Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sbeskyttelse.
Overspenning
Av W. R. Oslo.
Blumer,
Det høxde i Darmstadt til vår barnelærdom, at
1929, No. 20
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
forskriftenes fædre betrakter motorene som farlige
brandstiftere kan man jo ikke vente annet enn at brand
forsikringsselskapene benytter anledningen til å for
høie premien. Denne side av saken er kanske mindre
kjent da tariffsatser omgis med en viss hemmelighets
fullhet. Men å optre mot tariffene straffer sig dog altid
i form av den årlige løpende premieforhøielse.
kelig beskyttelse mot overbelastning, — ikke bare ved
igangsetning, men også under normal drift. Og op
trer der allikevel kortslutning i motoren må det være
meget ugunstige omstendigheter tilstede for at branden
skal forplante sig til rummet. Efter min mening er
derfor maskiner med enkeltdrift ikke mere brandfarlige
enn gruppedrift m. a. o. brandfaren vil ikke øke med
motorenes antall. Det er især for brandforsikringen i trevareindu
strien hvor selskapene ser på den elektriske motor
med straffende blikk, mens andre industrier som våre
elektriske forskrifter behandler på samme vis, f. eks.
dele av tekstilindustrien går fri.
Skal en helkapslet motor bevirke brand må hele
motorlegemet opvarmes til antendelsestemperaturen,
noe som er usansynlig seiv i et dårlig sikret anlegg.
Har man et anlegg med ventilert, kapslet eller
mantelkjølede motorer, så øker efter min mening
brandsikkerheten med motorenes antall — jo flere
motorer jo færre brandfarlige transmisjoner.
De fleste av de nevnte trearbeidsfabriker får et
tillegg som tilsvarer det der beregnes for sagbruk. I
en viss bygningsklasse gjelder her følgende;
Jeg mener at forskriftene i sin siste utformning av
§497 har skutt over målet. Det viser jo det forhold
at for transportable landbruksmotorer, hvor ildsfaren
er minst like stor, forlanges kun ildfast kapslede slepe
ringe. Og tiltross for denne avslappelse hører man at
de meget omtalte låvebrande skyldes ikke motoren
men »kortslutning« i lysanlegget.
Når drivkraften er vann beregnes laveste premie.
Går man over til elektrisk drivkraft får man minst
50 % tillegg i premien. Der forlanges da at moto
rene skal stå i ildfaste rum uten annen åpning mot
bygningen enn hull for drivremmen. Døråpningen skal
vende ut og være forsynt med dør av jern. For an
derledes installerte motorer blir der å beregne enda
større tillegg.
Forskriftene må jo stå i en samklang med det
praktiske livs krav, og det er kjendt nok at man nu
har forlatt den opfatning at en motor anbragt i et
ildfast rum med transmisjoner til en hel rekke ma
skiner er en praktisk og økonomisk anordning. Så
efter min mening er den siste forskriftsforbedring
teknisk sett et skritt tilbake til den tid da man ingen
elektrisk drivkraft hadde og man derfor var nødt til
å anvende felles kraftmaskine for hele bedriften. Nu
forlanges at arbeidsmaskiner og motorer skal saramen
bygges så kompakt som mulig og at remmer trans
raisjonsaksler og lagere skal bort.
Der er altså de samme synspunkter angående
brandfaren der er lagt til grunn her som for § 497 i
forskriftene, og man kan derfor gjøre de samme inn
vendinger mot deres berettigelse. Jeg mener at det er
ubegrunnet å beregne høiere satser for et ordentlig
innstallert elektrisk drevet anlegg enn for et anlegg
som drives av vannturbin, det burde snarere være
omvendt. Naturligvis forutsettes at vann for brand
slukning förefinnes i begge tilfelle.
Det kan synes som om dette med brandassuran
sen ikke har noget med vor förening å gjøre, men
det er jo föreningens opgave å fremme elektrisitetens
rasjonelle utbredelse, og bibringe almenheten den rette
förståelse av dens mangeartede og fordelaktige anven
delse. Men her trer som nevnt brandforsikringen ofte
hindrende iveien. Man undgår gjerne å få sin brand
polise forhøiet ved overgang til elektrisk drift, og det
kan for større virksomheters vedkommende dreie sig
om adskillige tusener pr. år.
Jeg vil derfor henstille til rette vedkommende å
ta § 497 op til revisjon. Først må det urimelige øn
ske om at motorene bør monteres utenfor de rum
hvor der forekommer lett antendelige stotfe vekk. Det
kan alikevel ikke følges i praksis. Derefter bør der
lempes på forskriftene så der for disse rum i almindelig
het kun kræves kortslutningsmotorer eller motorer med
kapslede sleperinger. Kun i det tilfelle hvor der fore
kommer slike støvmengder at der er eksplosjonsfare
bør man forlange hel kapsling av motorene.
Jeg vil derfor henstille til vår förenings styre også
å ha sin opmerksomhet henvendt på forsikringen og
eventuellt samarbeide med industriforbundet for at
tariffene får en mere elektrisitetsvenlig karakter.
Dette med de elektriske forskrifter er imidlertid kun
en side av saken, og heller ikke den viktigste. Når
disse induktiviteter skulde ha parallellmotstand1), så
overspenningene kunde ha fri bane i et nett til å
rase ut. — Jeg husker godt at Gewecke og Krukow
sky i 1912 kom over fra Siemens-Schuckert, Niirn-
Dette emne skulde man tro forlengst var utdebat
tert, men det er nok ikke så, ti overspennings
beskyttelsens enkleste lover er ennu ikke blitt alle
manns eie. Ennu i 1924—25 har jeg oplevet at
strømtransformatorer og utløsespoler på oljebrytere
ikke har vært forsynt med parallellmotstande. Det
samme har jeg oplevet med beskyttelsesdrosselspoler.
D W. Petersen, Wanderwellen als Uberspannungs
erregen, Archiv 1912, hefte 6, og Ueberspannun
gen und Ueberspannungsschutz, E. T. Z. 1913,
hefte 7, 8, 9 og 10.
278
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
