Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1929
ment. Friksjonsskiven har den ytterligere fordel at
overkoblingen nødvendigvis ikke kan finne sted før
det maksimale turtall i stjernekoblingen er nådd,
idet den tid som medgår for å komme op på dette
kun er ca. yM sek.
stjernekobling for å settes igang. På grunn av den
hvilende friksjon er det nødvendige moment efter
starten betydelig mindre.
Er imidlertid det nødvendige startmoment større
enn 60—80 % av normalt dreiemoment, må man
gå til anvendelse av friksjonskuplinger eller strøm
fortrengningsmotorer. Jeg vil først omtale frik
sjonskuplingene, som vel i almindelighet kommer i
betraktning for mindre motorer inntil ca. 10 hk.
eller deromkring (fig. 3).
Oscillograra fig. 4 viser igangsetning av en 5.5
kW. kortsluttmotor med stjerne-trekantvender og
friksjonsskive mot normalt dreiemoment; som man
vil se, er strømstøtet i trekantstillingen sogar min
dre enn i stjernestillingen.*) Friksjonskuplingen har
den ytterligere fordel at den på grunn av sin kon
struksjon gir en bløt og støtfri igangsetning av ar
beidsmaskinen, hvilket kan ha stor betydning f. eks.
innen tekstilbranchen. På den annen side virker
den også som en slags sikring mot overbelastninger,
idet den begynner å gli hvis belastningen skulde bli
for stor. Det kunde muligens være grunn til å frykte
for at der også under normal drift kunde optre glid
ning av kuplingen, spesielt efter en tids bruk, men
erfaringene synes å ha godtgjort at der ikke er noen
nevneverdig fare i så henseende; fjærene er forøv
rig som nevnt gjort innstillbare. Der er også kon
struert mere kompliserte friksjonskuplinger, basert
på det prinsipp at tilkupling ikke finner sted før
overkoblingen er skjedd eller i samme øieblikk den
ne foregår, f. eks. den såkalte A/&o-kupling av dipl.-
ing. Obermoser.
Jeg vil så gå over til det tredje middel til for
minskelse av igangsetningsstrømmen, de såkalte
strømfortrengningsmotorer. Som jeg tidligere viste,
opnår man ved normale kortsluttmotorer inntil ca.
5—7 kW. et relativt høit startmoment, nemlig 60—
80 % av normalt dreiemoment uten at f. eks. de
nokså strenge tyske forskrifter med hensyn til start
strømmen overskrides, og i de forholdsvis få tilfelle
hvor startmomentet er større, kan man altså komme
godt ut med en friksjonskupling. Det turde derfor
være av mindre betydning ved disse små motorer å
benytte en dyrere strømfortrengningsmotor, hvor
man med hensyn til igangsetningsforholdene opnår
relativt lite, men på den annen side under normal
drift arbeider med en dårligere virkningsgrad og
effektfaktor. Ganske anderledes stiller imidlertid
forholdene sig ved større motorer, hvor jo også
igangsetningsstrømmen på grunn av strømmens ab
solutte verdi er mere følbar enn ved mindre moto-
Disse friksjonskuplinger eller rettere sagt, centri
fugalkraftkuplinger, består som billedet fig. 3 viser,
av en indre del anbragt på motorakslen og utformet
som vekter, der holdes av sterke fjærer, og en ytre
del, tildannet som reraskive henholdsvis kupling.
Tilkuplingen skjer ved at pressbakkene presses mot
den glatte indre flate av skiven. Fjærene kan inn
stilles alt efter det dreiemoment man ønsker å over
føre. Ved sådanne friksjonskuplinger kan man nu
ved samtidig anvendelse av stjerne-trekantvender
opnå å sette igang kortsluttmotorer mot normalt
dreiemoment og raere enn det. Motoren løper nem
lig helt ubelastet igang og optar altså kun ca. det
dobbelte av normalstrømmen. Hvilket omdreinings
tall motoren herunder når, vil være avhengig av
hvilket moment motoren skal overvinde; ihvertfall
vil man dog forlengst ha passert kippmomentet, så
ledes at strømstøtet i overkoblingen under enhver
ornstendighet ikke blir høiere enn den verdi motor
strømmen antar under igangsetning kun med stjerne
trekantvender og altså tilsvarende mindre motmo
*) Jeg henviser i denne forbindelse til resultatene
av de forsøk, som er avholdt av prof. dr. ing.
Kloss ved Den Tekniske Høiskole i Berlin; resul
tatene er inntatt i forskjellige numre av «E T Z»
og «Elektrizitåtswirtschaft».
F>g- 3-
Kortsluttmotor med friksjonskobling.
Fig. 4. Start av kortsluttanker 5,5 kW 220/380 V 1500 omdr. med stjerne-trekantvender og friksjonsskive mot normalt dreiemoment.
247
0 1 2 h « 5 ÄSS*
h« — — A —" /\ — —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
