Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Slutthemerkning.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 21
hefte 37 og 38. I samme artikkel er forresten op
gitt formlene for nøiaktig beregning av luftlednin
gers jordslutningsstrøm.
I ovenstående er ikke behandlet de amerikanske2 )
heskyttelsesapparater og glimmbeskyttelsen. Efter
Gabor og Binder er disse imidlertid ikke så effektive
som de europeiske avledere med dempemotstander.
Jeg har god erfaring med ovennevnte tall ved
beregning av et netts jordslutningsstrøm og dermed
bestemmelsen av jordslutningsspolens størrelse.
Regner man med disse tall behøver man ikke å ta
hensyn til transformatorenes kapasitet2 ), idet tallene
er rikelige nok.
Heller ikke er den direkte jording av nullpunk
tene i store nett behandlet.
Jeg har ikke gjort noen hemerkning til forkob
lingsmotstanden1) for oljebrytere. Det er vel ikke helt
avgjort ennu at den skal sløifes helt. Bra vilde det
jo være, om vi kunde sløife den. Den har mistet
meget av sin berettigelse efter at våre transforma
torer gjøres med mindre metning samt på grunn av
at våre anlegg nu er betydelig bedre isolert enn tid
ligere.
Angående anvendelse av Sparetransformatorer
eller lignende for sammenkobling av nett, så er dette
mulig når reguleringen ikke er for stor, man må
kun sørge for, at jordslutningsspoler blir anbragt for
begge nett samt for at sparetransformatoren får en
trekantvikling. Se forøvrig herom V.D.E., side 109,
1927, og Årlifoss kraftanlegg, E.T.T. 1929, side 79. Videre klarhet i dette vil vel Norinder skaffe oss
ved sine målinger i Sverige med katodeoscillogra
fen.2) «
VI. Beskyttelse mot atmosfæriske overspenninger.
Beskyttelse av luftledninger.
Han vil vel også skaffe oss mere klarhet om jord
linens nytte. Efter hans foreløbige målinger ser
det ikke ut til, at den kan gjøre noen større nytte.
Amerikanerne3 ) derimot tillegger jordlinen stor he
tydning og der er gjort direkte prøver for å fastslå
dette. Se herom «Isolation der Leitung im Verhältnis
zur Isolation der Transformatoren und Apparate».
Elektricitetswirtschaft nr. 480, s. 179.
Prof. Petersen advarer mot avledere, f. eks. horn
lynavledere, opsatt i det fri.
I Norge er enkelte steder opsatt hornlynavledere
med oljemotstander i det fri. Om de har gjort noen
nytte, vet jeg ikke. De har imidlertid vært til
bryderi på grunn av oljemotstanden. Det hadde vært
bedre for de anvendte penger å ha fått høiet isola
sjonsprøven på mastetransformatorene, således at
disse ikke lengere var det svake punkt.
I Tyskland har man ved 100 KV. luftledningene
erfaring for, at de luftledninger som var utrustet
med to jordliner, gikk bedre i lynvær enn de med
kun én. Jeg forstod også prof. Petersen ved hans
besøk her nu, som han satte megep pris på jordlinen
alle steder, hvor der kan optre tordenvær.
Vi burde vel derhen at transformatorviklingene
hadde større isolasjonsholdfasthet enn transforma
torgjennemføringene. Vi er jo ikke lenger redd for
enpolige overslag på isolatorene, når jordslutnings
spole er forhånden.
I tropene må man på grunn av tordenvær ofte ha
flere jordliner, hvilket jeg ved elektrisitetsverkenes
møte fikk bekreftet av ing. Herz (Elektrisitets
verk Soerabaya) fra Jawa. At prof. Petersen
har ret i at luftlinjer som kommer ned fra
større høide og dessuten passerer over elver må ha
jordline, fikk jeg likeledes bekreftet under møtet.
Ing. Lippestad,’ Fredrikshald Lysverker, meddelte
mig nemlig, at Porsnes transformatorstasjon var blitt
betydelig mere driftssikker efter at en 50KV. luft-
Beskyttelse av kraft- og transformatorstasjoner.
Den under disse paragraffer omtalte hornlyn
avleder henvises til anlegg med lav driftsspenning,
5 KV. og denmder.1)
For høiere spenninger kommer i betraktning Bend
mannheskyttelse, hvor dempemotstanden uten van
skelighet kan gis den riktigere størrelse, nemlig
omkring linjens bølgemotstand. En luftlednings
bølgeraotstand ligger omkring 600 ohm.
2) Ved høiskolen i Aachen har Flegler i Rogowskys
høispenningslaboratorium med katodeoscillo
grafen gjort de samme undersøkelser med over
snenningsbeskyttelsesapparater som Gaber og
Sommer, Han er kommet omtrent til samme
resultat som de to andre. Med hensyn til
Westinghouse Autovalve lynavledere er han
imidlertid kommet til det resultat, at den duger
ved anlegg med høi sikkerhetsgrad. Men de
europeiske anlegg arbeider idag ikke med så høi
sikkerhetsgrad, at apparatet uten videre kan
anvendes. Rogowsky mener dog at der muli
gens kan bygges videre på den vei som opfin
deren av Autovalve lynavlederen «Slepian» her
har betrådt. Se forøvrig E. T. Z. 1929/883.
2 ) cos <p, Om forkoblingsmotstande, E.T.T. 1928/
257.
I den schweiziske Yeiledning såvelsom i den
schweiziske «Umfrage» er der gjort opmerksom på
bornlynavlederens mangler ved høiere spenning. I
«die Umfrage» uttaler de fleste verker sig mot an
vendelse av horn.
I V.D.E.s Leitsätze fremholdes også hornlyn
avlederens mangel, nemlig for stor dempningsmot
stand ved høiere spenninger.
Dette fremholder også overdirektør Borgquist i
en artikkel i «Teknisk Tidskrift» 1927, s. 195, samt
at hornlynavlederen blir mere sparsomt anvendt
også ved lavere spenning.
2 ) «Nyare uppfatningar om överspenningarnas
natur», «Teknisk Tidskrift» 1927, side 185.
3 ) cos 9o, Mere om iordingsspørsmålet og overspelt’
ninger, E.T.T. 1928/453,
2 ) Jorstad og Blumer, måling av delkapasitetene i
en transformator, E.T.T. 1928/72 og 117.
!) Se Blumer: «Cdimmbeskyttelse»,E.T.T. 1929, s.107.
296
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
