Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Virkningsgrad >V.D.E. =V.D.E. =V.D.E.
Cos (/) > » l-2%min- =V.D.E.
dre enn V.D.E.
Alm. Hvirvel- Dobbelt-
kortslutt- strøm- stav-
motor. motor. motor.
Startmoraent trekant 2.0—2.8 1,2—1.5 2.1—3.0
Do. stjerne 0.6—0.8 0.4—0.5 0.7—1.0
Startstrøm trekant 6.0—6.3 4.0—4.8 4,0—5.1
Do. stjerne 2.0 -2.1 1.3—1.6 1.3—1.7
1929, No. 18
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
motorer også i ferd med å uteksperimentere sikrin
ger, hvis karakteristikk noenlunde faller sammen
med de termiske brytere.
kobling, kan man benytte en starttransformator med
altså tilsvarende høiere startstrøm.
For de 3 kortsluttmotortyper kan anføres følgen
de karakteristiske data: Man har vennet sig til å tro at en slepringsmotor
under enhver omstendighet opviser en mindre igang
setningsstrøip enn en kortsluttmotor. At dette er
en sannhet som kan være gjenstand for store raodi
fikasjoner, vil fremgå av billedet fig. 11.
Dette er et oscillogram over startstrømmen ved
en 4 kW. slepringsmotor med normal igangsetter.
Det viser sig her at man under igangsetningen får
en rekke strømstøt, og at den maksimale strøm har
vært helt oppe i 4 X normalstrømmen. Igangsetteren
er altså her betjent på en feilaktig måte. Ved igang
settere med tvangsmessig trinvis innkobling blir for
holdet bedre, nåen denne igangsetter er dyr, og
strømstøtene får man allikevel til en viss grad.
I forbindelse med det foreliggende tema finner
jeg det på sin plass å nevne noen ord om sikrings
spørsmålet ved kortsluttmotorer. Det er jo nu en
almindelig kjent ting at sikringer er helt uskikket
som beskyttelse for motorer i sin almindelighet, idet
sikringene f. eks. efter Y. D. E.’s normer alt efter
sikringsstørrelsen skal tåle en strømstyrke av rundt
1.5—2 X normalstrømmen i 1—2 timer (efter det
nye norske forslag 1.3—1.9 X normalstrømmen),
mens en motor efter de samme normer kun skal tåle
1.5 X normalstrømmen i 2 min. (efter de norske
normer 1.4 X normalstrømmen i 3 min.). Sikringer
yder altså ingen effektiv beskyttelse hverken for
kortslutt- eller slepringsmotorer, og hertil kommer
den ekstra vanskelighet at sikringene for kortslutt
motorer og delvis også for slepringsmotorer må
dimensjoneres over motorens normalstrøm for å
klare startstrømmen. En ytterligere vanskelighet
har man i den tre dobbelte seriekobling av sikringer,
nemlig motorsikring — hovedsikring -—- transforma
torsikring, idet man kan bli nødsaget til å gå til for
store sikringer for å hitføre at avsmeltningen skjer
i riktig rekkefølge. En spesiell fare ligger deri at
motoren ved avsmeltning av en sikring løper videre
som enfasemotor med undertiden sterkt forhøiet
statorstrøm. Man har derfor i den senere tid mere
og mere gått over til anvendelse av termiske motor
beskyttelsesbrytere, som kobler motorsfrømmen ut
seiv ved en lav overbelastning når denne blir av
lengere varighet, mens de derimot tåler kortvarige
større overbelastninger f. eks. under start. For
mindre motorer kan her også benyttes de såkalte
sikringsautomater eller sokkelautomater, der kan
utføres med såvel mornentutløsning som med termisk
utløsning. I den aller siste tid er man for mindre
Selvom imidlertid strørastøtene skulde være min
dre ved sleprings- enn ved kortsluttmotorer, er det
en almindelig erfaring at et eller 2 kraftigere strøm
støt virker mindre ubehagelig på øiet enn en rekke
noe mindre strømstøt, der arter sig som flimring.
Der hersker en del uenighet om hvorvidt metnings
strømmen er synlig for øiet, men de fleste synes
dog å helde til den opfatning at dette ikke er til
fellet, iallfall ikke i nevneverdig grad.
Spørsmålet blir nu: Hvor store kortsluttmotorer
skal vi tillate i tilknytning til våre ledningsnett.
Man må her for det første være opmerksom på, at
grensen mellem sleprings- og kortsluttmotorer efter
hånden er blitt mere og mere utvisket, spesielt på
grunn av strømfortrengningsmotoren, og at det der
for nu må være prinsipielt uriktig å trekke et skarpt
skille mellem sleprings- og kortsluttmotorer rent
generelt. Av stor betydning er også kortsluttraoto
rens størrelse i forhold til den samlede installasjon
henholdsvis den maksimale slepringsmotor på nettet.
De synspunkter som i de fleste land ligger til grunn
for de nugjeldende forskrifter for anvendelse av
kortsluttmotorer, skriver sig fra en tid da de øko
nomiske forhold var anderledes, og da man var ad
skillig mere nøieregnende med spenningsfall i led
ningsnettet enn man nu til dags er. Det synes derfor
å være all grunn til nu å gå mindre hårdhendt frem
mot kortsluttmotorer, så raeget mere som jo også
slepringsmotorene efter hvad vi så av fig. 11, slett
ikke er så uskyldige som man hittil kanskje har
trodd. Hertil kommler forøvrig den omstendighet at
de fleste motorigangsetninger foregår i den lyse tid
av døgnet og således virker relativt lite generende
på lyset.
Fig. il. Start ved full last av 4 kW sleperingmotor 220/380 V 1500 omdr.
250
, ’ A*4,S5-Jn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
