- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
251

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i
T. Dehli Jemtland.

*


ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1929
kunne tillätes større kortsluttmotorer enn ellers, men
at der herfor skal benyttes stjerne-trekantvender. Ef
ter de motorkonstruksjoner man nu disponerer over,
mener jeg at det ikke er riktig å sette op et generelt
påbud om anvendelse av stjerne-trekantvendere, og
er av den opfatning at der burde gis anledning til å
dispensere fra denne regel, f, eks. ved å fastsette en
viss maksimal startstrøm i forhold til transformator
ydelsen eller på annen måte.
De nye installasjonsforskrifter, utarbeidet av
Norske Elektricitetsverkers Förening, ser tilsynela
tende nokså liberale ut med hensyn til anvendelse
av kortsluttmotorer, idet sådanne tillätes anvendt,
som det heter, «inntil den av elektrisitetsverket fast
satte ydelse». I praksis vil vel imidlertid denne
bestemmelse særdeles ofte virke slik at man så noen
lunde bibeholder de samme grenser som før, idet
man jo vil ha vanskelig for å tilveiebringe det for
nødne materiale for hel bedømmelse av spørsmålet.
Der må derfor her ganske sikkert et planmessig
oplysningsarbeide til.
I en sum kan man si at en mere utbredt anven
delse av kortsluttmotorer kommer alle impliserte par
ter tilgode. Gunstig virknigsgrad og billig pris tje
ner konsumenten, god effektfaktor elektrisitetsverket
og et utstrakt salg (som følge av den billige pris)
motorfabrikantené. Av speisell betydning tror jeg
anvendelse av kortsluttmotorer vil ha for landbru
ket, hvor man vel som regel ikke behøver å regne
med noe særlig stort startmoment. Men også indu
strien vil sikkert ha megen glede av i større grad å
kunne anvende kortsluttmotorer; her spiller jo også
driftssikkerheten en avgjørende rolle. Ennvidere bør
det nevnes at det er en fordel å slippe oljeigangsetter
på grunn av den hermed förbundne brandfare såvel
som oljesøl; dessuten opnår man ved kortsluttmotorer
en enklere ledningsforlegning. .
Jeg vil dernest se på forskriftenes punkt 3 b, ifl.
hvilket det ikke er tillatt å starte en kortsluttmotor
med mere enn ]/3 belastning. Seiv en mindreverdig
kortsluttmotor av de mindre normale typer det her
er tale ora, greier imidlertid over halvlast i stjerne
kobling, og de nye strømfortreningsmotorer helt
optil normalt fullastmioment. Denne bestemmelse
må vel derfor nu sies å ha mistet sin berettigelse,
og det forekommer mig i det hele tatt at det måtte
være tilstrekkelig å foreskrive at belastningen ikke
må være større enn at motoren kan gå igang i
stjernekobling istedetfor å fastsette en bestemt
maksirnalbelastning, der for det første i praksis van
skelig kan fastslåes og kontrolleres og for det annet
nødvendigvis bør settes forskjellig alt eftersom hvad
slags motortype man velger.
Jeg anser i det hele tatt spørsmålet kortsluttmoto
rer for å være av såvidt stor teknisk-økonomisk be
tydning, at det nu turde være forraålstjenlig om Elek
trisitetsverkenes Förening tok initiativet til en oplys
ningsvirksomhet om spørsmålet, såvelsom også til en
delvis revisjon av raotorforskriftene.
I de samme installasjonsforskrifter har man un
der punkt 3 c den meget forsiktige bestemmelse,
at der på ansøkning som regel skal kunne tillätes
kortsluttmotorer for inntil /$ av den største slep
ringsmotorers ydelse på samme anlegg, förutsatt
anvendelse av stjerne-trekantvender. I de samme
forskrifter heter det for slepringsmotorer at igang
setningsstrømmen ved motorer inntil 5 kW. ikke
skal overstige ca. 1.75 og fra 5—100 kW. 1.6 X
normalstrømmen. Igangsetningsstrømmen ved kort
sluttmotorer behøver iallfall ikke å overstige 2—2.4
X normalstrømmen; riktignok kan man i overgangs
stillingen mellem stjerne- og trekant få et høiere
strømstøt, dersom overkoblingen foretas for tidlig,
men denne omstendighet vil mere enn opveies av
de muligheter for strømstøt, man har ved sleprings
motoren. Efter disse tall for startstrømmen skulde
man trygt kunne velge en kortsluttmotor på 60—80 %
av den største forekommende slepringsmotor. Hvis
man imidlertid allikevel ikke gikk lenger enn til
50 % og samtidig fastsatte en viss maksimal verdi
for startstrømmen, vilde man, såvidt jeg kan skjønne,
være helt på den sikre side. Hvad der imidlertid
er av største viktighet, er at der benyttes stjerne
trekantvendere med momentoverkobling, og helst
bør der kanskje har fastsettes en viss maksimaltid,
idet ordet «moment» ellers kan vise sig å være et
nokså tøielig begrep.
Det er i foranstående anført, at det er prinsipielt
uriktig å skjelne mellem sleperingsmotorer og kort
slutningsmotorer, da det kan være verkene likegyldig
hvordan motorene er utført, bare startstrømmen er
lav nok. Heri er jeg ganske enig, og det er derfor
i installasjonsforskriftene under § 68, 3 uttrykkelig
anført, at særbestemmelsene for kortsluttningsmoto
rer kun gjelder for det tilfelle at disses startstrøm
overstiger de for sleperingsmotorer foreskrevne gren
ser. I motsatt fall kan kortsluttningsmotorer av en
hvilkensomhelst størrelse tillätes. Med hensyn til
igangsetning av almindelige kortslutningsmotorer, så
er startstrørastøtets varighet avhengig av belastnin
gen; og startstrømstøtet blir ganske kortvarig når
igangsetning skjer ved tomgang, hvilket lett lar sig
opnå med de forskjellige friksjonskuplinger og rem
skiver som nu finnes. Det er av den grunn fore
skrevet at igangsetning helst bør skje ved tomgang
og under ingen omstendighet med mere enn /3 be
lastning. Ved den siste tilføielse har man villet gi
adgang til å sløife friksjonskupling i tilfelle av at
arbeidsmaskinen seiv går igang i tomgang, idet mo
toren i så tilfelle jo ikke kan starte helt ubelastet
Endelig er det efter min mening grunn til å endre
forskriftenes punkt 3 d, hvor der står anført at der
på anlegg med egen transformator riktignok skal
251

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free