Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16,75
IX. Bulldog 5" X 5"
H. Grosch.
og forskjellige sprikningsforhold.
H.
Av I. Fehn.
Tab e 1 1.
Forskyvning
ved
Prøvestykkets Bolt Xiax
i mm.
diam.
bredde tykkelse mm.
b. T. t.
5" 3" 1V2" 74"
v
4215 8,33
5" 6" 4" 24168 10,6
III. 2 stk. H-jern N P 10 bolten tvers gjen
nem H-jernet 6"
5" 4" 17990 14,0
IV. Alligator nr. 2 s 3/i" X 1"
V. Bulldog 9,5 cm. rund . . .
3" IV2"
i 1/»"
5" 10175 23,25
5" 3" 8785 26,13
VI. Alligator nr. 3 4Y2" X 1"
VII. Bulldog 4" X4" ....
2"
6" 3" 9590 12,7
6" 3" 9900
3A"
5/s"
7s"
74"
74"
7/8"
Vs"
2"
2"
2"
7" 3" 14095
7" 3" 11742
18,5
VIII. Alligator nr. 5 5" X 1" 11,1
ELEKTROTKKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 18
kunne forhøies en del, men dertil har jo verkene
full adgang. Disse særbestemmelser gjelder som før
nevnt ikke for kortslutningsmotorer hvis startstrøm er
den samme som sleperingsmotorenes, men kun for
almindelige kortslutningsmotorer av den ordinære
type. Forøvrig kan nevnes at enkelte verker nu
generelt tillåter almindelige kortslutningsmotorer på
helt til 7,5 kW.
men med den tomtløpende arbeidsmaskine. På
anlegg med større sleperingsmotorer og med egne
transformatorer vil der som regel kunne tillätes
større kortsluttmotorer enn ellers, men i disse spe
sielle tilfelle er det vanskelig å opstille generelle
bestemmelser som kan aksepteres av alle verker, og
de enkelte verker mjå derfor seiv avgjøre hvor langt
de her vil gå. Det er forøvrig meget mulig at gren
sen, J/5 av den største sleperingsmotors størrelse,
Undersøkelser av styrkeforholdet for A-master av forskjellige konstruksjoner
Med den raske utvikling på elektrisitetens område
er spørsmålet om en rasjonell linjebygning blitt av stor
viktighet. I et land som Norge med en spredt befolk
ning, men hvor der samtidig has store kraftkilder i
landets mange og store vannfall, blir det å finne en
god og økonomisk riktig måte å bygge kraftlinjer på,
å sammenligne med et kommunikasjonsproblem,, idet
det blir spørsmål om å bringe en vare (elektrisk energi)
fra produksjonsstedet til den spredte befolkning, så
ledes at transporten ikke faller for kostbar.
styrkeforhold ved forskjellige utførelser og forskjellige
sprikningsforhold.
Til fremme av dette øiemed blev der årene 1925/26
utført en del forsøk med A-mastkonstruksjoner under
ledelse av professor Jacobsen, generalsekretær J. Sand
berg og direktør A. H. Fehn.
Under arbeidet med planleggelsen blev det hurtig
klarlagt at forbindelsen av de 2 ben i toppen, er et
av de viktigste ledd i en A-mastkonstruksjon. Det blev
derfor besluttet, først å la utføre særskilte forsøk med
forskjellige dybelanordninger som kunde komme til
anvendelse for sammenbinding av toppen av A-master.
Disse forsøk blev utført på den måte at der blev sammen
skruet 3 stykker impregnert furu som vist på vedlagte
skisse (fig. 1). Belastningsforsøk over styrkeforholdet
for disse blev utført ved Norges Tekniske Høiskoles
Materialprøveanstalt i mai 1925. Sammenstilling over
belastningsforsøkene finnes nedenfor:
Å finne gode mastekonstruksjoner som ikke blir for
kostbare og samtidig har en lang varighet med små
faste årsutgifter, er blitt et av de viktigste spørsmål
på dette område.
For litt tyngre linjekurser og spesielt der hvor man
går til større spennvidder, er A-mastkonstruksjoner
efterhvert blitt meget anvendt. Det er derfor av stor
betydning å søke klarhet i denne mastekonstruksjons
1. Tynn celulosepapp dyppet i asfalttjære og
bestrødd med grov kvartssand
II. 2 1/2,/ X 6" ekekloss som fordybling,
bolten tvers igjennem
252
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
