av strøm
fortrengningsmotorer, den såkalte hvirvelstrømmo
tor («elektrisitetsverksmotor»). Her er inntegnet
såvel det magnetiske hovedfelt fra statorviklingen,
0, som det av rotorstaven produserte spredningsfelt
(selvinduksjonsfelt) Øs. Tettheten av sprednings
kraftlinjene i sporet er størst øverst og minst underst
i sporet. Den del av rotorstaven der befinner sig i
bunnen av sporet, er omsluttet av de fleste kraft
linjer og i toppen av sporet av det ferreste antall;
som en direkte følge herav er reaktansen for den
undre stavdel større enn den midtre, der igjen er
større enn den øvre del. Herav følger igjen at ro
torstrømmen forsterkes i stavens øvre og svekkes i
stavens nedre del, ra. a. o. man får en strømfor
trengning, der jo virker på samme måte som en
motstandsøkning. Denne strømfortrengning gjør sig
selvsagt kun gjeldende ved stor sakking, således at
spredningsreaktansen ved f, eks. driftsturtallet blir
meget liten. Man får således den jevne avtagen i
rotormotstanden, som jeg tidligere nevnte burde op
stilles som en betingelse for denslags motorer.
F>g 5-
Ankersiav av en strømfortrengningsmotor.
Yed samme stavhøide kan man iraidlertid nu op
nå en enda større strømfortrengning hvis man kun
stig forstørrer reaktansen for den undre lederdel
(fig. G).
248
(D a b
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
